Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

I Norge har vi mange offentlige fridager knyttet til kristne høytider og helligdager, og på denne årstiden kommer de på løpende bånd: Påske, Kristi himmelfartsdag og pinse.

Men også andre religioner har sine høytider. Onsdag 10. april starter eid-feiringen for norske muslimer.

16. juni feires en annen viktig høytid, nemlig eid al-adha som markerer slutten på muslimenes pilegrimsreise.

Enten du skal feire eid, jom kippur eller divali, gir norsk lov deg rett til fri fra jobben.

Trossamfunnsloven § 18 sier nemlig at arbeidstakere som har andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene, har rett til fri fra jobb i inntil to dager hvert år i forbindelse med religiøse høytider. Men du har ikke nødvendigvis krav på lønn for disse dagene.

Hvem kan bestemme hvilke dager jeg kan ta fri?

I loven står det at du har rett til «opptil to selvvalgte dager hvert år». Du kan altså selv velge hvilke to dager du skal ha fri.

Loven gir kun rett til fri i forbindelse med religiøse høytidsdager, ikke andre typer feiringer som nasjonale høytidsdager.

Hva kan arbeidsgiver kreve?

Trossamfunnsloven sier klart og tydelig at arbeidstakere som ønsker seg fri i forbindelse med religiøse høytider, må varsle arbeidsgiveren sin senest 14 dager før.

Regelen er der for at arbeidsgiver skal kunne planlegge driften.

Da kan de gjøre eventuelle endringer i vaktplanen tidsnok til at andre på jobben som blir berørt av endringene, får tid til å områ seg.

Men arbeidsplasser er forskjellige. Noen steder er det høy fleksibilitet og helt uproblematisk om du skulle glemme fristen. Andre steder er avhengig av å kunne detaljplanlegge bemanning i god tid.

Snakk med arbeidsgiver, og forklar situasjonen, så løser det meste seg.

Har jeg krav på lønn for dagene jeg tar fri?

Nei, loven gir deg i utgangspunktet ikke rett på lønn for disse dagene. Men du skal heller ikke bli trukket i lønn. Det har Kulturdepartementet presisert.

Grunnen til det, er at alle skal ha en reell mulighet til å benytte seg av retten til fri.

Arbeidsgiver kan kreve at du skal jobbe inn igjen den tapte arbeidstiden senere. Da må du altså jobbe uten lønn.

Dersom arbeidsgiver derimot ikke krever at dagene jobbes inn, vil fridagene i praksis være betalt.

Det er arbeidsgiver som til syvende og sist bestemmer på hvilket tidspunkt du eventuelt skal jobbe inn igjen fridagene, men tidspunktet skal først drøftes med deg.

Loven sier også at selv om du skulle jobbe utover alminnelig arbeidstid når du jobber inn igjen den tida du har tatt fri, så skal dette ikke regnes som overtid.

Kan jeg få fri mer enn to dager i året?

Loven gir deg kun rett på to fridager i forbindelse med religiøse høytider. Men det er ingenting i veien for at det kan avtales bedre ordninger på arbeidsplassen eller i tariffavtalen.

Dersom du ikke ønsker å jobbe inn fridagene, eller dersom du ønsker fri i mer enn to dager, kan du selvsagt også søke arbeidsgiver om ferie.

Det forutsetter at arbeidsgiver sier ja til at du kan avvikle ferie disse dagene.

Kan jeg bytte fri i jula eller påsken mot fri på en annen religiøs høytidsdag?

Arbeidsmiljølovens § 10–10 sier at du kan inngå skriftlig avtale med arbeidsgiver om å bytte fri på søndager og offentlige helligdager mot tilsvarende fri på andre dager som er religiøse høytidsdager for deg.

En slik avtale er ikke noe du har krav på, men arbeidsmiljøloven åpner for det dersom du og arbeidsgiver er enige om en slik løsning.

Kan arbeidsgiver kreve at jeg må dokumentere at jeg tilhører en annen religion eller at jeg er troende?

Nei. Det er full religionsfrihet i Norge, og alle har krav på å bli trodd på at man tilhører den religion eller har den troen man sier at man har.

Det er heller ikke noe krav om at man tilhører et bestemt trossamfunn.

Hva hvis veldig mange på samme arbeidsplass ønsker fri på samme dag?

Arbeidsgiver er ansvarlig for bemanningen og driften på sin arbeidsplass, og må gjøre de tiltakene som er nødvendige for å få driften til å gå rundt.

Rett til fri etter trossamfunnsloven er ikke noe arbeidsgiver kan sette til side med henvisning til driften, men en god dialog med arbeidstakerne i god tid vil som regel løse utfordringene. 

Kilder: Arbeidstilsynet, Simployer, Lovdata.no, Visma