LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@fagbladet.no

– Vi forbereder oss på å ta imot det største antallet flyktninger vi noen gang har sett, sier statsminister Jonas Gahr Støre. 

Han holdt pressekonferanse sammen med tre andre ministere i dag for å fortelle om hvordan regjeringen forbereder seg – både for å hjelpe ukrainere og for å bedre være rustet for å forsvare vårt eget land. 

At tiltakene vil koste penger – det har arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen ingen problemer med å erkjenne. Men i situasjonen som er nå må det bli sånn, poengterer hun overfor Fagbladet.

– Vi har krig i nærområdene våre. Russland har gått til en brutal invasjon av Ukraina. Da må vi stille opp i den situasjonen, sier hun, og legger til at Norge vil bidra både ved å ta imot flyktninger og for å hjelpe dem som ikke har fått flyktet.

På pressekonferansen poengterte hun at situasjonen vil kreve mye av oss og berøre både alle kommuner og alle kommunale tjenester. Regjeringen sier de er lydhøre overfor innspill fra kommunene, og legger til at Norge klarte å bosette og integrere flyktninger ved forrige korsvei, 2015, da i forbindelse med Syria. 

– Vi vil takke kommunene som viser stor vilje til å ta imot og bosette flyktninger. Vi er glade for at så mange kommuner ønsker å bidra, sa hun.

ARBEIDS- OG INKLUDERINGSMINISTER: Marte Mjøs Persen.

Leif Martin Kirknes

Godt rustet

Anslag fra Utlendingsdirektoratet peker på tallet 35.000, men slike tall er usikre og det kan fort bli behov for å ta imot flere, poengterer minister-kvartetten. Mjøs understreker at alt vil foregå i samarbeid med også partene i arbeidslivet og med Nav.

– 35.000 er ganske mange, hvordan skal det gå og få til suksessfull integrering og arbeid til alle?

– Jeg tror vi skal klare det veldig godt i samarbeid. Det er stat, kommune, fylkeskommune, statsforvaltere som skal samarbeide godt for å få det til, men også sivilsamfunnet. Vi har et veldig sterkt sivilsamfunn i Norge, og vi ser allerede at mange organisasjoner ønsker å bidra. Alt fra humanitære organisasjoner som Norsk Folkehjelp, Redd Barna og Røde Kors, men også musikkorps og idrettslag som er i gang allerede med integrering, sier Persen, og legger til:

– Vi har erfaringer fra flyktningkrisen i 2015–2016. Mange av kommunene er godt rustet til å ta i bruk verktøyene de brukte den gangen. Så har vi både gode systemer her i Norge, men også evne og vilje til å samarbeide på tvers. 

– Er det nok folk i systemene i kommunene til å håndtere det?

– Det er IMDI som har anmodet om bosetting, og tallene baserer seg på det kommunene har meldt tilbake at de er i stand til å bosette. Så jeg har veldig sterk tiltro til at det kommer til å gå fint, nettopp fordi de baserer seg på det kommunene selv har meldt tilbake at de kan klare å bosette og integrere, sier Persen.

Hun legger til at de jobber for å få på plass en midlertidig lov som skal sikre norskopplæring og kunnskap om det norske samfunnet allerede i flyktningmottaket. Fra før har de på plass midlertidig, kollektiv oppholdstillatelse, og med oppholdstillatelsen kommer også arbeidstillatelse. Der vil Nav gå inn og gjøre en forenklet kartlegging av arbeidskompetanse og behov, og finne ut om flyktningene har noen eventuelle forbindelser i Norge, som de kan bruke til å planlegge bosetning.

F.v. Arbeids- og inkludreignsminsiter Marte Mjøs Persen, justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl, statsminister Jonas Gahr støre og forsvaresminister Odd Roger Enoksen.

Leif Martin Kirknes

Private flyktningmottak

I dag har det vært debatt om private velferdstjenester i morgentimene på NRK, der spørsmålet om en skal tillate kommersielle aktører å levere inn anbud på drift av flyktningmottak. 

I regjeringsplattformen fra 2021 har SV fått Ap og Sp til å skrive at det i vår skal nedsettes et utvalg som skal «utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor.»

På spørsmål om hvordan denne flyktningsituasjonen harmonerer med debatten som pågår i disse dager om profitt i velferd, svarer Støre:

– Vi har vært opptatte av å få rask framdrift i å ha kapasitet som kan ta imot flyktninger inn i en god og trygg bosetning. Da legger vi opp til et samarbeid med et bred mangfold av aktørene innenfor gode rammer, rettslig og trygghetsmessig, og selvfølgelig på en måte der vi bruker de ressursene vi har på best mulig måte.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl utbroderer:

– Vi fikk en invasjon av et land i Europa for rett over tre uker siden. Da var det veldig viktig for regjeringen å komme raskt i gang og skalere opp mulighetene til å håndtere det. UDI har da gjort avtaler om blant annet å etablere nye mottak. Og vi er nok avhengige av at det private bidrar for at vi skal klare den jobben som vi nå ser for oss.

Hun legger til:

– Det er også viktig for regjeringen at vi har gode lønns- og arbeidsvilkår, og priser som står i stil til tjenester som skal leveres, sånn at det er begrenset hva man kan ta ut i profitt for eksempel.

Persen påpeker at 2/3 av dem som ble bosatt i forrige flyktningkrise i 2015 ble bosatt i private boliger. 

– Vi er nok avhengige av et godt samarbeid med de ulike aktørene, både statlige, offentlige, kommunale, men også ideelle organisasjoner og private husholdninger for å skaffe til veie boligene vi trenger, sier hun.

Til stede på pressekonferansen var også forsvarsminister Odd Roger Enoksen. Han og Mehl var tydelige på at de vil ruste opp landets forsvar, både det militære, men også blant annet sivilforsvaret. 

JUSTISMINSITER: Emilie Enger Mehl.

Leif Martin Kirknes