Jo Straube
Kanskje på vei mot en drøm
ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no
– Det blir bare lettere herfra!
– Jada, hjemveien er alltid kortere, alle vet jo det!
Jonah Steinbakk Hovde (18) besvarer Fagforbundets Torgeir Holms sekundering på utpust, mellom sammenbitte tenner. Han har en tjue kilo tung vektvest på overkroppen og kettlebells på 24 kg i hver hånd, og er i ferd med å gjennomføre styrkedelen av den fysiske testen som i framtida kan bli obligatorisk for røyk- og kjemikaliedykkere over hele landet.
FRAMTIDAS BRANN- OG REDNINGSMANN: Jonah (18) fra Larvik var den første blant leirdeltagerne til å gjennomføre og bestå styrkedelen av testen som i framtida kan bli obligatorisk for ansatte i brann- og redningsetatene.
Jo Straube
Jonah blir dagens første på AUFs sommerleir til å gjennomføre alle tre runder av testløypa godt under tidsgrensa på fem og et halvt minutt.
– Om brannkonstabel er et yrke for meg? Ja, kanskje – jeg har i hvert fall talent for dette, det er helt tydelig!
Oppnåelig for flere
Inntil i år var første steg mot realisering av en eventuell barndomsdrøm om å bli brannkonstabel faktisk å skaffe seg en jobb i brannvesenet. Først etter å ha fått en fot innafor, fikk du opplæring. Den karriereveien vil snart bli utkonkurrert.
I januar i år startet det første kullet ved Fagskolen brann, redning og samfunnssikkerhet. Om noen få uker er halvparten av de 160 studentene som utgjør kull nummer to på plass ved den splitter nye skolen i Fjelldal, mellom Narvik og Harstad. Den andre halvparten starter i januar 2025.
Etter en overgangsordning er målet at alle fremtidige brann- og redningsfolk skal gjennom den toårige fagskoleutdanningen. Inntaket skjer på grunnlag av studiekompetanse og fysiske tester, og avgangselevene vil også være kvalifisert for å jobbe med forebyggende brannvern, og som operatør på nødmeldesentral for brann og redning.
IKKE HELT UTRYKNINGSKLAR: Brannkonstabel Runar Bækkevold (t.v) og førsteårsstudenter Mats Hjemmen Andersen og Håkon Lund (t.h) sørget for at Fagforbundets Mette Nord fikk en bitteliten smak av hvilke fysiske krav som stilles til framtidige brannkonstabler. – Tøffe greier, konstaterte forbundslederen da 20-kilos vesten var på og hun hadde en kettlebell i hver hånd.
Jo Straube
Populære arbeidsklær
Da det for andre gang ble arrangert Arbeiderfestival på AUFs sommerleir på Utøya, hadde Fagforbundet Ung invitert med seg yrkesseksjon samferdsel og teknisk, som igjen hadde invitert med seg tre studenter fra første kull ved fagskolen. Sammen med Torgeir Holm fra Fagforbundet og klubbleder og brannkonstabel Runar Bækkevold fra Ringerike brannvesen rigget Vegard Torheim Landa (24), Mats Hjemmen Andersen (24) og Håkon Lund (23) seg til med utstyr som skulle friste leirdeltakerne til det svarte og røde teltet på toppen av «Bakken».
GODKJENT ARBEIDSANTREKK: Liv Iza Heum og Pernille Farmen Ravndal (begge 17) var blant leirdeltagerne som benyttet sjansen til å teste røykdykkerdrakt på Utøya.
Jo Straube
I tillegg til røyk- og kjemikaliedykkertesten kunne Utøya-deltakerne teste seg i noen av opptakskravene til Fagskolen, slukke en påsatt, men ufarlig brann, og ta selfie i røykdykkerdress.
25 varmegrader til tross, lå sistnevnte lenge an til å toppe popularitetslista. Noen kreative hoder så helt nye bruksområdet for brannkonstablenes arbeidstøy:
– Kan man kjøpe de her? Tenk så fett å stå på ski i disse til vinteren!
NYTTIG ØVELSE: Å vite hvordan man skal slukke en brann, er nyttig enten du har planer om å gjøre det til jobb eller ei. Angus Drønen Sverdrupsen (19) fra Karmøy sitter i AUFs fylkesstyre i Rogaland og jobber på aluminiumsfabrikk. Hva framtida bringer, er uvisst.
Jo Straube
Meningsfullt
Brannkonstabel er et populært yrke. Da Oslo kommune søkte etter 14 nye ansatte i våres, fikk de drøyt 500 søkere. Da samordna opptak var gjennomført i vår, hadde 1119 personer satt opp Fagskolen brann- og redning som førstevalg for neste skoleår. Søkerne konkurrerte om 160 studieplasser. Mens ingen kvinnelige søkere kvalifiserte seg til studieplass i første opptak, er åtte av årets studenter jenter.
Fakta Fagskolen brann- og redning
• Allerede i 1992 anbefalte et utvalg nedsatt av regjeringen en fagskole for brann- og redningsarbeidere.
• Fagskolestudiet Brann, redning og samfunnssikkerhet åpnet i januar 2024 og er en praktisk-teoretisk toårig grunnutdanning på heltid.
• Uteksaminerte studenter kvalifiserer til å jobbe med beredskap, forebyggende brannvern og som operatør på nødmeldesentral for brann og redning (110-sentral).
• Fagskoleutdanningen skal sikre at brann- og redningsetatene har forutsigbar tilgang til kompetent personell.
• 1119 søkere i samordna opptak hadde skolen som førstevalg til årets 160 plasser. Det er en økning på 70 prosent fra forrige opptak.
• Andelen kvinnelige søkere har økt fra 16 til 18 prosent, og mens ingen jenter kom inn i januar, ble åtte jenter tatt inn i år. Fire starter i høst og fire i januar.
De tre gutta som var på Utøya for å promotere utdanningen sin under AUFs sommerleir, var alle - helt tilfeldig - ferdig utdannede elektrikere med fast jobb da de søkte på den nye Fagskolen.
– Å bli brannkonstabel var en barndomsdrøm, men jeg tror ikke jeg hadde klart det på den tradisjonelle måten, sier Vegard Torheim Landa (24) fra Sandnes.
Mats Hjemmen Andersen hadde også begynt å anse drømmen om å bli brannmann som uoppnåelig. Da han fikk høre om fagskolen, ble drømmeyrket plutselig mer tilgjengelig.
Håkon Lund fikk øynene opp for beredskapsarbeid mens han avtjente verneplikten. En samtale på en fest med en venn av en venn som jobbet med brannvern i forsvaret, fikk ham til å skjønne at beredskap kunne være en karrierevei.
IKKE SÅNN, MEN...: Hannah Owe Hope (21) er nybakt faglig politisk rådgiver i AUF, men etter Utøya skal hun hjem og sjekke hvor brannslokningsapparatet står. Selv om hun etter å ha snakket med student Vegard Torheim Landa fra Brann- og redningsskolen ikke skal bruke det hvis frityrgryta tar fyr. Kanskje skal hun rett og slett ikke fritere noe som helst.
Jo Straube
Uten ennå å ha praktisert som «ekte» brannkonstabler, mener de tre gutta det er mye som gjør jobben de er på vei mot attraktiv:
Spennende arbeidsdager, variasjon – og mening.
– Du får prøve deg på mange ulike oppgaver, men det mest givende er nok å kunne hjelpe folk, sier Landa.
– Enten du jobber med beredskap, forebygging eller som operatør på 110 handler det om å hjelpe folk. Elektriker-arbeid er fint, men i brannvesenet ser og føler du virkelig at du gjør en forskjell, mener Lund.
– Det var ikke noe galt med elektrikerlivet, men jeg kjente av og til litt på at det kunne være fint å hjelpe folk med noe annet enn å montere en stikkontakt, sier Mats Hjemmen Andersen, som mener den som velger brann- og redning som yrkesvei bør like spenning i hverdagen og uforutsigbarhet.
Omstillingsevne og evne til å være løsningsorientert er også gode egenskaper å ha med seg inn i yrket, mener Lund.
– Samfunnet er hele tida i utvikling. Brannfolk må også møte utviklingen med et åpent sinn, enten det dreier seg om å ta i bruk nytt utstyr eller hvordan vi møter mennesker.
– Dessuten er det viktig at du ikke er en solospiller, men kan samarbeide, både med kolleger og folk i andre yrkesgrupper, legger Hjemmen Andersen til.
JENTESPRANGET: Mariia (17) liker å utfordre gutta, derfor ville hun teste opptakskravene til bann- og redningsskolen, hvor kravene er like for begge kjønn. Til venstre venninnen Sofiia som er mest gira på å gjøre redesign til levebrød. Dagens antrekk har hun tegnet og sydd av gamle jeans.
Jo Straube
Ikke bare-bare
Venninnene Sofiia (17) og Mariia (17) ville gjerne finne ut om de var kvalifisert til å jobbe i brannvesenet. Selv om de ikke har nært forestående planer om å søke fagskolen brann- og redning. Begge jentene er opptatt av å gjøre noe med klimakrisa, men mens Sofiia er mest interessert i tegning og redesign, går Mariia på elektrolinja og har planer om å bli ingeniør.
– Det er også en mannsdominert utdanning, det var litt derfor jeg hadde lyst til å prøve meg på disse testene. Jeg liker å utfordre gutta, sier Mariia, som etter et par forsøk klarte Brann- og redningsskolens krav i stille lengde. Kast med medisinball tok hun på første forsøk.
– Det gikk bra, men vi skjønte jo at det ikke er bare-bare å bli brannkonstabel.
t: [x][x]
Jo Straube
Jo Straube
ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no
– Det blir bare lettere herfra!
– Jada, hjemveien er alltid kortere, alle vet jo det!
Jonah Steinbakk Hovde (18) besvarer Fagforbundets Torgeir Holms sekundering på utpust, mellom sammenbitte tenner. Han har en tjue kilo tung vektvest på overkroppen og kettlebells på 24 kg i hver hånd, og er i ferd med å gjennomføre styrkedelen av den fysiske testen som i framtida kan bli obligatorisk for røyk- og kjemikaliedykkere over hele landet.
FRAMTIDAS BRANN- OG REDNINGSMANN: Jonah (18) fra Larvik var den første blant leirdeltagerne til å gjennomføre og bestå styrkedelen av testen som i framtida kan bli obligatorisk for ansatte i brann- og redningsetatene.
Jo Straube
Jonah blir dagens første på AUFs sommerleir til å gjennomføre alle tre runder av testløypa godt under tidsgrensa på fem og et halvt minutt.
– Om brannkonstabel er et yrke for meg? Ja, kanskje – jeg har i hvert fall talent for dette, det er helt tydelig!
Oppnåelig for flere
Inntil i år var første steg mot realisering av en eventuell barndomsdrøm om å bli brannkonstabel faktisk å skaffe seg en jobb i brannvesenet. Først etter å ha fått en fot innafor, fikk du opplæring. Den karriereveien vil snart bli utkonkurrert.
I januar i år startet det første kullet ved Fagskolen brann, redning og samfunnssikkerhet. Om noen få uker er halvparten av de 160 studentene som utgjør kull nummer to på plass ved den splitter nye skolen i Fjelldal, mellom Narvik og Harstad. Den andre halvparten starter i januar 2025.
Etter en overgangsordning er målet at alle fremtidige brann- og redningsfolk skal gjennom den toårige fagskoleutdanningen. Inntaket skjer på grunnlag av studiekompetanse og fysiske tester, og avgangselevene vil også være kvalifisert for å jobbe med forebyggende brannvern, og som operatør på nødmeldesentral for brann og redning.
IKKE HELT UTRYKNINGSKLAR: Brannkonstabel Runar Bækkevold (t.v) og førsteårsstudenter Mats Hjemmen Andersen og Håkon Lund (t.h) sørget for at Fagforbundets Mette Nord fikk en bitteliten smak av hvilke fysiske krav som stilles til framtidige brannkonstabler. – Tøffe greier, konstaterte forbundslederen da 20-kilos vesten var på og hun hadde en kettlebell i hver hånd.
Jo Straube
Populære arbeidsklær
Da det for andre gang ble arrangert Arbeiderfestival på AUFs sommerleir på Utøya, hadde Fagforbundet Ung invitert med seg yrkesseksjon samferdsel og teknisk, som igjen hadde invitert med seg tre studenter fra første kull ved fagskolen. Sammen med Torgeir Holm fra Fagforbundet og klubbleder og brannkonstabel Runar Bækkevold fra Ringerike brannvesen rigget Vegard Torheim Landa (24), Mats Hjemmen Andersen (24) og Håkon Lund (23) seg til med utstyr som skulle friste leirdeltakerne til det svarte og røde teltet på toppen av «Bakken».
GODKJENT ARBEIDSANTREKK: Liv Iza Heum og Pernille Farmen Ravndal (begge 17) var blant leirdeltagerne som benyttet sjansen til å teste røykdykkerdrakt på Utøya.
Jo Straube
I tillegg til røyk- og kjemikaliedykkertesten kunne Utøya-deltakerne teste seg i noen av opptakskravene til Fagskolen, slukke en påsatt, men ufarlig brann, og ta selfie i røykdykkerdress.
25 varmegrader til tross, lå sistnevnte lenge an til å toppe popularitetslista. Noen kreative hoder så helt nye bruksområdet for brannkonstablenes arbeidstøy:
– Kan man kjøpe de her? Tenk så fett å stå på ski i disse til vinteren!
NYTTIG ØVELSE: Å vite hvordan man skal slukke en brann, er nyttig enten du har planer om å gjøre det til jobb eller ei. Angus Drønen Sverdrupsen (19) fra Karmøy sitter i AUFs fylkesstyre i Rogaland og jobber på aluminiumsfabrikk. Hva framtida bringer, er uvisst.
Jo Straube
Meningsfullt
Brannkonstabel er et populært yrke. Da Oslo kommune søkte etter 14 nye ansatte i våres, fikk de drøyt 500 søkere. Da samordna opptak var gjennomført i vår, hadde 1119 personer satt opp Fagskolen brann- og redning som førstevalg for neste skoleår. Søkerne konkurrerte om 160 studieplasser. Mens ingen kvinnelige søkere kvalifiserte seg til studieplass i første opptak, er åtte av årets studenter jenter.
Fakta Fagskolen brann- og redning
• Allerede i 1992 anbefalte et utvalg nedsatt av regjeringen en fagskole for brann- og redningsarbeidere.
• Fagskolestudiet Brann, redning og samfunnssikkerhet åpnet i januar 2024 og er en praktisk-teoretisk toårig grunnutdanning på heltid.
• Uteksaminerte studenter kvalifiserer til å jobbe med beredskap, forebyggende brannvern og som operatør på nødmeldesentral for brann og redning (110-sentral).
• Fagskoleutdanningen skal sikre at brann- og redningsetatene har forutsigbar tilgang til kompetent personell.
• 1119 søkere i samordna opptak hadde skolen som førstevalg til årets 160 plasser. Det er en økning på 70 prosent fra forrige opptak.
• Andelen kvinnelige søkere har økt fra 16 til 18 prosent, og mens ingen jenter kom inn i januar, ble åtte jenter tatt inn i år. Fire starter i høst og fire i januar.
