Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

På kort varsel kan de to bli oppringt av kommunen og få ansvaret for et barn som står i sin kanskje største livskrise. Det kan dreie seg om en skolegutt på sju år eller et nyfødt jentebarn med symptomer på at moren har ruset seg i svangerskapet.

Alle de 31 saksøkerne er frilansere eller oppdragstakere, men de mener selv at de har krav på fast ansettelse. Mandag startet rettssaken mot Oslo kommune.

– Jeg begynte å stille spørsmål rundt dette da jeg startet i jobben for syv år siden. Jobben krever litt, og det gnager at vi ikke får den anerkjennelsen vi fortjener, sier Classon.

{f2}

DAG 1: Anne Mette Classon og Bente Øiestad sammen med Fagforbundets advokater Kjetil Edvardsen og Morten Mønnich.

Kristin Svorte

Trodde de vant

Sommeren 2022 var saken oppe til politisk behandling i bystyret i Oslo.

– Vi jublet og trodde vi hadde vunnet frem. Men det viste seg å være bare en klapp på skuldrene, sier Classon.

Et enstemmige politisk vedtak skulle blant annet gi dem tjenestepensjonsordning og utredning om fast ansettelse. Kampen i Oslo tingrett nå, halvannet år senere, står mye om det samme: Fast ansettelse, tjenestepensjon – og i tillegg krever de penger for tort og svie.

{s1}

I RETTEN: Beredskapsforelder Bente Øiestad sammen med advokat Morten Mønnich fra Fagforbundet.

Kristin Svorte

40 barn i hjemmet

Bente Øiestad har hatt 40 plasseringer i hjemmet siden 2003, den korteste perioden var to dager – det lengste oppholdet var på ett år, kom det frem i retten. Hennes samboer er også beredskapsforelder og har hatt 29 barn.

– Hadde vi ikke vært flere som sto i dette sammen, hadde vi gitt opp. Det har vært en lang kamp. I så mange år har vi hørt at «de jobber med saken», sier Øiestad.

Den politiske prosessen for å bedre vilkårene var tema under rettssakens første dag, mandag. Fagforbundets advokat Morten Mønnich så politikernes vedtak og prosessen senere som en indikasjon på at denne gruppa har behov for det vernet en fast ansettelse vil gi.

– Oslo vil delvis komme dem i møte med, men de rettighetene som de prøver å gi dem i oppdragsavtalen, gir dem dårligere og mindre vern enn dersom de var fast ansatte, sa Mønnich.

De senere årene har de gått fra toårs- til femårskontrakter, og de har fått mer penger som skal brukes til å sette av til egen pensjon.

KOMMUNENS SYN: Advokat Helene Wegner (t.v.) sammen med Elin Mangnes, avdelingsdirektør i Barne- og familieetaten i Oslo kommune.

Kristin Svorte

– Har gjort mye

Også Oslo kommune ved advokat Helene Wegner var innom den politiske prosessen. Kommunen mener ingen av de 31 saksøkerne har krav på fast ansettelse, men sier:  

– På ett punkt er vi enige: Beredskapshjemmene gjør en viktig og samfunnsnyttig innsats for sårbare barn. Oslo kommune verdsetter den innsatsen og har gjort mye de siste årene for å forsøke å komme hjemmene i møte, innenfor rammen av oppdragsavtalene, sa Wegner.

Det er Classon ikke enig i.

– Det blir jo ikke gjort noe før vi tar opp saken! Samarbeidet med Elin Mangnes (avdelingsdirektør i Barne- og familieetaten i Oslo kommune, journ.anm.) har vært godt, men vi er ikke i mål før vi får fast jobb, sier Classon.

{f1}

Går mot pensjonsseier

Uansett hva utfallet av denne ukens rettssak blir, kan det se ut som om beredskapshjemmene vinner frem når det gjelder tjenestepensjon.

Det er nemlig ute på høring nå et lovforslag som vil sikre dem dette, noe også kommunens advokat vektla:

– Oslo kommune har ikke motsatt seg at de skal få tjenestepensjon, men det har vært rettslige skranker for det, sa Wegner.

Lovforslaget vil innebære at de gis rett til ordningen fra 1. januar i år. Høringsfristen går ut senere i januar.

– Vi har tatt opp dette i minst ti år, så det er frustrerende at det plutselig tilsynelatende er så enkelt. Selvfølgelig er det bra, men hvorfor først nå? Og hvorfor må vi kjempe for alt? spør Øiestad.

Saksøkerne mener dessuten innmeldingen må skje med tilbakevirkende kraft.

Motivert for jobb?

Ifølge kommuneadvokaten er det ingen av de som har sluttet som beredskapshjem de siste årene, som har oppgitt kommunens arbeidsbetingelser som begrunnelse. Wegner kalte dagens ordning for «gode rammevilkår».

– Hvordan er motivasjonen for å stå på videre hvis dere taper igjen på dette med fast ansettelse?

– Den er ikke veldig høy, selv om jeg elsker jobben min, sier Classon.

– Jeg brenner for yrket mitt, men det er frustrerende å måtte stå i kampen så lenge, sier Øiestad.

– Dere har vunnet frem på noen punkter – hvorfor er det ikke godt nok?

– De klatter på litt her og litt der. For oss er dette en jobb! Det høres ut som om vi bare dekker på en ekstra tallerken til middag, så er barna inkludert i familien. De skjønner ikke rekkevidden av jobben, for eksempel når jeg har en dårlig rus-baby hos meg, forteller Øiestad.

Nettopp dette aspektet, med det faglige i jobben, var Fagforbundets Mønnich innom flere ganger i retten mandag.

– Vi skal vise frem bilder av beredskapshjemmet som underbygger det at det faktisk er snakk om mini-institusjoner. Her er vi ved en grunnleggende faktisk uenighet mellom partene: Oslo kommune er ikke enig i at beredskapshjemmet kan ses på som en institusjon, sa Mønnich.

SVARTE I FJOR: Barne- og familieminister Kjersti Toppe har nylig svart på et spørsmål om beredskapshjem fra Venstres Grunde Almeland.

Jonas Fagereng Jacobsen

– Ikke mulig å fortsette

Hvis beredskapsforeldrene skulle få status som arbeidstakere, vil det bety at arbeidsmiljøloven gjelder. Kommunen viste her blant annet til et svar fra barne- og familieminister Kjersti Toppe, om at «særlige forhold» ved det å være fosterforeldre gjør at flere av reglene i arbeidsmiljøloven «ikke passer», særlig reglene om arbeidstid. Det stilles krav om fri som ikke vil gå an å kombinere med den døgnkontinuerlige oppgaven fosterforeldre har, mener statsråden.

– Departementet mener det ikke vil være mulig å opprettholde fosterhjemsordningen slik den er i dag dersom de gis status som arbeidstakere. Vi deler departementets bekymring, sa Wegner i retten.

Beredskapsforeldre er en type fosterforeldre, men saksøkerne mener det er vesentlige forskjeller som de ønsker å belyse i rettssalen i dagene som kommer.

Du kan lese mer om partenes synspunkter i denne saken.

Oslo kommune ønsker å beholde dagens beredskapshjemordning:

– Kommunen mener det er den klart beste løsningen, sammenholdt med alternativet, som er institusjoner med arbeidstakere i turnus, sa Wegner i retten mandag.

DOMMER: I forkant av rettssaken har det pågått en prosess der Fagforbundet har ønsket å bytte ut dommeren, Ragnar Lindefjeld. De fikk det imidlertid ikke som de ville.

Kristin Svorte