PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

– Vi er glade for at vi har kommet fram til et anbefalt forslag i dette hovedoppgjøret, sier LO-kommunes leder Mette Nord.

De avtalte tilleggene er på mellom 1400 og 1900 kroner.

Brudd i Oslo

Oslo er et eget tariffområde med egne avtaler. Der har forhandlingene pågått i hele natt, men partene klarte ikke å bli enige. Der er det med andre ord brudd og oppgjøret går til mekling.

Opprettholder kjøpekraften

– Vi var klar over at det var svært lite penger til rådighet, men vi har klart å få til et oppgjør der folk opprettholder kjøpekraften. Det skyldes dels virkninger fra lønnsoppgjøret i fjor og dels tilleggene vi greide å forhandle oss fram til nå, sier Nord.

Partene er også om å justere lørdags- og søndagstillegget slik at alle fra 1. oktober er sikret et tillegg på minst 53 kroner.

Dette er tilleggene:

• Stillinger uten særskilt krav til fagutdanning, fagarbeidere og fagarbeider med tilleggsutdanning og stillinger med krav om 3-årig høyskoleutdanning får 1400 kroner.

• Adjunkt og stillinger med krav om 4 års høyskoleutdanning får et tillegg på 1600 kroner.

• Adjunkt med tilleggsutdanning og stillinger med krav om fem års høyskoleutdanning får et tillegg på 1700 kroner.

• Lektor og stillinger med krav om mastergrad får et tillegg på 1800 kroner.

• Lektor med tilleggsutdanning får et tillegg på 1900 kroner

• Ledere som er omfattet av de sentrale forhandlingene får et tillegg på 0,3 prosent.

Garantilønnssatsene økes tilsvarende.

Tilleggene gis med virkning fra 1. september.

Heltid

Rettigheter til hele stillinger var et viktig tema i disse forhandlingene.

– Vi fått gjennomslag for et partssammensatt utvalg som skal jobbe for at flere skal få hel stilling i løpet av tariffperioden, sier Mette Nord.

Hun er glad for at partene i kommuneoppgjøret har forpliktet seg til å styrke arbeidet for at flere ansatte skal få hele stillinger. Hun sier at mange av LO kommunes medlemmer i områder som helse og omsorg, kultur og oppvekst er rammet av det hun kaller en deltidskrise.

– 73 prosent av dem som jobber turnus i helse og omsorg, jobber deltid. Mange av dem har små deltidsstillinger, og må jakte ekstravakter for å få ei lønn de kan leve av. De vet ikke når de skal på jobb, eller om de får nok i lønningsposen til å betale regningene. Deltidskrisa gjør også pasienter og brukere usikre, sier Nord.

For LO-kommune har det vært helt avgjørende at partene skal jobbe tett sammen om en heltidskultur, og Nord forventer at dette nå vil bli fulgt opp i alle kommuner og fylkeskommuner i tida framover.

Kompetanse

– Det var også viktig å få nye bedre bestemmelser om lønnsmessig uttelling for kompetanse og bedre rammer for kompetanseutvikling internt i kommunen eller virksomheten. Det har vi også fått til gjennom et eget vedlegg til hovedtariffavtalen sier hun.

Det er dessuten avtalt et partssammensatt utvalg som skal arbeide med kompetansespørsmål i tariffperioden. Utvalget skal vurdere ulike temaer knyttet til kompetanse, læring, utvikling og omstilling. I tillegg skal utvalget drøfte hvordan ulike tariffbestemmelser knyttet til kompetanse praktiseres og fungerer, herunder hvordan det gis uttelling for kompetanse og bruk av stillingskoder.

Både forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø og forhandlingsleder Mette Nord i LO Kommune er fornøyd med at de klarte å bli enige om en forhandlingsløsning for de kommuneansatte.

Per Flakstad

KS fornøyd

Også kommunenes interesseorganisasjon KS er godt fornøyd med at partene klarte å bli enige om et anbefalt forhandlingsresultat.

– Jeg er svært fornøyd med at vi har klart å komme til enighet med de tre største forhandlingssammenslutningene i en særdeles krevende situasjon for Norge og for kommunesektoren, sier forhandlingsleder for KS, arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø.

Resultatet i kommunesektoren har en samlet ramme på 1,7 prosent, det samme som resultatet i det såkalte frontfaget, altså privat konkurranseutsatt industri. Det var på forhånd klart at det var svært lite penger å forhandle om i årets hovedtariffoppgjør i kommunesektoren, siden 1,6 prosent allerede var tatt ut som resultat av fjorårets oppgjør og andre tillegg.

Unio var misfornøyd, men sa ja

Forhandlingsleder i Unio, Steffen Handal (foran) var ikke fornøyd med resultatet, men måtte innse at det ikke var mer penger å forhandle om. Unio godtok dermed tilbudet fra KS og forhandlingsleder Tor Arne Gangsø (til høyre).

Per Flakstad

Unio, som blant annet organiserer sykepleiere og lærere godtok tilbudet fra KS, men var ikke veldig godt fornøyd med resultatet.

– Isolert sett er resultatet i årets oppgjør dårlig. Vi kunne ønsket oss at det var mer økonomi å hente for medlemmene, men vi måtte innse at det ikke lå mer i rammen, sier forhandlingsleder Steffen Handal.

Brudd med Akademikerne

KS ble enige med tre av de fire forhandlingssammenslutningne: LO Kommune, Unio og YS Kommune. Derimot valgte Akademikerne å bryte.

– KS viste liten vilje til å møte våre krav. Med dette tilbudet utvikler KS kommunene i feil retning, sier Jan Olav Birkenhagen, leder for Akademikerne kommune.

Akademikerne fikk ikke gjennomslag for sitt krav om kollektive, lokale forhandlinger for lektorer. Det økonomiske tilbudet til lektorene var i tillegg svært svakt, mener han.

– Videregående skole har rekrutteringsutfordringer, med store forskjeller mellom de ulike fylkene. Med kollektive, lokale forhandlinger kan skolene i langt større grad kunne bruke lønn for å rekruttere og beholde lektorer, og sikre høy kvalitet i skolen, sier Birkenhagen.

Det er også brudd i forhandlingene mellom Legeforeningen og KS om deres særavtale.