Jonas (20) må sitte bak gitter i bilen og bor innelåst i kjelleren. Nå skal han få et bedre liv

Jonas regnes som farlig, og lever innelåst i en egen kjellerleilighet, fraktes bak et gitter i bil, og overvåkes døgnet rundt. En ny metode gjør at han får levd litt mer.

Bak gitter: Bilturer er noe av det Jonas liker aller best, ifølge de ansatte. Fagbladet har vært sammen med 20-åringen og de som jobber med ham over to dager.

Vigdis Alver Vigdis Alver

Publisert 13.10.2023 - 10:56 Sist oppdatert 17.10.2023 - 09:58

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Jonas er ikke 20-åringens egentlige navn. Kjellerleilighet han bor i ligger i en kommunal Boa, bo- og aktivitetstilbud, i et boligstrøk utenfor Trondheim sentrum. Fagbladet har fulgt livet hans sammen med de ansatte på jobb over to dager.

Han er autist og psykisk utviklingshemmet.

Han har et tvangsvedtak med innlåsing på grunn av utfordrende atferd som kan føre til vold. Han har også epilepsi. Et anfall kan øke utageringen. Dette opplyser avdelingsleder Runar Karlsen.

Vi møter ham i boligen der han er på jobb, og Jonas bor.

Jonas har ikke verbal kommunikasjon, han uttrykker seg med tegn, mimikk og lyder.

Når de ansatte ikke er sammen med ham ute eller i leiligheten, sitter de på vaktrommet der de kan se inn til ham via vinduet i gangen. Ellers følges Jonas på en monitor ved hjelp av kameraer i leiligheten.

Kommunikasjon: Jonas (20) har ikke språk, men kommuniserer med tegn, mimikk og lyder. Her har han og hjelpepleier Tina Sæternes god kontakt gjennom ruta til leiligheten.

God kontakt: Jonas og miljøterapeut Arve Svorkmo og hjelpepleier Tina Sæternes kommuniserer bra slik Jonas kan det.

Aktivitet: De ansatte aktiviserer Jonas i hverdagen hans, og er mye ute på tur. Her kaster de ball før avreise.

Varm lunsj: Brødskiver stekes i stekepanna, en del av Jonas' lunsj denne dagen. Ofte hjelper Jonas til med matlagingen, men ikke i dag.

Servert: Etter maten gir Jonas tommel opp for en biltur. Det er han som styrer dagen sin, sier de ansatte.

Titter inn: Jonas er inne i stua, bak låst dør. Hjelpepleier Tina Sæternes smiler til ham gjennom vinduet, det er lunsjtid.

Ruta i gangen er av tykt pleksiglass.

Hjelpepleier Tina Sæternæs legger håndflatene inntil.

I leiligheten på den andre siden møter Jonas’ hender hennes.

Hun tar en finger til sin nese.

Han fører egen finger til sin.

Hun legger hånda på hodet.

Han vet hva han skal gjøre.

Jonas har spist lunsj alene bak låst dør i stua.

Brødskiver stekt i stekepanna med olje.

Han liker det slik, forklarer Tina.

Litt salat og knekkebrød med makrell i tomat.

Ofte er han med på matlagingen, men ikke i dag.

Når han har spist gir han tommel opp for biltur.

Biltur: Jonas sitter midt i varebilen på et ensomt sete, det er gitter foran og bak ham. De ansatte tar ham med mye ut av leiligheten.

Han har heldøgns omsorg med tilsyn 24 timer i døgnet.

De ansatte er alltid to når de jobber med Jonas. En av dem er alltid en mann. Jonas veier over 100 kilo og 1,85 høy.

I 2022 ble boligen Jonas bor i pilotbolig for et nytt verdi- og metodebasert rammeverk, Positiv atferdstøtte (PAS).

Er du innelåst hele tiden, er det det du blir god på

Runar Karlsen

Trondheim kommune er nå i ferd med å innføre PAS i alle kommunens Boa-er. Også andre steder rundt i landet innfører denne måten å jobbe med mennesker på, mens andre kommuner er godt i gang.

Kort fortalt dreier PAS seg om å øke brukerens livskvalitet ved å gjøre ting brukeren vil, mestrer og har lyst til gjennom dagen.

Grunnmuren i PAS

Disse fire punktene er fundamentet for livskvaliteten man søker å oppnå for brukeren med i Positiv atferdsstøtte.

