AAP: Hva skjer når du blir syk og ikke klarer å jobbe?

Kronisk syke Elin har ventet i 16 år på avklaring fra Nav. Dette svarer ministeren

Yngvil Mortensen/Jan-Erik Østlie

Regjeringa svarer ikke på om den vil skrote loven som kan frata syke og skadde arbeidsavklaringspengene i ett helt år.

2021121009011620211210101010

yngvil@lomedia.no

Uklarheten om hva regjeringa vil gjøre med AAP-ordningen, gjør kronisk syke Elin Westbye usikker på framtida. Hun lever på arbeidsavklaringspenger mens hun venter på avklaring i Nav og helsevesenet.

Arbeids- og sosialdepartementet jobber med å endre AAP-ordningen igjen og de titusener som er berørt, venter på detaljene.

Elin Westbye (38) har mange diagnoser, men har fått lite utredning og behandling siden hun kom inn i Nav-systemet på attføring i 2005, som 22-åring.

Den dag i dag er hun verken ferdig utredet eller behandlet, og Nav mener hun ikke tilfredsstiller kravene for uføretrygd.  

For få år siden stanset Nav arbeidsavklaringspengene til Elin. Det var en direkte følge av Høyre og FrP-regjeringas innstramminger i AAP-regelverket som Nav setter ut i livet. Hun gikk uten inntekt ett helt år, det som kalles karensåret, og levde på sosialstønad.

– Jeg fortsatt redd for karensåret, sa Elin Westbye.

Hun tror ikke helt på at karensåret skal fjernes. Hun har vært gjennom det før, og frykter å måtte gå gjennom det igjen.

Les hele historien her: 16 år er gått siden Elin kom inn i Nav-systemet. Hun er fortsatt ikke ferdig

– Vi jobber med AAP-regelverket

Vi ba arbeids- og inkluderingsministeren kommentere Elin Westbyes frykt for karensåret. Vi spurte også om regjeringa vil fjerne karensåret, reversere den reduserte minstesatsen for AAP-mottakere under 25 år, og om den vil øke minstesatsen for arbeidsavklaringspenger.

Statssekretær Truls Wickholm (Ap) i Arbeids- og sosialdepartementet svarte slik på spørsmålene:

«Vi vil endre AAP-ordningen slik at personer som mottar arbeidsavklaringspenger får forlengelse, dersom de ikke er ferdig avklart fra Nav eller helsevesenet», skriver han i en epost til FriFagbevegelse. Dette er nedfelt i regjeringserklæringen.

«Solberg-regjeringa sto for veldig mange usosiale kutt og omlegginger. De mange innstrammingene i ordningen med arbeidsavklaringspenger er en del av dette», skriver statssekretæren.

– Ikke et trygt svar

FriFagbevegelse spurte Elin Westbye hva hun syns om svarene fra statssekretær Truls Wickholm:

– Jeg opplever ikke statssekretærens svar som noe trygt svar, sier hun.

– Jeg kjenner på usikkerhet for fremtiden som kronisk syk, og ikke ferdig avklart. I 16 år har jeg blitt lovet hjelp, og jeg sitter her ennå, sier Elin. 

Endringsforslag kommer på nyåret

Statssekretæren opplyser at regjeringa jobber for å ha et klart regelverk på plass når forlengelsene som følge av korona går ut. På nyåret vil regjeringa sende forslag til endringer i AAP-ordningen på høring.

Alle kan uttale seg når Arbeids- og sosialdepartementet har sendt høringsbrevet.  

Målet er å få på plass endringer som kan tre i kraft fra 1. juli neste år.

Ap og Sp-regjeringa har uttalt at den vil «innføre en aktivitetsreform for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd», heter det i regjeringsplattformen. Målet er at «de som kan jobbe noe, gis en jobbgaranti som sikrer reell mulighet til å kombinere trygd og arbeid.»

Høyre ville ha raskere avklaring

Den borgerlige regjeringa innførte fra 2018 endringer i ordningen for arbeidsavklaringspenger. Maksperioden for hvor lenge man kunne få arbeidsavklaringspenger ble kortet ned fra fire til tre år – det ble stilt strengere krav til å komme inn i ordningen og til å forlenge maksperioden. Regjeringa innførte også stans i arbeidsavklaringspenger på ett år, «karensperioden».

«Karensåret» er ett helt år uten inntekt man må gjennom når Nav avslår å forlenge arbeidsavklaringspengene. Dette innebærer at også syke og skadde som ikke er ferdig med sin avklaring i Nav eller helsevesenet, kan fratas arbeidsavklaringspengene i ett helt år før de kan søke om det på nytt.

Høyre har tidligere forklart at intensjonen med endringene var tettere oppfølging og raskere avklaring av dem som mottar AAP. Høyre har også påpekt at AAP ikke er ment å være en ytelse som strekker seg over mange år, og at erfaring tilsa at for mange ble gående for lenge som passive mottakere av ytelsen.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy