JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
LAV STATUS: Marianne Symes mener manglende henvisnings- og refusjonsrett gjenspeiler statusen til yrket hennes.

LAV STATUS: Marianne Symes mener manglende henvisnings- og refusjonsrett gjenspeiler statusen til yrket hennes.

Anita Arntzen

Fotterapi inn i refusjonsordningen?

Krever at minstepensjonister og andre får samme tilbud som innsatte i fengsel

Advarsel: sterke bilder

Svikt i oppfølging av fothelsen har fått alvorlige konsekvenser for noen av pasientene til fotterapeutene Marianne Symes og Irene Brubakken. Nå må fotterapi bli del av refusjonsordningen, mener de.

marte.bjerke@fagbladet.no

– Det mest alvorlige eksempelet endte med et amputert bein under kneet, forteller Irene Brubakken som driver Irenes fotklinikk i Stange.

Hun har vært fotterapeut i 17 år og har sett mange forsømte føtter, tær og negler. Mannen som kom til henne med en svart tå, minnes hun særlig godt.

– Han var diabetespasient med nedsatt sirkulasjon og hjerteproblemer. Tåa hans var død. Jeg ringte fastlegen for å få en vurdering. Der får pasienten beskjed om at de skal se det an, sier Brubakken.

GOD FOTHELSE: Irene Brubakken tror fotterapeutene kan redusere både amputasjoner og sår, hvis de blir del av refusjonsordningen.

GOD FOTHELSE: Irene Brubakken tror fotterapeutene kan redusere både amputasjoner og sår, hvis de blir del av refusjonsordningen.

Privat

Tida det tar å se det an resulterer i flere svarte tær. Når mannen blir innlagt på sykehus er også hælen svart. Det ender med amputasjon.

– Det er tragisk for pasienten og frustrerende for oss som ikke har noe makt i systemet, sier Brubakken.

TÆR TIL BESVÆR: Dette er et eksempel fra en av Brubakkens eldre pasienter: klonegler med soppinfeksjon.

TÆR TIL BESVÆR: Dette er et eksempel fra en av Brubakkens eldre pasienter: klonegler med soppinfeksjon.

Privat

Fotterapeutene er autorisert helsepersonell på linje med leger, sykepleiere og helsefagarbeidere, men har verken henvisningsrett eller er del av refusjonsordningen. Folketrygdloven gir rett til refusjon for noen helsetjenester. Forutsetningen er at det dreier seg om «nødvendige utgifter til helsetjenester ved sykdom, skade, lyte». Refusjonen utbetales av Helfo. 

LES OGSÅ: Har du krav på gratis tannbehandling uten å vite det? Her er oversikten

Må avvise pasienter som ikke har råd

I et romslig behandlingsrom over kjedebutikkene i kjøpesenteret på Kløfta tar fotterapeut Marianne Symes imot føtter i alle størrelser og forfatninger. Felles for dem er at de er blitt tråkka på til de har begynt å gjøre vondt. 

{o}

Anita Arntzen

Tørr hud fjernes forsiktig fra undersiden av foten til Bente McLaren.

McLaren har tilbrakt mange timer i behandlingsstolen og lagt igjen store summer for å kunne leve godt med føttene sine.

Grunnen er en arvelig tilstand som kalles keratoderma, og som gjør at huden fornyer seg i altfor høyt tempo og dermed «kaker seg» under føttene i små, harde punkter. 

{/o}

McLaren har økonomi til å betale for behandlingene, men det er det ikke alle som har.

– Det er ikke en særlig god følelse å si til en pasient at du får la være å komme da, hvis du ikke har råd, sier Marianne Symes. 

Hun trekker fram minstepensjonister som en gruppe med stort behov for fotbehandling, men som sjelden har økonomi til det. Fotterapeuten, som driver Kløfta Fotterapi, har latt være å heve prisene fra nyttår, nettopp med tanke på denne gruppa og andre med dårlig økonomi.

