Simen Aker Grimsrud

simen.aker.grimsrud@fagforbunet.no

F orurensende tjenestebiler erstattes av el-biler og el-sykkler. – Det er flott at kommunen tenker på klima, men jeg er ikke helt fornøyd med bilen på vinterføre. Vi har mange bratte bakker her i byen, sier sykepleier Mette Barth idet hun svinger el-bilen inn på parkeringsplassen utenfor Plankemyra sykehjem i Arendal.

Den største miljøsynden til Arendal kommune er ikke lenger oppvarming av kommunale bygg. Nå står bilkjøring for nesten 70 prosent av utslippene til kommunens virksomhet. Mette Barth valgte å gå over til et mer miljøvennlig alternativ da Arendal kjøpte inn ti el-biler i fjor.

– Neste steg for oss er å skaffe enda flere lavutslippskjøretøy og redusere bilkjøringen, sier kommunens klima- og miljørådgiver Ragnhild Hammer.

Ambisiøse klimamål

Sørlandsbyen har de siste årene fått mye oppmerksomhet for sitt klimaarbeid – også internasjonalt. I 2008 gikk et enstemmig kommunestyre inn for at Arendal skulle bli den første klimanøytrale kommunen i Norge. Det ble ansatt en miljø- og klimarådgiver i full stilling, og tidligere FN-direktør Svein Tveitdal ble engasjert som klimaambassadør. Kommunen satte seg ambisiøse mål. 90 prosent av utslippene skulle kuttes i løpet av ti år. Seks år senere er de nesten i mål – 78 prosent er kutta.

– Det vi gjør i Arendal, er ikke spesielt vanskelig, sier Ragnhild Hammer.

Avføring blir strøm

Den største miljøgevinsten har Arendal fått etter å ha byttet ut de lite miljøvennlige oljekjelene i kommunale bygg med bioenergi, og ved å redusere energibruken. Nå styres temperaturen i klasserom og på sykehjem fra en driftssentral. Innen seks år skal målet om å kutte 90 prosent være nådd.

– Det blir vanskeligere, innrømmer Hammer.

Kommunen er allerede i gang med flere tiltak. Renseanlegget er blitt et minikraftverk som lager strøm av arendalittenes avføring, og nå er det i ferd med å bygges om til et bioanlegg med reinere utslipp.

– Det neste store prosjektet blir å gjøre kommunens bilflåte mer miljøvennlig, der har vi mye å hente. Både ved å investere i flere el-biler og sørge for mindre bilkjøring. Det blir tema når vi skal rullere klima- og energiplanen senere i høst, sier Hammer.

Politisk satsing

Å være gode på klima handler om politisk vilje, tydelige mål og systematisk oppfølging.

– Vi har et klimaregnskap som viser hvor mye klimagasser vi slipper ut og fra hvilke utslippskilder. Det gjør jobben mye enklere. Regnskapet viser at utslippene blir lavere fra år til år, forteller Hammer.

– Det er ikke noe hokuspokus, men vi tenker langsiktig og i riktig bane, sier Høyre-ordfører Einar Halvorsen.

Miljøsatsingen startet da forgjengeren satt ved roret. Det har vært godt forankret i det politiske Arendal siden starten. Én gang i måneden møtes ordføreren, varaordføreren, rådmannen og miljørådgiver Ragnhild Hammer for å diskutere klimaarbeidet. Klimaregnskapet er det ikke enkelt å snike seg unna.

Vil ha mer forpliktende klimaarbeid

Miljøorganisasjoner som Zero og Naturvernforbundet mener at kommunene må få klima høyere på dagsorden.

– Klima- og energiplanen blir liggende nederst i en skuff i en del kommuner. Du er avhengig av at noen i kommunen er ansvarlig for klimaarbeidet og et engasjement fra politisk ledelse, mener Lars Haltbrekken, leder av Naturvernforbundet.

Han får støtte av rådgiver Jenny Skagestad i miljøorganisasjonen Zero.

– Klimaarbeidet i kommunene bør bli mer forpliktende. De må se på klimaarbeidet som en av sine viktige oppgaver, mener hun.

Kommunenes klimaarbeid handler ikke bare om å kutte utslipp. Som areal- og planmyndighet kan de legge til rette for at folk bor der det går kollektivtransport.

– Selv om mange kommuner er flinke til å kutte utslipp, holder ikke det hvis de samtidig planlegger ny motorvei. Vi er nødt til å velge mellom bil og kollektivtrafikk, mener Haltbrekken.

– Kommunene må få mer penger

Kommunene er nøkkelen til at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, mener Kommunesektorens organisasjon KS. Norske myndigheter har forpliktet seg til å kutte 30 prosent av utslippene innen 2020, to tredeler skal tas her hjemme. KS mener kommunene kan ta seg av 40 prosent av kuttene innenlands, langt mer enn myndighetene har anslått, dersom staten gir kommunene økonomiske virkemidler.

– Vi fikk ikke med oss Stortinget på en slik finansieringsordning gjennom klimaforliket, men vi mener potensialet for å få ned klimagassutslippene gjennom lokale tiltak fortsatt er like stort, sier Kjetil Bjørklund, leder av klimaavdelingen i KS.

De aller fleste kommuner har i dag en klima- og energiplan som tar for seg hvilke grep den enkelte kommune vil ta for å bli mer klimavennlig. KS’ gjennomgang av disse planene viser at ambisjonene ligger på nasjonalt nivå – det vil si 30 prosent utslippskutt innen 2020.

– Mange av tiltakene er knyttet til energieffektivisering, energiomlegging og innkjøp av el-biler. Det er viktige tiltak, men det er få kommuner som gjør noe med areal- og transportpolitikken hvor vi vil se de langsiktige effektene. Der ligger det store potensialet i dag, mener Bjørklund.

– Staten må på banen med både bedre økonomiske virkemidler og god veiledning, fastslår han.

– Jeg vil bort fra at alt handler om penger. Ansvaret må ligge hos kommunene selv. Det er økonomiske gevinster i å gjennomføre klimatiltak, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

– Økonomiske insentiver kan vel få flere kommuner til å gjøre mer?

– Penger er ikke svaret på alle utfordringer. Det dreier seg også om politisk lederskap. Lysten til å gjøre endringer må komme nedenfra, mener statsråden.

Fagforbundet vil ha mer partssamarbeid

Fagforbundet er enig i at kommunene spiller en viktig rolle i klimaarbeidet. De mener det bør være en del av trepartssamarbeidet melom politikere, administrasjon og tillitsvalgte, og at det er en glimrende sak å samarbeide om.

– Det virker som om klimaarbeid som en del av partssamarbeidet, stoppet etter den økonomiske krisa i 2008, sier Stein Guldbrandsen i Fagforbundets arbeidsutvalg.

Han trekker fram Nedre Eiker som et vellykket eksempel på samarbeid. Der fikk arbeidsmiljøutvalgene ansvar for det ytre miljøet.

– Fagforeningene har et ansvar for å engasjere seg i klimaarbeidet i kommunene, men det kan være vanskelig å få tid nok i en hektisk hverdag hvor de må prioritere, mener Guldbrandsen.

Et grønt skifte i kommunene

Langs brygga ved Pollen i Arendal kommer kommunens klimarådgiver Ragnhild Hammer på el-sykkel mens regnet pisker ned. Kommunen er ikke bare opptatt av de store miljøtiltakene. Hammer mener det er viktig å legge til rette for at flere tar beina fatt og går eller sykler. Derfor er det merket opp egne gangveier i byen. El-syklene kan de ansatte på rådhuset bruke til og fra møter i byen i stedet for bil. Kommunen vil være et forbilde for innbyggerne.

– Vår opplevelse er at befolkningen er miljøbevisst når det legges godt til rette. Alle må gjøre noe, men alle må ikke gjøre alt, sier Hammer.

Flere norske kommuner har klima høyt på agendaen, men Hammer håper resten vil følge etter. I høst arrangerer Arendal en konferanse om hvordan et grønt skifte i kommunene er mulig.

– Det er god økonomi i å drive klima- og miljøarbeid. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier Hammer, som forteller at flere klimatiltak står på dagsorden når klimaplanen i kommunen skal rulleres i høst. Drømmen er å ta i bruk solenergi.

– Vi må stadig utvikle nye klimatiltak, vi kan ikke hvile på laurbærene, konstaterer klima- og miljørådgiver Ragnhild Hammer.