«Jeg skulle ønske gladhistoriene også kunne kommet fram»

KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Sel kommune, nord i Gudbrandsdalen har 5739 innbyggere. Nav-kontoret holder til i et moderne bygg midt i kommunesenteret Otta, med den gamle skysstasjonen som nærmeste nabo. Arbeidsstokken teller rundt 20 ansatte, det inkluderer flyktningtjenesten, flere regionale stillinger, prosjektstillinger og jobbspesialist.

Fantastisk å få hjelpe

Anne Sletten har 60 prosent stilling som veileder og 40 prosent stilling som fagressurs og beslutter for Nav Innlandet. Som veileder jobber hun med ungdom under 30 år, flyktninger og brukere som trenger mindre bistand. Raskeste vei til jobb er alltid i fokus.

– Vi gjør alt vi kan med vårt apparat for dem vi møter her. Det er det som er så fint med å være Nav-veileder. Det er et privilegium å få hjelpe enkeltpersoner ut i jobb. Det er det som er motivasjonen, sier Sletten entusiastisk.

Veien dit har gått via statsvitenskap, journalistikk og servicestudier. I tillegg er hun Ap-politiker og sitter i kommunestyret i nabokommunen Nord-Fron. Det er en fordel at Nav-ansatte har ulik bakgrunn, mener Sletten, som begynte i Nav i 2007 og på Sel-kontoret i 2009.

{f1}

Å kjenne brukerne

– Er det noen fordeler med å jobbe på et mindre kontor i en liten kommune?

– Ja, som små kjenner vi hverandre godt. Vi jobber tett på kontoret, men har også god kunnskap om arbeidsmarkedet, om arbeidsgivere og arbeidsplassene i lokalområdet. Vi kjenner samarbeidspartnerne våre enten det gjelder lege, psykisk helsearbeid, tiltaksleverandører, karrieresentre eller utdanningsinstitusjoner. Det styrker våre muligheter til å være tett på den enkelte og hjelpe dem ut i arbeid.

Hun mener nedsiden er at mindre kommuner har færre og kanskje små arbeidsgivere, som gjør tilgangen på jobber mindre enn i større byer. Men å kjenne dem som trenger hjelp er vel også krevende når avgjørelser skal tas?

– Det er på godt og vondt. Vi må være den profesjonelle veileder i alt vi gjør. Det er likt enten vi jobber på en stor eller en liten plass. Men er du veileder på et stort Nav-kontor i byen møter du ikke nødvendigvis brukerne dine på butikken. Det kan vi gjøre.

GLAD I JOBBEN: Anne Sletten er veileder hos Nav Sel. Hun stortrives og føler seg privilegert som har en jobb der hun kan hjelpe folk i arbeid.

Kathrine Geard

En del av jobben

Sletten er opptatt av at de må ha respekt for hvor mye det faktisk koster å komme på et Nav-kontor og be om hjelp fra saksbehandler eller veileder, uavhengig av hvor ansatte jobber hen.

– Men her er du også i en posisjon der du kan møte brukeren i ulike sammenhenger som privatperson. Det må man være seg bevisst, sier hun.

– Er det krevende?

– For min del så kjente jeg nok mer på det i starten, men så blir du vant til at det er en del av yrkesutøvelsen. Rollen krever at du har en respektfull og ydmyk tilnærming til den enkelte fordi det angår oss alle. Det kunne like gjerne vært meg som satt på andre siden av bordet. Det er mange tilfeldigheter.

Ikke bare ris

Nav får mye kritikk både på systemnivå og i enkeltsaker. En gjenganger er brukere som føler seg mistenkeliggjort og dårlig behandlet av forvaltningen. Men bildet er ikke helsvart. I kommentarfeltene er det også mange som roser veiledere for god oppfølging. Sletten innrømmer at de mange negative medieoppslagene gjør noe med dem som jobber i Nav.

– Det er en krevende rolle å være den pålitelige forvalteren av et regelverk til enhver tid, og samtidig være en veileder som skal motivere, reflektere og ha fokus på enkeltmennesket. Vi må sammenstille rollene til det beste for den enkelte. Alle er jo prisgitt det Nav de møter. Derfor er profesjonell og god håndtering av brukerne så viktig. Uansett om du møter meg på Nav Sel eller en veileder på et kjempestort bydelskontor i Oslo så skal du får den samme tjenesten, påpeker hun.

{s1}

Mennesker gjør feil

Veilederen mener veldig mye positivt har skjedd siden Nav ble Nav når det gjelder metodikk, standarder og rutiner som trygger de ansatte i det de gjør, og som ivaretar at folk skal få samme tjeneste uansett hvor de bor.

– Men så er vi også mennesker. Vår måte å være på vil farge oss, slik er det i all yrkesutøvelse. Jeg har forståelse for at enkeltbrukere vil kunne kjenne på at de ikke får det de hadde sett for seg at de skulle få, blir misfornøyde eller opplever seg urettferdig og dårlig behandlet. Det vil vi aldri komme bort fra.

Sletten synes likevel det er trist med saker som er egnet til å svekke omdømmet, for hun er skråsikker på at ingen ansatte i Nav har som intensjon å gjøre noe som fører til det.

– Men vi er mennesker som utfører arbeidsoppgaver og da kan feil skje. Jeg skulle ønske gladhistoriene også kunne kommet fram. Derfor er jeg glad for muligheten til å si litt om hvor stor pris vi setter på å kunne hjelpe folk. Det er det vi er her for. Jeg synes vi er gode og får til mye bra.

Alle typer saker

Små lokalsamfunn er ikke så annerledes enn større. Nav Sel jobber med en mangslungen portefølje og tar seg av alt fra arbeidssøkere som trenger minimal hjelp til dem som trenger mange års tett oppfølging og koordinerte tjenester, gjerne i kombinasjon med medisinsk oppfølging og arbeidsrettet aktivitet. De møter også hele spekteret av sosiale problemer, om enn i mindre skala.

– Jeg er supertakknemlig for all digitalisering og standardisering som vi har fått. Det er verktøy som hjelper meg. Men vi kommer ikke bort fra at jeg må være en god veileder i møte med enkeltbruker.

BALANSEGANG: – Det er en krevende rolle å være den pålitelige forvalteren av et regelverk til enhver tid, og samtidig være en veileder som skal motivere, reflektere og ha fokus på enkeltmennesket.

Kathrine Geard

Chattedialog

Så langt det går møter veilederne i Nav Sel brukere fysisk. Pandemihverdagen, med oppfølging hjemmefra, har åpnet noen mye muligheter.

– Vi har mye mer dialog enn før fordi da skjedde det mest når vi møttes fysisk. Nå har vi chatten gående ved behov. Framover gjelder det å finne en god kombinasjon tenker jeg.

I øyeblikket har Sletten i sin reduserte veilederstilling cirka 30 brukere i porteføljen. Hva som er passe antall er umulig å si, mener hun. Det kommer an på om brukerne hun møter trenger tett bistand eller klarer det meste selv.

– Er bemanningen slik at dere har mulighet til følge opp så tett som ønsket?

– Vi er sårbare. Det står ikke masse vikarer klare ved fravær. Det er ingen buffer. Det som er leit når vi mangler folk er at det går utover brukeren. Men vi får ikke gjort noe med det. Vi har den bemanningen vi har, sier Sletten.

Har trua på Nav

Hun tror det er lett å tenke at med flere folk ville de fått flere brukere i jobb.

– Men det er ikke sikkert det er slik. Kanskje handler det like mye om hvordan vi innretter systemet og hva vi prioriterer.

– Er det noe den nye regjeringen bør gjøre med Nav femten år etter reformen?

– Jeg har trua på Nav, og trua på grunnlaget for Nav-reformen. Jeg tror det er lurt å møte mennesket helhetlig. For femten år siden gikk du på trygdekontoret, arbeidskontoret eller sosialkontoret, ingenting var skrudd sammen. Fortsatt er en del oppdelt på de store kontorene, og vi har fortsatt en vei gå for å bli ett Nav, sier Sletten.

LIKER IDEEN: – Jeg har trua på Nav, og trua på grunnlaget for Nav-reformen. Jeg tror det er lurt å møte mennesket helhetlig.

Kathrine Geard

Komplisert lovverk

Hun kan dessuten tenke seg et smidigere lovverk.

– Vi har veldig mange lovverk å forvalte, og mange stønader og ytelser som følge av ulike lovverk. Det kan være et forvirrende system for oss som jobber i Nav, og da er det i hvert fall forvirrende for brukerne, samarbeidspartnerne og alle som har en relasjon til Nav.

Men hun har tro på det kan bli et enda mer helhetlig system i framtida og mener det er riktig å beholde tanken om én dør inn.

– Vi må holde fast på det og på hvordan vi best mulig skal møte enkeltmennesker og hjelpe dem slik at de kan nå måla sine.