{u1}

– Forebygging som kan spare samfunnet for kostnader

Føttene våre forteller ikke bare historien om seg selv, de sier også mye om hvordan kroppen har det. Kreft, psoriasis og diabetes er eksempler på sykdommer som kan angripe føttene og gjøre det vanskelig og smertefullt å gå. I 2021 måtte 461 mennesker med diabetes amputere en tå, fot eller bein, ifølge Helsedirektoratet.

De to fotterapeutene i Stange og på Kløfta mener at det å få fotterapi inn i refusjonsordningen vil spare samfunnet for betydelige summer og gi pasientene høyere livskvalitet og bedre helse.

– Dette er forebyggende tiltak, samtidig som det er behandling over tid, påpeker Brubakken som foreslår at staten dekker for eksempel to til fire behandlinger i året.

– Jeg tror vi hadde fått redusert amputasjoner og sår med ganske stor margin bare der.

Brubakken peker spesifikt på diabetespasienter og mennesker over 60 år som aktuelle for en slik ordning. Jo eldre vi blir, jo vanskeligere blir det å nå føttene.

Fotterapeuten er også opptatt av noe hun mener er en urettferdighet i systemet; at en innsatt i fengselet får dekka fotbehandling, mens minstepensjonisten ikke får det.

– Jeg har en pasient som er innsatt og i risikosonen for amputasjon, men han er heldig fordi han har krav på forsvarlig helsehjelp gjennom fengselet og dermed får dekka behandlingen. Da er det litt rart at en lovlydig pensjonist må betale av egen lomme, sier hun.

Lav status og liten kunnskap om yrkesgruppa

Både Symes og Brubakken mener manglende rettigheter til refusjon og henvisning gjenspeiler statusen til yrket deres. De opplever at kunnskapen om kompetansen fotterapeuter har er lav, både hos helsepersonell og pasienter. 

ØKONOMIEN AVGJØR: Marianne Symes synes det er tungt å avvise pasienter som ikke har råd. Derfor ønsker hun seg inn i refusjonsordningen.

ØKONOMIEN AVGJØR: Marianne Symes synes det er tungt å avvise pasienter som ikke har råd. Derfor ønsker hun seg inn i refusjonsordningen.

Anita Arntzen

– Vi kan oppdage sår og forhindre annen problematikk på et tidligere stadium enn annet helsepersonell, mener Brubakken som ofte forveksles med yrket fotpleier – en tittel uten autorisasjon.

Det samme opplever Symes:

– Samarbeidet med annet helsepersonell kan ofte være litt utfordrende. Det å få forståelse for at jeg sitter på kompetanse og ikke bare er hun «fotdama». Jeg tror at det å få fotterapi inn i refusjonsordningen også kan gi oss en litt høyere status og «tvinge» helsevesenet til å ta oss mer på alvor, sier hun.

Ingen planer om å legge fotterapi inn i refusjonsordningen

– Det er ingen planer om endringer når det gjelder refusjonsordning for fotterapeuter, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en epost til Fagbladet.

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) understreker at kommunene må sørge for at personer som oppholder seg i kommunene tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.

STATSSEKRETÆR: Ellen Rønning-Arnesen.

STATSSEKRETÆR: Ellen Rønning-Arnesen.

Esten Borgos/Borgos Foto AS

– Fastlegen har primært ansvar for behandling og kontroll av diabetes, inkludert undersøkelse av føtter. De henviser til spesialisthelsetjenesten om det skulle være behov, skriver hun.

På spørsmål om hvorfor innsatte i norske fengsler får dekka fotterapi, mens en lovlydig pensjonist ikke får det, svarer hun slik:

– Ifølge Helsedirektoratet er det ingen fengsler som har ansatt fotterapeuter. Det kan likevel være kommuner som tilbyr fotterapi dersom de vurderer at det er behov for å forebygge eller behandle for eksempel inngrodde negler eller hard sprukken hud.  