1. Bygge relasjon: Til bruker, eksempelvis ved traumefokus og ved trygghet, relasjon og emosjonsregulering. Etablere oversiktlig, ryddig og stressreduserende samarbeidsklima.

2. Samarbeid nøkkelpersoner: Bruker, med familie og nærpersoner. Partnerskap og relasjon til familie, tjenesteytere og andre profesjonelle instanser.

3. Hva er viktig for deg? Støttende praksis når det gjelder kartlegging og innføring av ønsker. Hva er meningsfull livskvalitet?

4. Fravær av krenkende og restriktiv praksis: Anerkjenn at det primært handler om læringsvansker og sosiale forståelsesvansker. Ha fokus på tillitsskapende intervensjoner der læring av nye ferdigheter er viktigst.

(kilde: Trondheim kommune/Runar Karlsen)

Grunnmuren i PAS

Disse fire punktene er fundamentet for livskvaliteten man søker å oppnå for brukeren med i Positiv atferdsstøtte.

1. Bygge relasjon: Til bruker, eksempelvis ved traumefokus og ved trygghet, relasjon og emosjonsregulering. Etablere oversiktlig, ryddig og stressreduserende samarbeidsklima.

2. Samarbeid nøkkelpersoner: Bruker, med familie og nærpersoner. Partnerskap og relasjon til familie, tjenesteytere og andre profesjonelle instanser.

3. Hva er viktig for deg? Støttende praksis når det gjelder kartlegging og innføring av ønsker. Hva er meningsfull livskvalitet?

(kilde: Trondheim kommune/Runar Karlsen)

– Denne måten å jobbe på skal blant annet hindre utfordrende atferd og dermed føre til mindre tvang mot brukere, forklarer avdelingsleder Karlsen.

– Er du innelåst hele tiden, er det det du blir god på. Livskvalitet blir enda viktigere når du lever med et tvangsvedtak.

Går bedre: – Det kan nå gå måneder mellom situasjoner hvor personalet må skadeavverge for å hindre vesentlig fare etter kapittel 9 i lov om pasientrettigheter, sier avdelingsleder Runar Karlsen. Han har stor tro på Positiv atferdsstøtte (PAS).

Har høy risikovurdering

Før Jonas kom hit i 2022, bodde han i en ungdomsbolig.

– Der hadde flere ansatte sluttet på grunn av hans utagerende atferd og vold. Den psykiske belastningen ble stor for flere. Han ble regnet som en av dem med størst skadepotensialet og høy risikovurdering da han ble overført til oss, opplyser Karlsen.

Der Jonas bor nå, melder de ansatte om at Jonas så langt har blitt roligere. Det har blitt mindre utagering, og dermed mindre fysisk tvang tilbake.

– Det kan nå gå måneder mellom situasjoner hvor personalet må skadeavverge for å hindre vesentlig fare etter kapittel 9 i lov om pasientrettigheter.

20-åringen har ikke kontakt med de andre beboere i boligen.

Dette er tvang

Tvangsbruk er regulert i flere lover, blant annet pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven og psykisk helsevernloven.

Kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven tar for seg rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning.

Formålet er å hindre at tjenestemottaker utsetter seg selv, andre eller gjenstander for vesentlig skade og å begrense bruk av tvang og makt.

"Som tvang og makt regnes tiltak som tjenestemottakeren motsetter seg, eller som er så inngripende at de uavhengig av motstand må regnes som tvang eller makt.", heter det på statsforvalteren.no.

Kommunen har plikt til å tilrettelegge for minst mulig bruk av tvang, og må blant annet ha prøvd andre løsninger før tvang eller makt brukes. All bruk i helse- og omsorgstjenesten skal skriftliggjøres/journalføres.

(kilde: statsforvalteren.no/lovdata.no)

Dette er tvang

Tvangsbruk er regulert i flere lover, blant annet pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven og psykisk helsevernloven.

Kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven tar for seg rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning.

Formålet er å hindre at tjenestemottaker utsetter seg selv, andre eller gjenstander for vesentlig skade og å begrense bruk av tvang og makt.

"Som tvang og makt regnes tiltak som tjenestemottakeren motsetter seg, eller som er så inngripende at de uavhengig av motstand må regnes som tvang eller makt.", heter det på statsforvalteren.no.

