Jordmor Ingeborg mener hun fikk hørselsskade av skrikene fra den fødende kvinnen

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

– Hun uttrykte jo bare følelsene sine, men hadde så høy lyd at vi jordmødre gikk ut fra fødestua med ringing i ørene.

Jordmor Ingeborg Pedersen har jobbet på fødeavdelingen på Nordlandssykehuset (*1) i tolv år. Fødselen Pedersen forteller om ligger flere år tilbake i tid, men har satt livsvarige spor. 

– I dag, mange år seinere, hører jeg fortsatt dårlig på det øret som var vendt mot kvinnen, og når jeg møter kollegaen min, forteller hun det samme, sier Pedersen.

Ringing i ørene: Mange år etter en svært høylydt fødsel som ga henne ringelyder i øret, føler jordmor Ingeborg Pedersen fortsatt at noe er galt med hørselen hennes.

Kristine Jarnæs

Maskinrom og rockekonsert

Pedersens erfaring overrasker ikke yrkeshygieniker(*2) Lars A. Sæle ved Oslo universitetssykehus.

Tidligere i år fikk han en henvendelse fra verneombudet ved fødeavdelingen på Ullevål sykehus(*3), som ønsket råd om hørselvern. Flere ansatte hadde dessuten meldt om susing i ørene etter jobb.

Nå har Sæle kartlagt hvor mye støy jordmødre og barnepleiere utsettes for i løpet av ei vakt på fødeavdelingen på Ullevål sykehus. Kartleggingen er utført ved at to jordmødre og barnepleiere på hvert skift gjennom ti vakter, har hatt lydmålere festet til uniformen.

Funnene er ikke til å kimse av.

Støymåler: Yrkeshygieniker Lars A. Sæle har kartlagt støynivået barnepleiere og jordmødre utsettes for på fødeavdelingen på Ullevål sykehus. Resultatene viser at arbeidsgiver bør skaffe sin folk på golvet ørepropper.

Privat

Sæles målinger viser at jordmødrene og barnepleierne på fødeavdelingen i gjennomsnitt utsettes for støy på 73 desibel i løpet av ei vakt. Merk deg ordet «gjennomsnitt». For mens den som jobber i et maskinrom utsettes for jevn støy i åtte timer, er variasjonen i lyden fra en fødende kvinne, stor. Mye av tida ligger lydnivået under grenseverdiene som anses som hørselsskadelige.

Men de blir også utsatt for støy som ligger langt over grenseverdiene.

I løpet av vaktene Sæle kartla, gjorde lydmålerne flere ganger utslag på over 120 desibel, noen ganger over 130 desibel. Det er høyere enn på en høylytt rockekonsert og på nivå med lyden fra en sirene. 

– I de fleste tilfeller er du som regel mye lenger unna støykilden enn ei jordmor eller en barnepleier kan være under fødsel, påpeker Sæle. 

{f1}

Irriterende eller skadelig?

Hvorvidt lyd er skadelig og gir hørselsskader, kommer an på hvor lenge du blir utsatt for lyden, gjennomsnittlig volum og det høyeste lydnivået.

Arbeidstilsynet definerer støy som «uønsket lyd» og deler den uønskede lyden inn i to grupper: Irriterende støy fra for eksempel ventilasjonsanlegg, og skadelig støy fra bråkete omgivelser.

Grensene for når støy i arbeidsmiljøet blir skadelig, kommer an på arbeidsforhold og deles igjen inn i tre grupper (*4), avhengig av hvilke arbeidsoppgaver man skal utføre. Jordmødre og barnepleiere hører ifølge Sæle hjemme i gruppe to: Miljøer hvor det er viktig å føre samtaler eller vedvarende høye krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet. Der skal støynivået ikke overstige 70 desibel.

Forsker og akustiker Tron Vedul Tronstad ved Sintef har jobbet med lyd og hørsel i tjue år og har doktorgrad i forebygging av hørselsskader.

 Tronstad er ikke i tvil om at støynivåene som er målt på fødeavdelingen på Ullevål sykehus kan gi hørselsskader. 

– Å bli utsatt for et gjennomsnitt på 73 desibel gjennom arbeidsdagen er høyt, men skal være mulig å tåle, hvis du får hvile etterpå. Blir du utsatt for 120 og 130 desibel derimot, er det fare for umiddelbar skade, sier Tronstad. 

Hørselsekspert med helsetips: Forsker Tron Vedul Tronstad ved Sintef anbefaler ørepropper og hvile på stillerom til jordmødre og barnepleiere på landets fødeavdelinger.

Sintef

 Risikoen for hørselsskader handler både om lydnivå, men også om at jordmødre og barnepleiere ikke kan velge avstand til den fødende. 

– Avstanden til lydkilden er kritisk. Stemmene våre er kraftige når vi tar i, og hvis noen brøler eller hyler 30 centimeter fra øret ditt, kan nivåene bli ekstreme. 

Tronstad mener det først og fremst er to tiltak som kan redusere faren for hørselsskader hos jordmødre og barnepleiere.

– Ørepropper vil dempe de høyeste lydene ned på et nivå hvor faren for umiddelbar skade ikke er like høy, sier Tronstad.

– Å sørge for nok hvile er et annet tiltak. Vi vet at totalbelastningen teller og at lyd blir mindre skadelig hvis eksponeringa deles opp. Derfor er det viktig at de ansatte har et stille sted å trekke seg tilbake til i pausene. Hvis du har vært utsatt for mye lyd i løpet av arbeidsdagen, bør du droppe å gå på konsert samme dag, men heller la hørselen få hvile. 