Dette er spørsmålene vi stilte til departementet

1. Hvorfor er ikke fotterapeuter del av refusjonsordningen i dag?

2. Er det aktuelt å vurdere å ta dem inn?

3. En av terapeutene peker på det hun mener er en urettferdighet i systemet, nemlig at innsatte i norske fengsler får dekka fotterapi fordi de har krav på forsvarlig helsehjelp. I fengselet ser man altså på fotterapi som nødvendig helsehjelp, mens utafor gjør man det ikke. Hvorfor er det forskjell på hva slags helsehjelp en lovlydig pensjonist og en innsatt får dekka?

4. I dag er det slik at de som har økonomi til det kan gå til fotterapi, mens en gruppe som for eksempel minstepensjonister, som ofte har stort behov for behandling, sjelden har råd til det. Hvordan rimer dette med målet om å utjevne forskjeller og sørge for lik rett og tilgang på helsetjenester?

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
ØKONOMIEN AVGJØR: Marianne Symes synes det er tungt å avvise pasienter som ikke har råd. Derfor ønsker hun seg inn i refusjonsordningen.

ØKONOMIEN AVGJØR: Marianne Symes synes det er tungt å avvise pasienter som ikke har råd. Derfor ønsker hun seg inn i refusjonsordningen.

Anita Arntzen

LAV STATUS: Marianne Symes mener manglende henvisnings- og refusjonsrett gjenspeiler statusen til yrket hennes.

LAV STATUS: Marianne Symes mener manglende henvisnings- og refusjonsrett gjenspeiler statusen til yrket hennes.

Anita Arntzen

marte.bjerke@fagbladet.no

– Det mest alvorlige eksempelet endte med et amputert bein under kneet, forteller Irene Brubakken som driver Irenes fotklinikk i Stange.

Hun har vært fotterapeut i 17 år og har sett mange forsømte føtter, tær og negler. Mannen som kom til henne med en svart tå, minnes hun særlig godt.

– Han var diabetespasient med nedsatt sirkulasjon og hjerteproblemer. Tåa hans var død. Jeg ringte fastlegen for å få en vurdering. Der får pasienten beskjed om at de skal se det an, sier Brubakken.

GOD FOTHELSE: Irene Brubakken tror fotterapeutene kan redusere både amputasjoner og sår, hvis de blir del av refusjonsordningen.

GOD FOTHELSE: Irene Brubakken tror fotterapeutene kan redusere både amputasjoner og sår, hvis de blir del av refusjonsordningen.

Privat

Tida det tar å se det an resulterer i flere svarte tær. Når mannen blir innlagt på sykehus er også hælen svart. Det ender med amputasjon.

– Det er tragisk for pasienten og frustrerende for oss som ikke har noe makt i systemet, sier Brubakken.

TÆR TIL BESVÆR: Dette er et eksempel fra en av Brubakkens eldre pasienter: klonegler med soppinfeksjon.

TÆR TIL BESVÆR: Dette er et eksempel fra en av Brubakkens eldre pasienter: klonegler med soppinfeksjon.

Privat

Fotterapeutene er autorisert helsepersonell på linje med leger, sykepleiere og helsefagarbeidere, men har verken henvisningsrett eller er del av refusjonsordningen. Folketrygdloven gir rett til refusjon for noen helsetjenester. Forutsetningen er at det dreier seg om «nødvendige utgifter til helsetjenester ved sykdom, skade, lyte». Refusjonen utbetales av Helfo. 

LES OGSÅ: Har du krav på gratis tannbehandling uten å vite det? Her er oversikten

Må avvise pasienter som ikke har råd

I et romslig behandlingsrom over kjedebutikkene i kjøpesenteret på Kløfta tar fotterapeut Marianne Symes imot føtter i alle størrelser og forfatninger. Felles for dem er at de er blitt tråkka på til de har begynt å gjøre vondt. 

{o}

Anita Arntzen

Tørr hud fjernes forsiktig fra undersiden av foten til Bente McLaren.

McLaren har tilbrakt mange timer i behandlingsstolen og lagt igjen store summer for å kunne leve godt med føttene sine.

Grunnen er en arvelig tilstand som kalles keratoderma, og som gjør at huden fornyer seg i altfor høyt tempo og dermed «kaker seg» under føttene i små, harde punkter. 

{/o}

McLaren har økonomi til å betale for behandlingene, men det er det ikke alle som har.

– Det er ikke en særlig god følelse å si til en pasient at du får la være å komme da, hvis du ikke har råd, sier Marianne Symes. 

Hun trekker fram minstepensjonister som en gruppe med stort behov for fotbehandling, men som sjelden har økonomi til det. Fotterapeuten, som driver Kløfta Fotterapi, har latt være å heve prisene fra nyttår, nettopp med tanke på denne gruppa og andre med dårlig økonomi.

{u1}

– Forebygging som kan spare samfunnet for kostnader

Føttene våre forteller ikke bare historien om seg selv, de sier også mye om hvordan kroppen har det. Kreft, psoriasis og diabetes er eksempler på sykdommer som kan angripe føttene og gjøre det vanskelig og smertefullt å gå. I 2021 måtte 461 mennesker med diabetes amputere en tå, fot eller bein, ifølge Helsedirektoratet.

De to fotterapeutene i Stange og på Kløfta mener at det å få fotterapi inn i refusjonsordningen vil spare samfunnet for betydelige summer og gi pasientene høyere livskvalitet og bedre helse.

– Dette er forebyggende tiltak, samtidig som det er behandling over tid, påpeker Brubakken som foreslår at staten dekker for eksempel to til fire behandlinger i året.

– Jeg tror vi hadde fått redusert amputasjoner og sår med ganske stor margin bare der.

Brubakken peker spesifikt på diabetespasienter og mennesker over 60 år som aktuelle for en slik ordning. Jo eldre vi blir, jo vanskeligere blir det å nå føttene.

Fotterapeuten er også opptatt av noe hun mener er en urettferdighet i systemet; at en innsatt i fengselet får dekka fotbehandling, mens minstepensjonisten ikke får det.

– Jeg har en pasient som er innsatt og i risikosonen for amputasjon, men han er heldig fordi han har krav på forsvarlig helsehjelp gjennom fengselet og dermed får dekka behandlingen. Da er det litt rart at en lovlydig pensjonist må betale av egen lomme, sier hun.

Lav status og liten kunnskap om yrkesgruppa

Både Symes og Brubakken mener manglende rettigheter til refusjon og henvisning gjenspeiler statusen til yrket deres. De opplever at kunnskapen om kompetansen fotterapeuter har er lav, både hos helsepersonell og pasienter. 

ØKONOMIEN AVGJØR: Marianne Symes synes det er tungt å avvise pasienter som ikke har råd. Derfor ønsker hun seg inn i refusjonsordningen.

ØKONOMIEN AVGJØR: Marianne Symes synes det er tungt å avvise pasienter som ikke har råd. Derfor ønsker hun seg inn i refusjonsordningen.

Anita Arntzen

– Vi kan oppdage sår og forhindre annen problematikk på et tidligere stadium enn annet helsepersonell, mener Brubakken som ofte forveksles med yrket fotpleier – en tittel uten autorisasjon.

Det samme opplever Symes:

– Samarbeidet med annet helsepersonell kan ofte være litt utfordrende. Det å få forståelse for at jeg sitter på kompetanse og ikke bare er hun «fotdama». Jeg tror at det å få fotterapi inn i refusjonsordningen også kan gi oss en litt høyere status og «tvinge» helsevesenet til å ta oss mer på alvor, sier hun.