(kilde: statsforvalteren.no/lovdata.no)

På vei: Jonas vet godt hvor kiosken på campingplassen er, han går med raske steg. Når de ansatte holder avstand til ham er det fordi han trenger å være litt for seg selv, forteller avdelingsleder Karlsen.

Tilbaketur: Snart i bilen igjen med innkjøpt ostepop. Assistent Rune Roth følger etter i det raske tempoet.

Hjemme: De ansatte synes at Jonas så langt har blitt roligere enn det han var før. Det har blitt mindre utagering, og dermed mindre fysisk tvang tilbake, sier de.

Det er et tett gjerde mot nabotomta, og vinduene til Jonas er blendet.

Nå låses han inn i den røde varebilen ved boligen.

Setet hans står alene bak skyvedøra. Den kan ikke åpnes fra innsiden.

Han ser veien gjennom det svartrutede gitteret foran seg, eller gjennom de sota rutene.

Hjelpepleier Sæternes sitter foran ved siden av assistent Rune Roth, dagens sjåfør.

Det pleier å være ham eller miljøterapeut Arve Svorkmo.

De ansatte vet at kjøreturer er noe av det Jonas liker aller best.

Sola kunne ikke varmet mer en høstdag.

Campingplassen er en 18 minutters biltur unna.

Trondheimsfjorden blinker bak tomme campingvogner.

Jonas har tatt hetta godt over hodet.

Han vet hvor han skal. Kiosken er åpen selv om det er høst.

Han smiler, velger seg en pose ostepop.

High five i døra på vei ut.

Lukta av knasende ost, salt og fett fyller bilen på tilbaketuren.

Pause: Han spiser opp det han har kjøpt på vei tilbake til boligen. Jonas liker det slik. De ansatte forteller at de på kjøreturer kan ha med kaffe og kjeks som spises ute, men ikke på denne turen.

– Dette er ikke et fengsel. Men det er tragisk. Det er inngripende når vi må låse inn folk, alvoret i det. Det er hjerteskjærende, mener hjelpepleier Sæternes.

Hun tar en pause ved en sittegruppe på utetomta til boligen.

Å jobbe med psykisk utviklingshemmede har vært hjertebarnet hennes siden hun var nyutdannet. Hun har også mye erfaringer med å jobbe med autister. Men hun hadde ikke erfaring med utfordrende atferd som kan føre til vold fra før.

Jonas representerte alt dette.

Og alt på jobben ble annerledes da hun møtte ham.

Følger med: Når de ansatte ikke er sammen med Jonas følger de med via en monitor ved hjelp av kameraer i leiligheten, slik miljøterapeut Arve Svorkmo gjør her . Hjelpepleier Tina Sæternes lager kaffe - Jonas sover.

Hvert øyeblikk har sitt potensiale. Jeg lærer å lese ham og forstå

Tina Sæternes

Hun er fortsatt på opplæring – både i Jonas og i bruk av PAS.

– Han kom hit med en utfordrende atferd, og jeg tenkte at dette er ikke noe for meg å jobbe med, husker Sæternes.

Men det ble slik likevel.

– Vi ser framgang

Hun fikk beskjed om å ha på seg lue når hun var i nærheten av ham, for å skåne mot lugging.

Hun trenger ikke bruke den.

– Enkelte dager kan han gå i lås, og det er bare trist. Men vi prøver å snu det med å følge hans vilje og det han liker. Vi ser at han har godt utbytte av denne arbeidsformen. Vi ser framgang, mener Sæternes.

Hun sier de også får satt ting i perspektiv ved å gjøre ting fra hans vinkel.

– Hvert øyeblikk har sitt potensial. Jeg lærer å lese ham og forstå. Han skal få ta sine egne valg, det synes jeg er viktig. Det er fint å få være med på å gi ham en meningsfull hverdag i stedet for å bare hjelpe med stell og det praktiske.

Ned til Jonas: 20-åringen bor i kjelleren. Han har ikke kontakt med boligens øvrige beboere. Her er assistent Rune Roth på vei ned til ham.

Ned kjellertrappa til leiligheten.

Bak pleksiglasset og låste dører.

En burgunder skinnsofa. Et gult sofabord. Et trebord. En kjøkkenstol i hvitt. En kontorstol med mønstret trekk. Hyller under TV-en.

TV-en er innebygd bak pleksiglass, den også.

YouTube hyler ut musikkvideoer.

En madrass ligger på gulvet på soverommet.

Jonas har lagt dyna pent over den, slik han alltid gjør.

Senga knuste han for en tid siden.

Skoene og støvlene hans langs veggen i gangen står i et fast mønster slik han vil ha det.

Badet har servant og toalett i børstet stål. Det kan ikke knuses.

Han har dusjet dagens tredje dusj.

Det er slik han liker å ramme inn dagen, sier de ansatte.

Han elsker å dusje. Det hender de skrur av vannet om natta for at han ikke skal dusje da. Tvangsvedtaket åpner for det.

Nå har Jonas hentet den røde plastkurven fra en av hyllene.

Han stabler Duplo-Lego og legger magnetfigurer foran seg.

Stua: Til venstre er det et vindu av plexiglass der de ansatte kan titte inn i stua til Jonas. I gangen der ligger også vaktrommet.

Det er overleveringsmøte i boligen med dagskiftet og kveldsskiftet. Avdelingsleder Karlsen leder det med PAS-foiler på PC-skjermen. På veggen henger verdiene de skal jobbe etter: «Hvert øyeblikk har sitt potensiale». «Lite og ofte». «Gradert hjelp og støtte». «Maksimering av valg og kontroll».

Alle dagens gjøremål med brukerne måles opp mot kjerneverdiene.

Alle de ansatte er under opplæring i det nye rammeverket. Karlsen er underviseren. Han er utlært fra kommunen og har tatt videreutdanning som omhandler PAS.

Han trykker fram grønne og røde tomler.

Det som får en grønn tommel opp, er såkalt proaktiv tilnærming på utfordrende atferd med positiv samhandling med flyt, lav belastning både på person og ansatt, tilby og tilføre og fokus på ønsket atferd.

En rød tommel ned betyr utfordrende atferd som indikerer det motsatte.

Øker livskvaliteten, minsker tvangen

Livskvalitet er kjernen i PAS. Studiene som har målt dette, viser god effekt.

– Studiene har også vist at tvang og makt blir betydelig redusert med bruk av Positiv atferdsstøtte, sier førstelektor Ulf Berge ved høyskolen VID.

Berge som jobber ved Fakultet for helsevitenskap er ansvarlig for en videreutdanning i Positiv atferdsstøtte (PAS). Og han kurser fagfolk fra hele landet i dette verktøyet.

Berge sier at man i Boa (bo- og aktivitetstilbud) som bruker denne metodikken har sett at utageringen nesten har blitt borte, mens i boliger det de fortsetter som før skjer det ikke endringer. Og det er mer bruk av tvang.

– Tvang kan synes å være effektivt fordi virker fort, men det er også uetisk, uverdig, unødvendig og det ødelegger relasjoner mer enn det bygger, mener førstelektoren ved VID.

Artikkelen «Hva viser forskning om hvilken effekt positiv atferdsstøtte har på livskvalitet og utfordrende atferd?», publisert på Stiftelsen SOR nettsider i 2020, gjennomgår relevante rapporter om rammeverket PAS. Disse er blant annet hentet fra de medisinske databasene PubMed og Cinahl. Artikkelforfatterne konkluderer blant annet med at:

• PAS virker for å redusere utfordrende atferd.

• Ved hjelp av PAS kan man oppnå reduksjon i både frekvens og alvorlighetsgrad av utfordrende atferd og øke håndterbarheten.

• PAS kan bidra til økning i positiv atferd, forbedret livskvalitet og økt deltakelse i samfunnet.

• PAS er effektiv for alle former for utfordrende atferd, på tvers av alder og grad av funksjonsnedsettelse.

Vanskelig å måle

Førstelektor Berge sier at det finnes få studier om PAS og livskvalitet og forklarer det med at livskvalitet er vanskelig å måle: Det er så mange variabler.

– Det er et komplekst begrep å definere da det både rommer våre egne opplevelser om livet og hva vi ønsker oss, men også hva som er våre ytre objektive livsbetingelser. Utfordringen er hvordan vi kan muliggjøre det gode liv for den andre.

– Det er ofte vanskelig å få til endring for dem som lever med tvangsvedtak og som kan ha en voldelig atferd. Når folk har det vanskelig, kan det ha sammenheng med omgivelser som kanskje ikke er gunstige for dem.

– Noen ganger har jeg lyst å si til fagfolk som jobber med folk som med atferd som utfordrer omgivelsene at det er de selv er en del av atferdsproblemet, understreker førstelektoren.

– Vi må skape omgivelser folk ønsker å være i, og ikke omgivelser noen ikke vil være i. Dette er sentralt i PAS. Slik blir det også mindre utagering og dermed mindre tvang, sier Berge.

«Hvorfor?»

Personens livskvalitet er det viktigste i PAS. Å skape meningsfulle relasjoner, gode aktiviteter og andre livsforbedrende tiltak. Atferd som utfordrer blir noe sekundært.

– Hvorfor lugger Kari? Hvorfor stikker Per av? PAS opptatt av hvem er personen bak handlingene, hva er styrkene deres og hva liker det? Så kan livskvalitet og rammer bygges rundt det. Det er ingen quick-fix. Det er et rammeverk for å jobbe best mulig med brukeren. Det gode ting er att sammen, helheten, sier Berge.

PAS ble først brukt ovenfor psykisk utviklingshemmende. Når Berge holder kurs nå, deltar fagfolk fra flere sektorer.

Øker livskvaliteten, minsker tvangen

Livskvalitet er kjernen i PAS. Studiene som har målt dette, viser god effekt.

– Studiene har også vist at tvang og makt blir betydelig redusert med bruk av Positiv atferdsstøtte, sier førstelektor Ulf Berge ved høyskolen VID.

Berge som jobber ved Fakultet for helsevitenskap er ansvarlig for en videreutdanning i Positiv atferdsstøtte (PAS). Og han kurser fagfolk fra hele landet i dette verktøyet.

– Tvang kan synes å være effektivt fordi virker fort, men det er også uetisk, uverdig, unødvendig og det ødelegger relasjoner mer enn det bygger, mener førstelektoren ved VID.

• PAS virker for å redusere utfordrende atferd.

• Ved hjelp av PAS kan man oppnå reduksjon i både frekvens og alvorlighetsgrad av utfordrende atferd og øke håndterbarheten.

• PAS kan bidra til økning i positiv atferd, forbedret livskvalitet og økt deltakelse i samfunnet.

• PAS er effektiv for alle former for utfordrende atferd, på tvers av alder og grad av funksjonsnedsettelse.

Vanskelig å måle

Førstelektor Berge sier at det finnes få studier om PAS og livskvalitet og forklarer det med at livskvalitet er vanskelig å måle: Det er så mange variabler.

– Noen ganger har jeg lyst å si til fagfolk som jobber med folk som med atferd som utfordrer omgivelsene at det er de selv er en del av atferdsproblemet, understreker førstelektoren.

– Vi må skape omgivelser folk ønsker å være i, og ikke omgivelser noen ikke vil være i. Dette er sentralt i PAS. Slik blir det også mindre utagering og dermed mindre tvang, sier Berge.

«Hvorfor?»

Personens livskvalitet er det viktigste i PAS. Å skape meningsfulle relasjoner, gode aktiviteter og andre livsforbedrende tiltak. Atferd som utfordrer blir noe sekundært.

PAS ble først brukt ovenfor psykisk utviklingshemmende. Når Berge holder kurs nå, deltar fagfolk fra flere sektorer.

Gjennom kikkhullet: Jonas rer pen opp hver dag på madrassen på soverommet. Senga ble knust for en stund siden.

Det har så langt vært en god dag i boligen.

– PAS er som å plante et frø. Vi planter livskvalitet for brukeren, som trær, mener Karlsen.

Avdelingslederen trekker også fram de ansattes situasjon, og mener den er bedret etter PAS: I september 2022 var sykemeldingsprosenten blant de ansatte i boligen 21,07 prosent i boligen. Et år etter viser statistikken 6,84 prosent sykemeldinger.

Det er han som bestemmer hva vi gjør

Rune Roth

– Er vi rolige, blir han det også

Jonas tar godt gripetak.

Sammen med miljøterapeut Arve Svorkmo løfter han det gamle skapet ut av bilen på fyllinga og kaster det.

Også kjøreturen tilbake tar ti minutter.

I en butikk kjøpes lønna for arbeidet: Lakrisis, wienerbrød og vørterøl.

Etterpå vil Jonas sove.

Pleierne lager seg kaffe på vaktrommet i etasjen over.

På monitoren ser de ham.

Han ligger tett inntullet i dyna på sofaen.

Han sover så lenge at de ansatte lurer på om han har feber.

Plutselig vinker han gjennom ruta.

Han kler av seg alt i stua og vil dusje.

Først legger han klærne fra seg på hylla ved døra.

På fyllinga: De ansatte gjør aktiviteter og forefallende arbeid sammen med Jonas. Han er sterk og hjelper gjerne til, slik som her på fyllinga.

Hjelpepleier Sæternes mener hennes trygghet i jobben med Jonas er der mye takket være assistent Roth og miljøterapeut Svorkmo. For i boligen der Jonas bodde før, jobbet også de. Etter at Jonas flyttet, ble de bedt om å bli med til den nye boligen. De kjente ham best.

– Er vi rolige og behersket blir han det også. Er vi skeptiske og urolige får vi det tilbake, sier Roth.

Ikke for mye press og for mange ting som skal gjøres, er viktige stikkord.

– Dette er ingen A4-jobb. Det er han som bestemmer hva vi gjør. Egentlig har vi fulgt mange av prinsippene hele tiden, men med PAS er det satt opp i en rekkefølge og orden, mener Roth.

Etter jobben: Jonas velger det han skal ha i butikken etter å ha hjulpet til med et skap på fyllinga.

Sjekker: Etter sjauejobben og kjøreturen er Jonas sliten og vil hvile på sofaen. Han sover så lenge at de ansatte lurer på om han har feber, men han er bare trøtt.

Plass til to: Hjelpepleier Sæternes på vaktrommet rett utenfor leiligheten. Det er alltid to på jobb sammen med Jonas.

Kontakt: Hun kan vinke inn til Jonas i stua fra gangen utenfor. Jonas gir beskjed når han vil ha alenetid.

Musikk: Jonas liker musikk og TV'n står som regel på i leiligheten hans.

Svorkmo sier:

– Vi tar ham med mye ut, men ser alltid an dagsformen for hva vi gjør. Det lykkelige liv er at vi kjenner ham og vet hva han liker.

Hvorfor han var mer utagerende før enn nå har de ikke et enkelt svar på. En epilepsi som er bedre medisinert, kan være et svar. PAS kan være en stor del av forklaringen, mener de.

– De er virkningsfullt å jobbe med ham slik vi gjør nå, men denne metoden er ikke revolusjonerende. Jeg kjenner igjen biter fra andre metoder inn i PAS, sier Svorkmo som har lang erfaring fra ulike institusjoner og boliger.

Han kan veiledes. Han kan lære seg noe nytt

Arve Svorkmo

Han sier om Jonas at han leser folk rundt seg som en bok etter kort tid, og at han skjønner mye språk selv om han ikke snakker selv.

– Det dreier seg om å få til positive hverdager. Har han en dårlig dag, må vi lete etter årsaken.

Alle tre skryter av Jonas’ foreldre. De følger opp sønnen og henter ham hjem. De har god kontakt med de ansatte.

Gladere: Moren til Jonas beskriver en sønn som har det bedre enn før. Hun merker at han trives med de ansatte og at han er trygg. Her er han sammen med miljøterapeut Arve Svorkmo og hjelpepleier Tina Sæternes ute på en av mange turer.

Framtidsdrømmer

Jonas hverdager fylles med turer og aktiviteter med de som jobber med ham.

De har søkt kommunen om et dagtilbud.

Håpet er at han skal kunne jobbe med å kjøre ut post i området sammen med de ansatte.

– Han kan veiledes. Han kan lære seg noe nytt. Han kan gjøre ting som er samfunnsnyttige, mener Svorkmo.

Miljøterapeuten sier Jonas kan ta tak i de ansatte, slik det er nå. Han mener ikke noe vondt. Han er bare redd, forteller miljøterapeuten.

– Men vi kan ikke slippe ham ut alene. Han løper fort og hvis han støter på noe som hindrer ham på en måte kan det svartne. Han kan ødelegge folk for livet.

De ansatte har også en annen drøm for 20-åringen. En bolig i et hus på landet uten naboer med en stor tomt med høye gjerder rundt.

Da kunne Jonas hatt en egen utgang til hagen, og gått ut i den når han hadde lyst.

To hender holder hverandre.

Jonas og miljøterapeut Svorkmo går innover mot skogsområdet.

Hjelpepleier Sæternes følger etter.

En benk står under noen bjørketrær.

Ingen setter seg ned.

Jonas snur. Han vil bare tilbake til bilen.

Bilmotoren durer jevnt de drøye 16 kilometerne til boligen.

Hjelpepleier Sæternes snur seg mot gitteret som skiller Jonas fra forsetene.

Tommel opp tilbake.