{f2}

Propper til besvær

Ingeborg Pedersen forteller at støy er et tema som med jevne mellomrom diskuteres i arbeidsmiljøet, men at hun ikke kjenner til at noen bruker ørepropper eller annet hørselvern for å skjerme seg. Hun kan huske at det for noen år siden var snakk om tilgang på ørepropper, men har aldri sett det på avdelingen.  

– Det er mulig at det ligger ørepropper et eller annet sted, og at jeg bare ikke har sett dem. Men jeg kan heller ikke huske å ha sett noen av mine kolleger bruke det noen gang. 

– Tror du det hadde hjulpet å bruke ørepropper?

– Nei, jeg tror ørepropper kan skape en uønsket distanse mellom oss og kvinnen og hennes partner. For hva er det vi signaliserer til den fødende hvis vi putter propper i ørene? At hun lager så mye lyd at vi ikke liker det? Lydene kvinnen lager forandrer seg underveis og viser oss hvor i fødselsforløpet hun er. Derfor er det viktig at vi bruker alle sansene våre når vi står i en fødsel. Når det er sagt: At jeg føler det sånn, betyr ikke at vi ikke burde brukt en form for beskyttelse av og til. 

Nordlandssykehuset opplyser at de ikke har fått inn avviksmeldinger om «nevnte støy» under fødsler det siste året.

– Vi har derfor ingen tiltak per nå, skriver kommunikasjonsrådgiver Ida Kristin Dølmo i en epost til Fagbladet.

Utbredte hørselsplager

Det fins få store studier på støynivået jordmødre utsettes for under fødsel. Unntaket er en svensk undersøkelse fra 2014, utført av forskere fra Sahlgrenska akademiet ved universitetet i Göteborg ved en av Sveriges største fødeavdelinger. Studien viste at støynivået i nesten halvparten av arbeidstida oversteg 80 dB, og at 55 prosent av de som deltok i studien opplevde en form for hørselsproblemer. 

Funnene er nærmest identiske med hva Sæle fant i sin kartlegging av arbeidsforholdene på Ullevål sykehus.

– Resultatet av mine målinger viser tydelig at arbeidsgiver bør sette inn tiltak for å skjerme de som jobber på fødestuene. Jeg vil foreslå at fødselshjelpere utstyres med ørepropper som demper lyd over et visst nivå, i dette tilfellet 60 dB, som tilsvarer lydnivået på en vanlig samtale. Dermed kan jordmødrene og barnepleierne føre en samtale med den fødende, samtidig som de skjermer seg mot skadelig, høy lyd. 

Etter det Fagbladet kjenner til, finnes det ingen oversikt over hørselsskader hos norske jordmødre eller barnepleiere. Heller ikke Sæle kjenner til en slik oversikt. Han mener det har en naturlig forklaring:

– Én ting er at det kan ta lang tid før hørselsskader utvikler seg og man merker det. Dessuten er de fleste helsearbeidere mer opptatt av pasientens beste enn seg selv. Paradokset er at hvis de tar bedre vare på seg selv, så vil de kunne yte god omsorg lenger, sier Sæle.

Stillhet

Ingeborg Pedersen meldte aldri fra om ringelydene hun fikk i øret etter den høylytte fødselen. Hun har aldri oppsøkt lege, til tross for at hun daglig merker at hun har dårligere hørsel og er overbevist om at det har sammenheng med fødselsopplevelsen for flere år siden.

– Vi jordmødre opplever nok urkvinnelyden som naturlig og noe som hører hjemme på ei fødestue. Dessuten tror jeg ikke lyden damene lager, er den som sjenerer oss mest. Den konstante bakgrunnsstøyen fra avsuget på lystgassen og fosterovervåkingen er mer plagsom. Lyden fra maskinen som overvåker hjerterytmen til babyen kan vi ikke gjøre noe med, men avsuget fra lystgassen skulle jeg ønske det hadde vært mulig å justere.

– Hvordan føler du deg når du er ferdig med et skift på fødeavdelingen?

– Hvis du har stått med en fødende kvinne hele vakta, er du ganske sliten i hodet når du går av. Da er det sjelden jeg setter på musikk når jeg kommer ut i bilen. Som regel foretrekker jeg å ha det helt stille. 

Dilemma: Jordmor Ingeborg Pedersen er skeptisk til ørepropper og hvordan de kan påvirke kommunikasjonen under en fødsel. Men hun ser ikke bort fra at det tryggeste hadde vært å bruke det.

Kristine Jarnæs

*1 Fødeavdelingen i Bodø har cirka 900 fødsler per år. Det jobber 38 jordmødre og 16 barnepleiere på avdelingen.

*2 Yrkeshygienikere jobber med kartlegging av arbeidsmiljø, risikovurderinger, utforming av forebyggende tiltak og systematisk sikkerhetsarbeid. Mange har teknisk-/naturvitenskapelig utdanning med fordypning i yrkeshygiene eller toksikologi. Tittelen er ikke beskyttet, men det fins en frivillig sertifiseringsordning.

*3 OUS har avdelinger på Ullevål og Rikshospitalet. I fjor ble det født 8273 barn her.

*4 Gruppe 1): Arbeidstakere med konsentrasjonsarbeid eller som må føre uanstrengte samtaler, for eksempel med elever eller klienter. Grense: 55 desibel. Gruppe 2): Arbeidsmiljøer med vedvarende høye krav til presisjon, hurtighet og oppmerksomhet, hvor man samtidig skal kunne føre samtaler, for eksempel ekspedisjon i forretninger og varehus, betjening i transport og serveringssteder. Grense: 70 desibel. Gruppe 3): Industri- og verkstedarbeidere, bergverk, bygg og anlegg, diskoteker. Grense: 85 desibel.