De tre gutta som var på Utøya for å promotere utdanningen sin under AUFs sommerleir, var alle - helt tilfeldig - ferdig utdannede elektrikere med fast jobb da de søkte på den nye Fagskolen.
– Å bli brannkonstabel var en barndomsdrøm, men jeg tror ikke jeg hadde klart det på den tradisjonelle måten, sier Vegard Torheim Landa (24) fra Sandnes.
Mats Hjemmen Andersen hadde også begynt å anse drømmen om å bli brannmann som uoppnåelig. Da han fikk høre om fagskolen, ble drømmeyrket plutselig mer tilgjengelig.
Håkon Lund fikk øynene opp for beredskapsarbeid mens han avtjente verneplikten. En samtale på en fest med en venn av en venn som jobbet med brannvern i forsvaret, fikk ham til å skjønne at beredskap kunne være en karrierevei.
IKKE SÅNN, MEN...: Hannah Owe Hope (21) er nybakt faglig politisk rådgiver i AUF, men etter Utøya skal hun hjem og sjekke hvor brannslokningsapparatet står. Selv om hun etter å ha snakket med student Vegard Torheim Landa fra Brann- og redningsskolen ikke skal bruke det hvis frityrgryta tar fyr. Kanskje skal hun rett og slett ikke fritere noe som helst.
Jo Straube
Uten ennå å ha praktisert som «ekte» brannkonstabler, mener de tre gutta det er mye som gjør jobben de er på vei mot attraktiv:
Spennende arbeidsdager, variasjon – og mening.
– Du får prøve deg på mange ulike oppgaver, men det mest givende er nok å kunne hjelpe folk, sier Landa.
– Enten du jobber med beredskap, forebygging eller som operatør på 110 handler det om å hjelpe folk. Elektriker-arbeid er fint, men i brannvesenet ser og føler du virkelig at du gjør en forskjell, mener Lund.
– Det var ikke noe galt med elektrikerlivet, men jeg kjente av og til litt på at det kunne være fint å hjelpe folk med noe annet enn å montere en stikkontakt, sier Mats Hjemmen Andersen, som mener den som velger brann- og redning som yrkesvei bør like spenning i hverdagen og uforutsigbarhet.
Omstillingsevne og evne til å være løsningsorientert er også gode egenskaper å ha med seg inn i yrket, mener Lund.
– Samfunnet er hele tida i utvikling. Brannfolk må også møte utviklingen med et åpent sinn, enten det dreier seg om å ta i bruk nytt utstyr eller hvordan vi møter mennesker.
– Dessuten er det viktig at du ikke er en solospiller, men kan samarbeide, både med kolleger og folk i andre yrkesgrupper, legger Hjemmen Andersen til.
JENTESPRANGET: Mariia (17) liker å utfordre gutta, derfor ville hun teste opptakskravene til bann- og redningsskolen, hvor kravene er like for begge kjønn. Til venstre venninnen Sofiia som er mest gira på å gjøre redesign til levebrød. Dagens antrekk har hun tegnet og sydd av gamle jeans.
Jo Straube
Ikke bare-bare
Venninnene Sofiia (17) og Mariia (17) ville gjerne finne ut om de var kvalifisert til å jobbe i brannvesenet. Selv om de ikke har nært forestående planer om å søke fagskolen brann- og redning. Begge jentene er opptatt av å gjøre noe med klimakrisa, men mens Sofiia er mest interessert i tegning og redesign, går Mariia på elektrolinja og har planer om å bli ingeniør.
– Det er også en mannsdominert utdanning, det var litt derfor jeg hadde lyst til å prøve meg på disse testene. Jeg liker å utfordre gutta, sier Mariia, som etter et par forsøk klarte Brann- og redningsskolens krav i stille lengde. Kast med medisinball tok hun på første forsøk.
– Det gikk bra, men vi skjønte jo at det ikke er bare-bare å bli brannkonstabel.