Kan Hadia Tajik redde Arbeiderpartiet?

Per Christian Selmer-Anderssen

tips@fagbladet.no

Hun setter seg inn i bilen med tre kopper kaffe. De er kjøpt på hennes lokale kaffested, som Fagbladet for all del ikke kan nevne. Hadia Tajik har de siste årene levd med drapstrusler. Senere skal hun si at hun har mengdetrening i sjikane.

– Det er en trøst. Men sett utenfra, når jeg sier at jeg har «mengdetrening», er det også ganske trist, sier Tajik.

Rett før valget skrev en kvinnelig ansatt i omsorgstjenesten følgende på Facebook under en nyhetssak: «Hu må ein kvan slå i hel. Jævla kjering» Kommentaren ble politianmeldt, og Haugesunds Avis omtalte saken. Da Tajik fikk avisen på pulten bladde hun lett forbi, som om det var en helt vanlig nyhetssak.

– Men så stoppet jeg opp og tenkte: Vent litt, stod det ikke at jeg skulle dø? Jeg måtte bla tilbake, men ikke en gang det gjorde inntrykk på meg. Da måtte jeg tenke meg om.

– Hemmer truslene måten du lever på?

– Jeg vet at det finnes folk med sterke meninger om at det finnes kvinner som meg. Ja, det er nettopp det at jeg finnes, som er problemet deres. Ikke hva jeg står for. Men så har jeg tenkt at jeg ikke kan innrette livet mitt etter noe som det, etter min vurdering, er 0,01 prosent sjanse for at vil skje.

– Jeg vet at det finnes folk med sterke meninger om at det finnes kvinner som meg, sier Hadia Tajik.

Werner Juvik

Ingen drømmejobb

Hadia Tajik ble med i AUF som 16-åring, fordi det var der hun fant den beste politikken på antirasisme og utdanning. Da hun begynte å studere journalistikk, meldte hun seg ut, for at politikken ikke skulle gå på tvers av den journalistiske uavhengigheten. Men så, en dag i 2006, ringte daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen. Han ville ha Hadia Tajik som sin politiske rådgiver.

– Jeg hadde en grundig eksistensiell runde med meg selv: Skulle jeg velge noe som var i konflikt med å bli journalist? Og så konkluderte jeg med at det var verdt å finne ut om jeg passer til dette her. Nå har det gått ti år og jeg sitter her ennå.

Hun sier det konstaterende, med en viss selvsikkerhet. Det er slik hun alltid snakker. Myke konsonanter, som dekker over en skarp stemme. Poengterte setninger, som skjuler de mange forbeholdene. Men å sitte her, på et av Stortingets største kontorer, med rådgivere som blir avisoverskrifter når de forlater henne, var aldri Tajiks ambisjon.

– Jeg drømte om så mye. Jeg ville bli pottemaker, ingeniør, brannmann, men jeg drømte også om å bli advokat og journalist. Så tenkte jeg: Hvis jeg jobber skikkelig lenge, kanskje jeg kan bli nyhetssjef eller debattredaktør når jeg blir stor.

– Skulle du ønske at du ble debattredaktør?

– Det har jeg ledd av. Da jeg var yngre skulle jeg ønske at jeg var Knut Olav Åmås, og så ble Åmås statssekretær i kulturdepartementet etter at jeg hadde vært kulturminister. Da tenkte jeg: Kanskje Knut Olav Åmås drømte om å bli kulturminister?

Werner Juvik

Hun ler, lett triumferende. Man får hente seierne der man kan, for ved inngangen til 2018 er det få som heller vil være Hadia Tajik enn Knut Olav Åmås.

Arbeiderpartiet legger bak seg tiårets største annus horriblis. Først dalte de på meningsmålingene. Deretter tapte de valget med et resultat på 27 prosent, det dårligste siden 2001. Så begynte bråket internt. Avisene skrev om rådgivere som gråt på Youngstorgets toaletter. Partiet måtte dele ut sluttpakker, men før tilbudene var på bordet, hadde noen allerede sluttet i protest. Trond Giske ble finanspolitisk talsperson. Hadia Tajik rykket ut i Dagens Næringsliv og advarte mot gubbeveldet. Og så kom 13.desember 2017. Et elendig år var på vei til å bli enda verre for partiet.

Jobber med å endre kulturen

Det er 13.desember, tidlig ettermiddag, og Hadia Tajik sitter i rådgiverens bil på vei fra LOs organisasjonskonferanse på Sørmarka. Aftenposten venter. Sammen med flere andre Ap-kvinner skal hun utfordre Regjeringen på hva de gjør med #metoo i alt fra oljenæringen til kulturfeltet. I tillegg skal hun i et fraksjonsmøte, som også handler om #metoo.

– Jeg tror ikke du rekker det fraksjonsmøtet. Vi er sent ute, sier rådgiveren.

Tajik svarer ham kontant at dette er et møte hun må være med på.

– Forebygging eller brannslokking? spør Fagbladet fra baksetet.

Hun snur seg, smiler skjevt og fikler med øretelefonene til iPhonen.

– Forebygging.

Werner Juvik

Noen timer senere skal Dagens Næringsliv publisere den første saken om varslene mot nestleder Trond Giske. Det skal bli den første i rekken av flere. Ifølge næringslivsavisen har Arbeiderpartiet mottatt flere varsler på Giskes oppførsel overfor unge kvinner. Da Fagbladet skal møte Hadia Tajik for et nytt intervju dagen etter, får vi kontrabeskjed 20 minutter før avtalen. Hadia Tajik kan ikke møte oss likevel. Vi må vente til tirsdag 19. desember klokken 11.

Da datoen endelig kommer, er hele Oslo dekket av underkjølt regn. En av byens tiggere har lagt seg i fosterstilling foran Stortinget, tett innpakket i en sovepose. Også Arbeiderpartiets ansatte sliter på glattisen. Rådgiveren som henter Fagbladets utsendte i resepsjonen, halter etter morgenens fall og vurderer å oppsøke legevakten etter endt arbeidsdag.

– Men du må kanskje kjøpe julegavene for partilederne?

Hun ler hjertelig til svar.

– Vet du hva, dette er ikke USA. Selv om noen kanskje skulle ønske det.

Enn så lenge er det bare Dagens Næringsliv som skriver om varslene mot nestleder Trond Giske. Men dette skal snart endre seg. Da Dagens Næringsliv en uke senere skriver at en sekretær i kulturdepartementet ble sykmeldt fordi hun blant annet måtte handle julegaver for kulturminister Giske, er det allerede kalt inn til et ekstraordinært sentralstyremøte. Da hadde Tajik tatt kraftig avstand fra Giskes væremåte på Facebook. Men dette er altså fortsatt noen dager ut i fremtiden, men en god stund før Trond Giske trekker seg fra vervet som en av Aps to nestledere.

19.desember 2017 er Tajik fortsatt kledt i rødt.

– Altså, for meg er det helt avgjørende at Ap fortsatt har troverdighet som et feministisk parti, et likestillingsparti. Jeg vil ikke at noen skal brenne inne med noe. Vi skal ha en god arbeidskultur. Våre tillitsvalgte skal ha en adferd som skaper respekt og ikke frykt, uro eller bekymring. Jeg vil at folk skal føle seg trygge, sier Tajik.

– Føler man seg trygg i Arbeiderpartiet i dag?

Hun blir med ett svært alvorlig. Stemmen har et strøk av tristhet.

– Jeg håper jo det, jeg jobber for det.

Werner Juvik

Fikk varsler før Giske-saken

– Du har selv sagt at du synes det er vanskelig å se på deg selv som en del av etablissementet. Er dette en situasjon der du synes det er spesielt vanskelig?

– Før syntes jeg det var vanskelig, men nå tenker jeg at jeg kan forme hvordan partiet håndterer slike saker og hva slags kultur vi har for å si fra om ting, sier Tajik.

Nestlederen forteller at hun i sin karriere som minister og/eller nestleder har mottatt varsler om seksuell trakassering.

– Har du reflektert over om du har håndtert disse sakene riktig etter #metoo-kampanjen?

– Ja, og i et helt konkret tilfelle ringte jeg opp til en person som i forbifarten hadde fortalt om en episode som var seksuelt trakasserende, men som jeg ikke tenkte på som et varsel. Jeg ringte og spurte om hun trengte mer oppfølging, sier Tajik og legger til:

– Jeg tror flere ledere tenker etter om de har håndtert ting skikkelig. Hos oss har vi hatt flere gjennomganger, og jeg er kjent med at andre bedrifter har gjort det samme. Jeg opplever at det har hatt en hel del å si for ganske mange.

