Kristian gir hundre prosent: Derfor peker han to fingre mot himmelen når han entrer banen

PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Når HamKam-spiller Kristian Eriksen løper ut på Briskeby i helgas seriestart, betyr det at Fagforbundet er representert i vår øverste fotballiga. Vårens mest omtalte fotballspiller er medlem.

Da Fagbladet portrettintervjuet han rett før jul, var han også tillitsvalgt for medlemmene i Vestenga barnehage. Kristian Eriksen har alltid gitt hundre prosent - både på fotballbanen og for at barnehagebarna skal få en så god oppvekst som mulig.

Fram til seriestart har han jobbet 40 prosent i barnehagen, men når serien nå starer har han gått ned til 15 prosent.

{F1}

Kristian Eriksen hadde ikke engang begynt på skolen da han ofte gikk den bratte bakken opp fra Smeby utenfor Hamar sentrum til Vangbana sammen med faren for å leke med ball.

I desember i fjor ble han kåret til «Årets spiller» i Obos-ligaen og er klar for eliteseriespill neste sesong.

Det siste halvannet året har vært et sportslig eventyr for barne- og ungdomsarbeideren. Men pappa Stein fikk ikke oppleve sønnens suksess på fotballbanen.

I opprykkssesongen har 26-åringen vært et energisk kraftsentrum på HamKams midtbane, og nå hylles han som en av byens nye fotballhelter.

Men karrieren har ikke alltid gått på skinner. Hadde det ikke vært for at han er typen som alltid gir hundre prosent og aldri gir opp, hadde dette kanskje ikke blitt det fotballeventyret det har blitt.

GAMLE OG NYE HELTER: Tore Antonsen er det nærmeste de kommer en keeperlegende i Hamar. Han sto i mål for HamKam på 70- og 80-tallet og voktet målet i den legendariske kampen da Norge slo England på Ullevaal i 1981. Nå har byen fått nye helter som Kristian Eriksen.

Per Flakstad

Det er ikke bare på fotballbanen at Kristian Eriksen gir hundre prosent. De siste seks årene har han arbeidet i Vestenga barnehage i Hamar.

– Jeg synes det er en fin kombinasjon, forteller han.

– Det begynte med at tanten min var pedagogisk leder og etter hvert stedfortredende styrer som trengte vikar. Jeg jobbet på Peppes og hadde god tid på formiddagene og sa ja til å være vikar. Jeg oppdaget tidlig at jeg trivdes veldig godt med å arbeide med barn og synes det er en særdeles viktig jobb å bidra til at de får en så god start i livet som mulig.

Derfor førte vikariatene til at han utdannet seg til barne- og ungdomsarbeider. Han fikk også fast jobb i barnehagen ved siden av fotballen. Nå jobber han i halv stilling er tillitsvalgt for de ansatte som er medlemmer i Fagforbundet.

Tante Elin Thingstad er fornøyd: – Kristian har en god effekt både på barn, foreldre og kolleger. Han har jobbet mye med unger med spesielle behov og tilfører barnehagen mye, har hun sagt til NRK.

– Jeg synes jobben i barnehagen gir en fin balanse i livet mitt. Der er barna det aller viktigste, og jeg kan koble ut fotballen. Det tror jeg er sunt, sier Kristian.

Samtidig får han ikke helt fotballfri sammen med barna.

– Vi leker jo i ballbingen, og der forsøker jeg å bruke fotballen i det pedagogiske arbeidet mitt, sier han.

For ikke lenge siden kom faren til en gutt som tidligere hadde gått barnehagen bort og takket Kristian hjertelig.

– Gutten hadde noen utfordringer som vi jobbet med å bearbeide gjennom fotball-lek.
På den måten lærte han seg teknikker som han kunne bruke for å takle vanskelige situasjoner. Faren fortalte at de fortsatt brukte de samme teknikkene, og de fungerte, forteller Kristian.

Derfor var faren dypt takknemlig.

– Da blir jeg både rørt og stolt, og jeg kjenner at det å jobbe i barnehage er noe av det mest meningsfylte og viktige du kan gjøre, sier Kristian Eriksen.

Selv om HamKam har rykket opp i eliteserien, håper han det skal gå an å kombinere fotball og jobben i barnehagen også neste sesong.

VIKTIG JOBB: - Barna i barnehagen trenger et godt lag rundt seg for å få en god start i livet. Det laget er jeg både glad og stolt over å få være en del av, sier Kristian Eriksen.

ntb/Beate oma Dahle

{s2}

Han debuterte på HamKams A-lag i 2014, men han klarte ikke å spille seg til noen fast plass i startoppstillingen. I 2016 gikk han til Brumunddal som spilte på nivå tre i 2. divisjon, og i 2018 til Elverum som også spilte på nivå tre.

I 2020 kom koronaen til Norge. Elverum hadde rykket ned til 3. divisjon, fjerde nivå,
og restriksjonene som fulgte med pandemien rammet fotballen i de lavere divisjonene. Kristian Eriksen hadde trent hardt og forberedt seg godt, men det var ikke mulig å spille organisert fotball i Elverum.

– Der og da sto karrieren min litt på vippen. Jeg tenkte aldri på å legge opp, til det er fotballen for viktig for meg. Men jeg lurte på å ta et års pause. Samtidig var jeg 25 år og visste at årene mellom 25 og 28 erfaringsmessig er de beste for en fotballspiller. Jeg visste jeg ville angre om jeg ikke gjorde et ærlig forsøk.

Etter en ordentlig prat med samboeren bestemte han seg for å forsøke.

Kristian sendte en tekstmelding til HamKams sportslige leder Espen Olsen: «Jeg har vokst opp med HamKam og spilt gradene oppover til A-laget, før turen gikk videre … Jeg har alltid vært 110 prosent og blør mer enn gjerne for moderklubben … Hadde det vært interesse for en videre samtale, prat/møte?»

Den tekstmeldingen fikk han ikke svar på. Men han ga ikke opp. Til slutt ringte Espen Olsen. Det endte med at han fikk komme på prøvespill.

Resten er historie, som det heter. Kristian Eriksen blomstret opp sammen med kamerat-ene i HamKam. I tillegg til å bli kåret til Obos-ligaens beste spiller, scoret han 13 mål og hadde ni målgivende pasninger. I en tradisjonsrik klubb, med profiler som Pål Jacobsen, Terje Kojedal og Tore Antonsen, er Kristian Eriksen nå en av Hamars nye fotballhelter.

Nylig avgåtte HamKam-trener Kjetil Rekdal har karakterisert ham slik: «Eriksen er det beste eksemplet på hva Kamma står for. Enorm vilje og lyst til å bli bedre og et fantastisk forbilde for alle. Som spiller utvikler han seg kontinuerlig og bidrar med både mål og assist.»

Hver gang han løper ut på banen peker han med to fingre opp mot himmelen. Det er for å hilse og ære faren og bestemoren som ikke lenger er blant oss.

Faren, Stein, var tidligere HamKam-spiller og Kristians første trener og mentor helt fram til sønnen var i tenårene. Faren var sjåfør og omkom i en trailerulykke da Kristian var 18 år. Han gikk på videregående og var på skolen da familien ble informert om ulykken.

– Mamma ville ikke komme inn i klasserommet og gi meg det triste budskapet. Derfor ventet de til jeg var ferdig på skolen. Så sendte de melding om at jeg måtte komme hjem.

Da Kristian kom opp på gårdsplassen så han at presten var der sammen med flere familiemedlemmer. Det var onkelen som fortalte Kristian at faren var død.

{s1}

Derfor ble det ekstra følelsesladet da det var nettopp onkelen hans som kom ned på indre bane etter at opprykket med HamKam var sikret på tampen av fjoråret.

– Det var vanskelig å holde igjen. Han gråt litt han også, og det var godt å få det ut – tårer både av glede og av sorg.

– Jeg tror pappa hadde vært utrolig stolt av meg nå. Jeg føler han er med meg når jeg er ute på banen, sier Kristian Eriksen.

Så langt tilbake han kan huske har fotballen vært en viktig del av livet hans. Selv om han i store deler av karrieren har spilt på lavere nivåer, har han lagt ned en enorm treningsinnsats for å bli så god som mulig.

– Å spille fotball i 2. divisjon er et tøft liv. En vanlig dag for meg kunne se slik ut: Jobb fra 8.15 til 15.15. Trening fra 16.30 til 18.00, og tre dager i uka kjørte jeg styrketrening på et treningsstudio etterpå. Da var jeg ikke hjemme før ni-halvti på kvelden.

I HamKam er livet blitt annerledes: – Nå er jeg hjemme rundt halv fem etter å ha både jobbet og trent. Det er nesten ren luksus, smiler han.

Noe av det han setter pris på i HamKam er kameratskapet med de andre spillerne, og at han har et godt lag rundt seg.

– Fotball er en kontaktsport. Det kan gå ei kule varmt – ikke bare i kamper, men også på trening. Da er grunnfilosofien i klubben at vi uansett er kamerater og har skværet opp når vi går inn i garderoben. Vi skal være hundre prosent fokusert på treningsfeltet, men ellers kan vi tulle og ha det gøy med hverandre. Vi er kolleger og kamerater, understreker han.

– Jeg snakker om dette også når jeg holder foredrag på skoler der de har hatt problemer med elevkonflikter. Har du blitt grisetaklet i friminuttet eller det har skjedd noe annet, er det viktig å legge det bak seg eller få hjelp til å skvære opp før dere går inn i klasserommet, mener han.

Fotball er et lagspill som krever at du er kvikk i både beina og i hodet.

– Vi har systemer og strukturer som alle på laget må forstå og innordne seg. Hvis noen ikke skjønner systemet eller gjør den jobben de skal, går det ut over hele laget. Det hjelper ikke hvor god du er selv hvis ikke alle på laget gjør hverandre gode, sier han.

– Det er viktig å gi drømmen din en ordentlig sjanse, men også å vite at du er avhengig av et godt lag rundt deg for å oppnå målene dine. Sånn mener jeg det er i alt fra å løse klimautfordring-
ene i verden til å vinne fotballkamper, for å sette det litt på spissen.

Også barna i barnehagen trenger et godt lag rundt seg for å få en god start i livet, mener Kristian Eriksen.

– Det laget er jeg både glad og stolt over å få være en del av, sier han. *