Helsefag
Josefine er vernepleier og jobber på sykehjem. Slik løser de sykepleierkrisen
MER AKTIVITET: – Vernepleiere ser ikke så mye på sykdommen eller skaden og de begrensningene det medfører, men fokuserer på hva pasientene kan klare, sier Josefine Natalie Nilssen.
Ole Martin Wold
Mens helse- og sosialsektoren i Norge roper etter flere sykepleiere, mener to sykehjem i Trondheim de har løst problemet.
sidsel.hjelme@fagbladet.no
Da Josefine Natalie Nilssen var ferdig med vernepleierutdanningen for et år siden, hadde hun samme plan som mange av sine studievenner: Jobb i bolig for utviklingshemmede. Men slik gikk det ikke. Som nyinnflyttet til Trondheim valgte hun å prioritere annerledes.
Nå møter vi vernepleieren i blå sykehjemsuniform på Charlottenlund helse- og velferdssenter litt nord for Trondheim sentrum.
– Det som gjorde utslaget for at jeg begynte her på sykehjemmet, var at snittalderen på de ansatte var mye lavere enn i boligen. Det betyr mye når du er ny i byen, sier Josefine Natalie Nilssen.
{f1}
Kutter innleie
Enhetsleder Asbjørn Strømmen er selv utdannet vernepleier og har ansatt i alt fem vernepleiere på de to sykehjemmene i Trondheim han er ansvarlig for: Charlottenlund og Dragvoll. Utgangspunktet var at en vedvarende mangel på sykepleiere gjorde at de stadig måtte leie inn vikarer fra bemanningsbyrå.
Foruten store innhugg i budsjettene erfarte Strømmen og kollegene at det også var andre uheldige sider med denne nødløsningen: Stor turnover, kommunikasjonsproblemer på grunn av manglende norskkunnskaper – og med koronaen kom også økt smittefare.
{u1}
Ingen profesjonskamp
På Dragvoll og Charlottenlund har de altså tatt tak i problemet og langt på vei løst det, ved å ansette i alt fem vernepleiere i sykepleierstillinger.
Dette er ikke ledd i en profesjonskamp, men en praktisk løsning på et problem – og som attpåtil har andre positive effekter, understreker enhetsleder Asbjørn Strømmen:
– Når vi bruker begge yrkesgrupper, kan det bli veldig bra. Sykepleiere og vernepleiere bringer ulike perspektiver og kompetanse inn i tjenestene, og er begge viktige for å sikre forsvarlige tjenester og tverrfaglighet.
LÆRER MER OM LEGEMIDLER: Legemiddelhåndtering er ett av områdene der vernepleiere på sykehjem trenger ekstra opplæring.
Ole Martin Wold
Mer vekt på miljøarbeid
Sykehjem er ikke bare stell og pleie, det er minst like mye miljøarbeid, påpeker Strømmen:
– Det har endret seg mye de siste årene. På sykehjem må vi vekte livsglede, ikke bare la folk sitte og stirre ut i lufta og bli sykere fordi de ikke stimuleres kognitivt.
– Hva bringer vernepleierne inn?
– Miljøarbeid har større fokus i vernepleierutdanningen. Vi er trent i å finne andre løsninger enn makt og tvang, ser ikke så mye på sykdommen eller skaden og de begrensningene det medfører, men fokuserer på hva pasientene kan klare, sier Josefine Natalie Nilssen.
{s1}
Ulike perspektiver
Mange med demens har utfordrende atferd, noe som er tungt vektlagt i vernepleiernes utdanning, mens på andre områder har sykepleierne mer kunnskaper. Dette gjelder for eksempel innsetting av kateter, sprøytestikk og legemiddelhåndtering. Ekstra kurs og opplæring i praksis kan gjøre at de to yrkesgruppene i enda større grad kan supplere hverandre, mener enhetslederen.
– Vi tenker ulikt og jobber ulikt, og det er en stor fordel på en sykehjemsavdeling, sier Josefine Natalie Nilssen som for det aller meste opplever seg godt mottatt av kolleger: De fleste sykepleiere er positive og nysgjerrige, men noen føler seg trua av kompetansen vår.
Sykepleierne positive
Også Sykepleierforbundets tillitsvalgte på Charlottenlund helse- og velferdssenter er positiv til å få inn vernepleiernes kompetanse på sykehjemmet:
– Jeg er for tverrfaglighet. Det er stort behov for både sykepleiere og vernepleiere, fastslår Marthe Mjøsund Wiggen.
Hun mener de to gruppene fyller ulike nisjer, men at begge har mye å bidra med.
– Vi må være bevisst på hva som er basiskompetanse for å gi forsvarlig helsehjelp, og da må vi ha sykepleiere i bunn på et sykehjem. Så må vi fylle på med andre grupper i tillegg. Det er to forskjellige profesjoner, og den ene kan aldri erstatte den andre. Men vi kan styrke hverandre. Dette er snakk om tverrfaglighet, ikke om profesjonskamp. Vi er best i team, sier Sykepleierforbundets tillitsvalgte.
Kommunen brukte en halv milliard kroner på bemanningsbyrå
Trondheim kommune har kjøpt inn tjenester fra bemanningsbyrå for over en halv milliard kroner de siste fem årene, og leder i Fagforbundet Trondheim, Sonia Tangen, er sjokkert over pengebruken:
– En halv milliard er penger som kunne vært brukt på hele og faste stillinger i kommunen. Det er fattet mange gode vedtak om hele og faste stillinger. Og penger brukt på bemanningsbyrå kunne heller vært brukt på egne ansatte og interne vikarer, sier Tangen.
Mangler 4500 sykepleiere
• Antallet ubesatte sykepleierstillinger i helse- og sosialtjenestene økte fra 1850 i 2014 til 4500 i 2019. I tillegg økte antall ubesatte spesialsykepleierstillinger fra 200 til 1100.
• 1 av 5 planlagte sykepleiervakter i disse tjenestene manglet sykepleiere.
• Tjenestene har store problemer med å rekruttere nyutdannede sykepleiere.
• Mange, særlig unge sykepleiere som jobber i sykehjem, og hjemmesykepleiere, ønsker å slutte i jobben sin.
• Mangel på sykepleiere, spesialsykepleiere og kompetanse går ut over kvaliteten på tjenestene.
Kilde: En utvikling som må snus. Bemanning og kompetanse i sykehjem og hjemmesykepleien. Gautun, H. NOVA Rapport 14/20
Sykepleiere og vernepleiere bringer ulike perspektiver og kompetanse inn i tjenestene.
Asbjørn Strømmen, enhetsleder