I et internt notat advarte leder av Arbeiderpartiets kvinnenettverk, Anniken Huitfeldt, mot å bruke påstander om seksuell trakassering i en intern maktkamp.

– Tina Bru fra Høyre har sagt at dere er et dårlig forbilde for andre arbeidsplasser. Hva tenker du om det?

– Jeg er glad for at notatet er endret, og at det som blir sendt ut til våre medlemmer handler om hvordan man håndterer seksuell trakassering og ikke har de opprinnelige referansene til om det egentlig kan være en maktkamp, sier Tajik.

– Er det sånne maktkamper dere har i Arbeiderpartiet?

Hun ler høyt. Latter smitter til rådgiveren som sitter ved siden av henne. De ler sammen. Høyt og lenge. Så samler hun seg, som om hun må forsikre seg om at det ikke var en spøk.

– Jeg er ikke kjent med at rykter om seksuell trakassering er brukt i en maktkamp.

Werner Juvik

Slik skal hun vinne tilbake arbeiderne

Arbeiderpartiet sliter ikke bare etter Trond Giske-saken, men også med å bygge opp igjen tilliten som arbeidernes parti. I 2009 mente 61 prosent at Arbeiderpartiet hadde den beste sysselsettingspolitikken. Åtte år senere var det bare 28 prosent som svarte det samme. Tidligere Ap-velgere flyttet seg til andre partier på venstresiden.

Nye, kronglete tider

Noe av det første utvalget skal gjøre, er å se på arbeidsmiljøloven. I 2018 er det nemlig ikke helt lett å se forskjellen på en app og en arbeidstaker, på et outsourcet aksjeselskap og en arbeidsgiver.

Hadia Tajik drikker nesten umerkelig av Fagbladets medbragte macchiato. Hun virker fremoverlent, konsentrert og poengtert.

– Vi ønsker en klarere definisjon av arbeidstakeren i arbeidsmiljøloven. Det er motivert av flere ting. Det ene er at organisasjonsstrukturene er så kreative at arbeidstakeren ikke vet hvem som er sjefen. Den andre grunnen er at vi ser...

Et kvart sekunds tenkende pustepause.

– Vi er for de teknologiske mulighetene som finnes, men samtidig er det en fare med en algoritmebasert arbeidshverdag. Det er uklart hvem som gir deg bestillingen.

– Du tenker på Uber?

– For eksempel.

– Jeg drømte om så mye. Jeg ville bli pottemaker, ingeniør, brannmann, men jeg drømte også om å bli advokat og journalist

Werner Juvik

Bolleposen på bordet står urørt. Den er knyttet sammen av en rød sløyfe. Kanskje det var en dum ting å ta med til intervjuet. Tajik gir ikke et spesielt fråtsende førsteinntrykk. Tidligere samme dag fortalte hun en lang anekdote om hvor lite som ble spist og drukket under en julemiddag med fagbevegelsen. Det var et tegn på sunn utvikling, mente hun, at «gutta ikke ble sittende for å le av hverandres vitser.»

Hun har likevel utfordringer til fagbevegelsen. Om å rekruttere bredere, både blant medlemmer og tillitsvalgte. At folk som er nye i Norge er fagorganisert er helt avgjørende for hva slags arbeidsliv vi får fremover også. At fagbevegelsens tillitsvalgte speiler hele befolkningen, bygger viktige broer i polariseringens tid.

– Men kan den nye teknologiske tidsalderen og våre arbeidsrettigheter noensinne forenes?

– Ja.

– Hvordan da?

– Jeg vet ikke. Men alternativet er at man gir opp. Vi skal ikke havne i en situasjon der vi av ren begeistring for alt som er nytt sier at det ikke er nøye med arbeidernes rettigheter.

Hun stopper opp. Plutselig triller latteren gjennom stortingskontoret.

– Nå høres jeg ut som Martin Kolberg. Og det er et kompliment til meg sjøl.

PS: Fagbladet har forsøkt å få Hadia Tajiks kommentar til den aller siste utviklingen, men hun har ikke hatt anledning til å svare på dette.