Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Men som seg hør og bør når et bibliotek – bøkenes ubestridte tempel – skal innvies: Det var poetene som startet. Heldigvis.

– Hver bok er en stjerne, biblioteket er et hav, hver bølge er ei bok, messet skillebekkforfatteren Lars Saabye Christensen. Og han fortsatte:

– Biblioteket er en skog, hver leser er et tre.

Før forfatterkollega Camara Lundestad Joof tok det hele ned fra den metaforiske poesien og diktningen og sa:

– Det var her jeg fant meg selv for første gang, det var her stemmen min starta, jeg har aldri blitt hysja på her!

– Det er DU som åpner i dag, sa de to forfatterne. I fellesskap. Sammen.

Så kom en annen Lars, nemlig Lars Lillo-Stenberg og Maria Lotus, førstnevnte også en vestkantgutt på besøk østpå. Sammen dro Lillo-Stenbergs klassiker «Lille Oslo», komponisten for anledningen kledd i lilla dress.

– Lille Oslo er en liten planet. Vi suser av gårde alle mann! Sang han med en stemme det bare fins en av i Norge.

Vaksine mot ensomhet

Mens de fleste utenfor hovedinngangen om ikke ventet på Kongen, så i hvert fall Kronprinsen, dukket aller først kulturminister Abid Raja opp. Han spratt ut av den svarte statsrådslimousinen som om dagen nettopp var startet, blid og presseimøtekommende som vanlig.

– En stor dag for en kulturminister, sa han før han inntok det reserverte setet på første rad.

Den som måtte ønske de spesialinviterte gjestene som besto av en del nåværende og tidligere oslopolitikere og byråder, samt noen kulturpersonligheter fra hovedstaden og et lite knippe kulturinteresserte fra pressen, var biblioteksjef Knut Skansen.

– Hjertelig velkommen til Oslo største, eldste og også nyeste bokhylle, Deichman Bjørvika, sa han, og få trodde at han ikke mente det.

Så trakk han opp de store linjene, blant annet historien om at biblioteket var et barn av opplysningstiden – ja, at biblioteket er vår kollektive hukommelse.

Den franske filosofen Voltaire ble nevnt, men relativt fort glemt.

– Biblioteket handler først og fremst om framtid, det gjør folk mer optimistiske. Biblioteket er en mulighetsmaskin, trodde han.

Før han nærmet seg legevitenskapens område, et felt som er populært for tida:

– Biblioteket er vaksinen mot en av byens største utfordringer: ensomhet, la han til.

Biblioteket gjør verden bedre

Dermed var det duket for hedersgjesten kronprins Haakon.

– Gjennom bøkene får vi muligheten til å oppdage verden. Biblioteket er et idealsamfunn i miniatyr, det bryter ned skiller, det byr oss alle på respektfullt mangfold, sa han.

Og da var det muligens et øye eller tre i salen som var i nærheten av vårflommen, men på presselosjen har vi vært ute ei vinternatt tidligere, der var det like tørt som i Sahara – og Kronprinsen var slett ikke ferdig med godordene.

– I biblioteket blir vi et bedre menneske. Her er vi alle velkomne, på biblioteket har vi lik del av godene, biblioteket kan gjøre verden til et bedre sted.

Haakon Magnus var også innom det magiske året 1785, da Deichman ble etablert i Rådhusgata 13 med 6000 bokbind som ikke hvem som helst fikk låne. De som ikke kjente en bibliotekar, måtte nemlig betale et depositum. Folkebibliotek var den gangen neppe en særlig presis betegnelse.

Dagens kronprins gledet seg imidlertid langt mer over sin oldefar Kong Haakon som i 1933 åpnet det den gangen så staselige Deichman på Hammersborg.

Hurra, hurra, hurra

– Dette er en veldig stor dag for hele byen, sa byrådsleder Raymond Johansen. Han skuet utover salen og mente vi – til tross for at han de siste tre månedene har vært landets fremste nedstengningsgeneral og festbrems – har det aller best sammen med mennesker rundt oss.

– Gjennom bøker kan vi få innsikt i hvordan det er å leve et helt annet liv. Biblioteket er et sted hvor vi kan være helt aleine eller sammen med andre. At Deichman Bjørvika kan åpne på en av byens beste tomter, viser at vi oslopolitikere prioriterer kultur og litteratur – ja, at vi prioriterer folk, sa byrådslederen.

For da den tidligere rørlegger Johansen vokste opp på østkanten av hovedstaden, og for så vidt også mange år etterpå, kalte de bare Bjørvika for trafikkmaskinen.

– Nå har vi fått en storstue og møteplass for hele byen vår, sa Raymond Johansen.

Og for de av oss som elsker biblioteket og bøker mer enn våre fraskilte ektefeller og døde foreldre, så var talene på denne festdagen kanskje vakrere enn på selveste 17. mai.

Måtte de flotte ordene lenge, lenge leve!