Jonas (20) må sitte bak gitter i bilen og bor innelåst i kjelleren. Nå skal han få et bedre liv

Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

Jonas er ikke 20-åringens egentlige navn. Kjellerleilighet han bor i ligger i en kommunal Boa, bo- og aktivitetstilbud, i et boligstrøk utenfor Trondheim sentrum. Fagbladet har fulgt livet hans sammen med de ansatte på jobb over to dager. 

Han er autist og psykisk utviklingshemmet.

Han har et tvangsvedtak med innlåsing på grunn av utfordrende atferd som kan føre til vold. Han har også epilepsi. Et anfall kan øke utageringen. Dette opplyser avdelingsleder Runar Karlsen. 

Vi møter ham i boligen der han er på jobb, og Jonas bor. 

Jonas har ikke verbal kommunikasjon, han uttrykker seg med tegn, mimikk og lyder. 

Når de ansatte ikke er sammen med ham ute eller i leiligheten, sitter de på vaktrommet der de kan se inn til ham via vinduet i gangen. Ellers følges Jonas på en monitor ved hjelp av kameraer i leiligheten. 

Ruta i gangen er av tykt pleksiglass. 

Hjelpepleier Tina Sæternæs legger håndflatene inntil.

I leiligheten på den andre siden møter Jonas’ hender hennes. 

Hun tar en finger til sin nese. 

Han fører egen finger til sin.

Hun legger hånda på hodet. 

Han vet hva han skal gjøre.  

Jonas har spist lunsj alene bak låst dør i stua. 

Brødskiver stekt i stekepanna med olje. 

Han liker det slik, forklarer Tina. 

Litt salat og knekkebrød med makrell i tomat. 

Ofte er han med på matlagingen, men ikke i dag. 

Når han har spist gir han tommel opp for biltur. 

Biltur: Jonas sitter midt i varebilen på et ensomt sete, det er gitter foran og bak ham. De ansatte tar ham med mye ut av leiligheten.

Ole Martin Wold

Han har heldøgns omsorg med tilsyn 24 timer i døgnet.  

De ansatte er alltid to når de jobber med Jonas. En av dem er alltid en mann. Jonas veier over 100 kilo og 1,85 høy. 

I 2022 ble boligen Jonas bor i pilotbolig for et nytt verdi- og metodebasert rammeverk, Positiv atferdstøtte (PAS). 

{s1}

Trondheim kommune er nå i ferd med å innføre PAS i alle kommunens Boa-er. Også andre steder rundt i landet innfører denne måten å jobbe med mennesker på, mens andre kommuner er godt i gang.   

Kort fortalt dreier PAS seg om å øke brukerens livskvalitet ved å gjøre ting brukeren vil, mestrer og har lyst til gjennom dagen. 

{f1}

– Denne måten å jobbe på skal blant annet hindre utfordrende atferd og dermed føre til mindre tvang mot brukere, forklarer avdelingsleder Karlsen.  

– Er du innelåst hele tiden, er det det du blir god på. Livskvalitet blir enda viktigere når du lever med et tvangsvedtak. 

Går bedre: – Det kan nå gå måneder mellom situasjoner hvor personalet må skadeavverge for å hindre vesentlig fare etter kapittel 9 i lov om pasientrettigheter, sier avdelingsleder Runar Karlsen. Han har stor tro på Positiv atferdsstøtte (PAS).

Ole Martin Wold

Har høy risikovurdering

Før Jonas kom hit i 2022, bodde han i en ungdomsbolig. 

– Der hadde flere ansatte sluttet på grunn av hans utagerende atferd og vold. Den psykiske belastningen ble stor for flere. Han ble regnet som en av dem med størst skadepotensialet og høy risikovurdering da han ble overført til oss, opplyser Karlsen. 

Der Jonas bor nå, melder de ansatte om at Jonas så langt har blitt roligere. Det har blitt mindre utagering, og dermed mindre fysisk tvang tilbake. 

– Det kan nå gå måneder mellom situasjoner hvor personalet må skadeavverge for å hindre vesentlig fare etter kapittel 9 i lov om pasientrettigheter.

20-åringen har ikke kontakt med de andre beboere i boligen.  

{f2}

Det er et tett gjerde mot nabotomta, og vinduene til Jonas er blendet.

Nå låses han inn i den røde varebilen ved boligen.

Setet hans står alene bak skyvedøra. Den kan ikke åpnes fra innsiden.  

Han ser veien gjennom det svartrutede gitteret foran seg, eller gjennom de sota rutene.

Hjelpepleier Sæternes sitter foran ved siden av assistent Rune Roth, dagens sjåfør. 

Det pleier å være ham eller miljøterapeut Arve Svorkmo.

De ansatte vet at kjøreturer er noe av det Jonas liker aller best. 

Sola kunne ikke varmet mer en høstdag.

Campingplassen er en 18 minutters biltur unna. 

Trondheimsfjorden blinker bak tomme campingvogner.

Jonas har tatt hetta godt over hodet. 

Han vet hvor han skal. Kiosken er åpen selv om det er høst. 

Han smiler, velger seg en pose ostepop.  

High five i døra på vei ut. 

Lukta av knasende ost, salt og fett fyller bilen på tilbaketuren. 

Pause: Han spiser opp det han har kjøpt på vei tilbake til boligen. Jonas liker det slik. De ansatte forteller at de på kjøreturer kan ha med kaffe og kjeks som spises ute, men ikke på denne turen.

Ole Martin Wold

– Dette er ikke et fengsel. Men det er tragisk. Det er inngripende når vi må låse inn folk, alvoret i det. Det er hjerteskjærende, mener hjelpepleier Sæternes.

Hun tar en pause ved en sittegruppe på utetomta til boligen.  

Å jobbe med psykisk utviklingshemmede har vært hjertebarnet hennes siden hun var nyutdannet. Hun har også mye erfaringer med å jobbe med autister. Men hun hadde ikke erfaring med utfordrende atferd som kan føre til vold fra før.   

Jonas representerte alt dette.

Og alt på jobben ble annerledes da hun møtte ham.

Følger med: Når de ansatte ikke er sammen med Jonas følger de med via en monitor ved hjelp av kameraer i leiligheten, slik miljøterapeut Arve Svorkmo gjør her . Hjelpepleier Tina Sæternes lager kaffe - Jonas sover.

Ole Martin Wold

{s2}

Hun er fortsatt på opplæring – både i Jonas og i bruk av PAS. 

– Han kom hit med en utfordrende atferd, og jeg tenkte at dette er ikke noe for meg å jobbe med, husker Sæternes.

Men det ble slik likevel.

– Vi ser framgang

Hun fikk beskjed om å ha på seg lue når hun var i nærheten av ham, for å skåne mot lugging.

Hun trenger ikke bruke den. 

– Enkelte dager kan han gå i lås, og det er bare trist. Men vi prøver å snu det med å følge hans vilje og det han liker. Vi ser at han har godt utbytte av denne arbeidsformen. Vi ser framgang, mener Sæternes.

Hun sier de også får satt ting i perspektiv ved å gjøre ting fra hans vinkel.

– Hvert øyeblikk har sitt potensial. Jeg lærer å lese ham og forstå. Han skal få ta sine egne valg, det synes jeg er viktig. Det er fint å få være med på å gi ham en meningsfull hverdag i stedet for å bare hjelpe med stell og det praktiske.

Ned til Jonas: 20-åringen bor i kjelleren. Han har ikke kontakt med boligens øvrige beboere. Her er assistent Rune Roth på vei ned til ham.

Ole Martin Wold

Ned kjellertrappa til leiligheten. 

Bak pleksiglasset og låste dører. 

En burgunder skinnsofa. Et gult sofabord. Et trebord. En kjøkkenstol i hvitt. En kontorstol med mønstret trekk. Hyller under TV-en.

TV-en er innebygd bak pleksiglass, den også. 

YouTube hyler ut musikkvideoer.

En madrass ligger på gulvet på soverommet.

Jonas har lagt dyna pent over den, slik han alltid gjør. 

Senga knuste han for en tid siden. 

Skoene og støvlene hans langs veggen i gangen står i et fast mønster slik han vil ha det.

Badet har servant og toalett i børstet stål. Det kan ikke knuses. 

Han har dusjet dagens tredje dusj. 

Det er slik han liker å ramme inn dagen, sier de ansatte. 

Han elsker å dusje. Det hender de skrur av vannet om natta for at han ikke skal dusje da. Tvangsvedtaket åpner for det. 

Nå har Jonas hentet den røde plastkurven fra en av hyllene.

Han stabler Duplo-Lego og legger magnetfigurer foran seg.

Stua: Til venstre er det et vindu av plexiglass der de ansatte kan titte inn i stua til Jonas. I gangen der ligger også vaktrommet.

Ole Martin Wold

Det er overleveringsmøte i boligen med dagskiftet og kveldsskiftet. Avdelingsleder Karlsen leder det med PAS-foiler på PC-skjermen. På veggen henger verdiene de skal jobbe etter: «Hvert øyeblikk har sitt potensiale». «Lite og ofte». «Gradert hjelp og støtte». «Maksimering av valg og kontroll».

Alle dagens gjøremål med brukerne måles opp mot kjerneverdiene. 

Alle de ansatte er under opplæring i det nye rammeverket. Karlsen er underviseren. Han er utlært fra kommunen og har tatt videreutdanning som omhandler PAS. 

Han trykker fram grønne og røde tomler.

Det som får en grønn tommel opp, er såkalt proaktiv tilnærming på utfordrende atferd med positiv samhandling med flyt, lav belastning både på person og ansatt, tilby og tilføre og fokus på ønsket atferd.

En rød tommel ned betyr utfordrende atferd som indikerer det motsatte. 

{f3}

Gjennom kikkhullet: Jonas rer pen opp hver dag på madrassen på soverommet. Senga ble knust for en stund siden.

Ole Martin Wold

Det har så langt vært en god dag i boligen.

– PAS er som å plante et frø. Vi planter livskvalitet for brukeren, som trær, mener Karlsen.

Avdelingslederen trekker også fram de ansattes situasjon, og mener den er bedret etter PAS: I september 2022 var sykemeldingsprosenten blant de ansatte i boligen 21,07 prosent i boligen. Et år etter viser statistikken 6,84 prosent sykemeldinger. 

{s3}

– Er vi rolige, blir han det også

Jonas tar godt gripetak. 

Sammen med miljøterapeut Arve Svorkmo løfter han det gamle skapet ut av bilen på fyllinga og kaster det.  

Også kjøreturen tilbake tar ti minutter. 

I en butikk kjøpes lønna for arbeidet: Lakrisis, wienerbrød og vørterøl.

Etterpå vil Jonas sove.

Pleierne lager seg kaffe på vaktrommet i etasjen over.

På monitoren ser de ham. 

Han ligger tett inntullet i dyna på sofaen. 

Han sover så lenge at de ansatte lurer på om han har feber.

Plutselig vinker han gjennom ruta. 

Han kler av seg alt i stua og vil dusje. 

Først legger han klærne fra seg på hylla ved døra. 

På fyllinga: De ansatte gjør aktiviteter og forefallende arbeid sammen med Jonas. Han er sterk og hjelper gjerne til, slik som her på fyllinga.

Ole Martin Wold

Hjelpepleier Sæternes mener hennes trygghet i jobben med Jonas er der mye takket være assistent Roth og miljøterapeut Svorkmo. For i boligen der Jonas bodde før, jobbet også de. Etter at Jonas flyttet, ble de bedt om å bli med til den nye boligen. De kjente ham best. 

– Er vi rolige og behersket blir han det også. Er vi skeptiske og urolige får vi det tilbake, sier Roth. 

Ikke for mye press og for mange ting som skal gjøres, er viktige stikkord.

– Dette er ingen A4-jobb. Det er han som bestemmer hva vi gjør. Egentlig har vi fulgt mange av prinsippene hele tiden, men med PAS er det satt opp i en rekkefølge og orden, mener Roth.

Svorkmo sier:

– Vi tar ham med mye ut, men ser alltid an dagsformen for hva vi gjør. Det lykkelige liv er at vi kjenner ham og vet hva han liker. 

Hvorfor han var mer utagerende før enn nå har de ikke et enkelt svar på. En epilepsi som er bedre medisinert, kan være et svar. PAS kan være en stor del av forklaringen, mener de.

– De er virkningsfullt å jobbe med ham slik vi gjør nå, men denne metoden er ikke revolusjonerende. Jeg kjenner igjen biter fra andre metoder inn i PAS, sier Svorkmo som har lang erfaring fra ulike institusjoner og boliger.

Trygg: Miljøterapeut Arve Svorkmo jobbet med Jonas i boligen han bodde før, noe assistent Rune Roth også gjorde. De kjenner derfor 20-åringen godt.

Ole Martin Wold

{s4}

Han sier om Jonas at han leser folk rundt seg som en bok etter kort tid, og at han skjønner mye språk selv om han ikke snakker selv. 

– Det dreier seg om å få til positive hverdager. Har han en dårlig dag, må vi lete etter årsaken. 

Alle tre skryter av Jonas’ foreldre. De følger opp sønnen og henter ham hjem. De har god kontakt med de ansatte. 

{u1}

Gladere: Moren til Jonas beskriver en sønn som har det bedre enn før. Hun merker at han trives med de ansatte og at han er trygg. Her er han sammen med miljøterapeut Arve Svorkmo og hjelpepleier Tina Sæternes ute på en av mange turer.

Ole Martin Wold

Framtidsdrømmer

Jonas hverdager fylles med turer og aktiviteter med de som jobber med ham.  

De har søkt kommunen om et dagtilbud.  

Håpet er at han skal kunne jobbe med å kjøre ut post i området sammen med de ansatte. 

– Han kan veiledes. Han kan lære seg noe nytt. Han kan gjøre ting som er samfunnsnyttige, mener Svorkmo.

Miljøterapeuten sier Jonas kan ta tak i de ansatte, slik det er nå. Han mener ikke noe vondt. Han er bare redd, forteller miljøterapeuten. 

– Men vi kan ikke slippe ham ut alene. Han løper fort og hvis han støter på noe som hindrer ham på en måte kan det svartne. Han kan ødelegge folk for livet.

De ansatte har også en annen drøm for 20-åringen. En bolig i et hus på landet uten naboer med en stor tomt med høye gjerder rundt. 

Da kunne Jonas hatt en egen utgang til hagen, og gått ut i den når han hadde lyst.  

To hender holder hverandre.

Jonas og miljøterapeut Svorkmo går innover mot skogsområdet.

Hjelpepleier Sæternes følger etter. 

En benk står under noen bjørketrær.

Ingen setter seg ned.

Jonas snur. Han vil bare tilbake til bilen.

Bilmotoren durer jevnt de drøye 16 kilometerne til boligen. 

Hjelpepleier Sæternes snur seg mot gitteret som skiller Jonas fra forsetene.

Tommel opp tilbake.

Kjenner hverandre: Jonas (20) vil tilbake til bilen etter en kort gåtur i skogsområdet. Hendene hans møter miljøarbeider Arve Svorkmos hender.

Ole Martin Wold

{u2}

Moren: «Han er gladere. For oss foreldre betyr det alt» 

Moren til Jonas sier sønnen er veldig glad i og trygg på de som jobber med ham. Hun han har fått det mye bedre det siste året og i boligen han bor nå. 

– Han blomstrer. Han har det veldig fint slik vi oppfatter det, og bedre enn før. Han er både glad i og trygg på de som jobber med ham, sier moren til Jonas.

– De ansatte tar gode initiativ og gjør mye med ham. Samtidig får han være alene når han gir beskjed om at han vil det.

Familien til Jonas bor ikke langt unna boligen, og de ser mye til ham, forteller moren som også er sønnens verge. 

– Han er veldig aktiv og liker godt og liker å svømme, sykle og spise mat. Han er glad i folk, ellers er han både nysgjerrig og interessert, sier hun om sønnen sin.

Hun synes boligen han bor i nå er godt tilpasset sønnens behov.  

– Før ville han ofte ikke tilbake dit han bodde, etter at han hadde vært hjemme hos oss. Nå vil han hjem til seg selv etter et besøk, sier moren. 

Moren mener at slik det jobbes med PAS er svært bra for sønnen. Hun mener de ansatte fokuserer mer på at han skal ta del i samfunnet. Moren tror også at han har det bedre fordi det er bedre medisinsk kontroll av epilepsien.

– Vi merker at han er gladere. For oss som er foreldre betyr det alt at han har det bedre. Vi trenger ikke hele tiden å gå med høye skuldre og vente at noen ringer og sier at noe er galt.

Moren forteller at det før kunne bli mye voldelig atferd uten forvarsel. Og at Jonas også har hatt perioder med mye selvskading.

– Tilbakemeldingene nå er at det er mindre, det har vært voldsomt til tider før, sier hun.

– Han kan ikke fortelle det hvis noe er galt, da kommer det ut i aggresjon eller fortvilelse. Derfor er alt dette viktig. Han blir lei seg hvis noen blir redd for ham, og det er fint når han slipper det. 

Særlig koronaperioden var utfordrende med mye mistrivsel for Jonas. 

– Det var en ekstra vanskelig periode. Han var utagerende, og det ble en del mer selvskading. Han ble veldig isolert.

Kurser ansatte i tvang og ny metodikk

En rapport viste sprikende kompetansenivå i de ulike kommunale boligene i Trondheim for beboere med funksjonsnedsettelser når det gjelder å gjenkjenne tvang. Ansatte meldte også om gråsoner tilknyttet tvang.

Dette var blant funnene i en kommunerevisjon i 2022. Det kom også fram mangelfull rapportering.  

Bente Blekken er spesialkonsulent for Bo- og aktivitetstilbudene (Boa) i Trondheim kommune. Om gråsonene for tvang som kom fram, sier hun:

– Hvor går eksempelvis grensa for når tjenestemottaker opplever at ved vår motivering, så har han lenger ikke noe valg? Dette kan være vanskelig, for det kan også gi uheldige konsekvenser hvis man går i motsatt retning. Derfor er det viktig at personalgruppa har god kompetanse og reflekterer over de problemstillingene de står ovenfor, sier hun.

Der blir også rapportering viktig. 

– Vi er veldig tydelige på at om man er i tvil om man har brukt tvang, så dokumenterer man det som tvang. Da løftes det også opp til leder, som kan ta tak i situasjonen. Og sendes det til statsforvalteren, får vi ytterligere bistand til den vurderingen. 

Alle ansatte i kommunens Boa skal nå skoleres i brukerrammeverket PAS, positiv atferdsstøtte.

– Gjennom PAS forpliktes vi til å hjelpe tjenestemottakerne i å oppnå god livskvalitet og vi forplikter oss til å benytte de beste tilgjengelige metoder for å få dette til.

– Rettsikkerheten viktig

Det er i overkant av overkant 800 beboere, eller tjenestemottakere som kommunen sier, i ulike Boa i kommunen.

Hun understreker at det viktigste fokuset er å sikre rettsikkerheten til mennesker med utviklingshemming.

– Derfor er det i kurset en grundig gjennomgang av lovverket, samt at vi jobber med case, for å øve deltakerne i bruken av loven, sier hun. 

Beboerne settes i fokus.

– Kurset har et stort søkelys på forebygging av bruk av tvang og makt. Derfor får også PAS en stor rolle i kursene nå, og viktige temaer som selvbestemmelse og å forstå utviklingshemming er sentralt, sier spesialkonsulenten.

Kursingen skal sikre at alle ansatte har samme kompetanse. Kommunen er i en tidlig fase i implementeringen av PAS, og det er vanskelig å konkludere, men Blekken sier dette om erfaringene så langt:

– Vi har enkeltsaker der vi ser en positiv effekt på tjenestemottaker, pårørende og ansattes situasjon. Vi ser også til andre kommuner i landet som har gjennomført implementeringen av PAS, og som har mange gode erfaringer.