Inntekstssjokk for vannkraftkommunene:

Kraftkommuner taper 400 millioner i eiendomsskatt

BEKYMRET: Torfinn Opheim frykter at inntektsraset kan få konsekvenser for velferdstilbudet i kommunene som rammes.

BEKYMRET: Torfinn Opheim frykter at inntektsraset kan få konsekvenser for velferdstilbudet i kommunene som rammes.

Wikipedia

Massive protester fra 214 ordførere. – Dette går på velferden løs, mener de.

2016113011414620161130114145

kathrine.geard@fagbladet.no

– Dette rammer produksjonen av tjenester til kommunenes innbyggere, sier Torfinn Opheim, leder for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) om hvorfor Finansdepartementet møter en bred, tverrpolitisk reaksjon fra distrikts-Norge.

I løpet av de siste dagene har nemlig 214 ordførere og varaordførere fra Høyre, Frp, KrF, V, Ap, Sp, SV og MDG undertegnet en felles protest mot at inntektene fra vannkraftanleggene går kraftig ned.

Fall i verdi

Bakgrunnen for at kommunene taper ca 400 millioner kroner i inntekter fra eiendomsskatt, er at regjeringen mener lavere kraftpriser innebærer et fall i markedsverdien av alle vannkraftanleggene i Norge på hele 54 milliarder kroner fra 2016 til 2017.

– Men det stemmer jo ikke at markedsverdien har falt så mye på ett år, sier Opheim.

– Hvis regjeringen hadde tatt hensyn til det lavere rentenivået ved beregningen av markedsverdien og ikke bare lavere kraftpriser, ville vi hatt samme markedsverdi og eiendomsskatt neste år.

Krever ny beregning

Ordførerne krever derfor at regjeringen foretar en ny beregning av eiendomsskatten «basert på reelle markedsverdier av vannkraftverkene i tråd med gjeldende regler, og som vil opprettholde dagens skattenivå.» Opheim peker på at den generelle rentenedgangen i samfunnet ikke har kommet vannkraftanleggene til gode.

Finansdepartementet har ikke endret kapitaliseringsrenten siden 2013. Det store inntektsfallet kom overraskende på alle kraftkommunene, som slett ikke er så rike som mange tror, understreker Opheim. Bare ti av LVKs 173 medlemskommuner kan betegnes som «høyinntektskommuner».

–Tre av fire av våre kommuner har inntekter som ligger på eller under landsgjennomsnittet. Tapet av eiendomsskattinntekter går rett på bunnlinja til kommunene, som må dekke dette inn på en eller annen måte. Det står om produksjonen av velferdstjenester i kommunene, sier han.

Ikke gehør

LVK og ordførerne håper Finansdepartementet justerer renta med virkning for eiendomsskatten i 2017. Da vil man unngå inntektsbortfallet i kommunene. Men så langt har dialogen med departmentet ikke gitt ønsket resultat. I et brev 17.november til LVK skriver finansminister Siv Jensen at kraftkommunene har hatt mulighet til å ta inn over seg endringene i kraftprisene, ettersom eiendomsskatten beregnes på grunnlag av likningen fastsatt to år tidligere. Opheim svarer imidlertid at endringene i kraftprisene ikke alene bestemmer endringene i eiendomsskatten. Dessuten kjenner ikke kommunene hvilken kapitaliseringsrente som vil bli benyttet to år fram i tid.

«Det er et faktum at ditt departement verken har beregnet eller kunngjort renta for de siste inntektsår», skriver Opheim.

Den kraftige inntektsnedgangen i 2017 ble gjort kjent for kommunene for mindre enn en måned siden. I tillegg til at LVK mener regjeringens beregning av markedsverdien er uriktig, mener organisasjonen distrikter som avstår sine naturressurser til storsamfunnet har krav på en rettmessig andel av den verdiskapingen disse ressursene gir opphav til.

LVK er en ad hoc-organisasjon som bistår medlemmene i energipolitiske spørsmål, og gir faglig og juridisk bistand i spørsmål om utbygging, opprusting/utvidelse av eksisterende verk, hjemfall, konsesjonskraft, konsesjonsavgifter, revisjon av vilkår, skatte- og avgiftsspørsmål, og kraftomsetning.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy