SIDSEL HJELME

sidsel.hjelme@fagbladet.no

Det kan være en hyttetur, en fest eller en kampanje – Guri Melby vil gjerne være med der det skjer.

– Jeg har alltid vært en som har blanda meg inn i ting. Det er veldig frustrerende å sitte på utsida og se på at folk organiserer noe hvis jeg ikke synes det blir helt bra. Jeg vil bidra til at ting blir så bra som mulig, sier Guri Melby.

Og sannelig fikk hun anledning til å «blande seg inn» da koronapandemien for alvor kom deisende inn med skituristene i mars i år.

{s1}

AVKOBLING: Å knipe litt tid med gutta på to og fire er den beste formen for avkobling for en travel statsråd: – Da er det bare å gi beskjed om at nå går det ikke an å nå meg de neste par timene.

Anita Arntzen

Folk flest var bekymret: Var koronaen ute av kontroll? Var det forsvarlig å sende barna på skolen? Var verden slik vi kjente den i ferd med å gå av skaftet? Venstrefolk hadde i tillegg sin egen bekymring: Hvem skulle bli partiets neste leder, for ikke å si nestleder?

Det var på kvelden tirsdag 10. mars det plinget i Guri Melbys telefon. «Trine» lyste det på skjermen. Altså var det ingen ringere enn landets kunnskapsminister, Venstres leder og Melbys nære samarbeidspartner gjennom mange år, Trine Skei Grande, som var på tråden. Hun ville trekke seg fra regjeringen, sa hun – og ba Guri Melby om å ta stafettpinnen videre.

Og slik ble det. Tre dager senere satt Guri Melby på slottet og ble utnevnt som kunnskapsminister av kongen i karantene på videolink. På slottsplassen var det stusselig stille. Der var ingen jubel, ingen folkemengde. Bare ektemann Thomas, de to barna deres og noen pressefolk som tok imot.

Stille var det også på alle landets skoler og barnehager. Alt var stengt.

{s2}

Nå skulle statsråden få smake sin egen medisin. Samtidig som hun hadde ansvaret for bortimot en million barn som plutselig sto uten skole, SFO og barnehage, skulle Guri Melby også holde styr på sønnene på to og fire mens hun hadde hjemmekontor i leiligheten på Hasle.

Hun er tross alt pedagog.

Men i rettferdighetens navn: det var mannen som i hovedsak tok støyten på hjemmebane, understreker hun. Selv måtte hun konsentrere seg om andres barn.

Mens statsråder før henne har bedt om «fredningstid» for å bli varme i trøya, ble Guri Melby kastet ut i dette på Dag 1. Det var enklere enn vi kanskje kunne tro, ifølge Melby:

– Som ny statsråd bruker du kanskje litt tid på hva som skal være ditt prosjekt. For min del var det ingen tvil om hva jeg skulle holde på med. I en slik krise er det ikke plass for de politiske visjonene eller det store prosjektet. Du må bare få hverdagene til å funke. Du må følge opp, passe på – hva skjer med de sårbare barna, hvordan skal vi håndtere smittereglene. Slike ting. Det blir veldig konkret og fra dag til dag.

Mange av dagens politikere blir beskyldt for å være broilere uten erfaring fra arbeidslivet og virkeligheten de er satt til å bestyre. Det samme kan ikke sies om dagens kunnskapsminister, som er usedvanlig faglig kompetent i denne posisjonen: Hun er lektorutdannet, har undervist både på videregående og på lærerutdanninga, og har et stort nettverk av skolefolk i bekjentskapskretsen. Besteforeldrene var lærere, broren er lærer, og søsteren er rektor.

Parallelt med innspill fra sentrale rådgivere og sekundanter under koronakrisen, kunne Guri Melby hente inn rapporter fra sin egen «skyggeregjering» av erfarne skolefolk. Herifra fikk hun ærlige tilbakemeldinger på hvordan nedstenging og smittevernregler opplevdes i den «virkelige» verden.

– Det var nyttig å få tilbakemeldinger fra folk jeg kjenner som jobber i skolen. Siden vi ikke hadde sjanse til å ha systematisk innhenting av data hele veien, måtte jeg prøve å få noen øyeblikksbilder.

Med fasiten i hånd er statsrådens konklusjon at krisa er over og at det stort sett har gått bra. Tross alt.

– Jeg er skikkelig stolt over at jeg sammen med norske skoler og barnehager har greid å komme gjennom denne krisa på en god måte. Det er så avgjørende for arbeidet videre. Hvis vi nå hadde hatt et Skole-Norge i kaos og lærere i opprør, så hadde det vært vanskelig.

Nå vil Guri Melby bygge videre på de positive erfaringene fra krisehåndteringen.

– Nå føler jeg at denne krisa har gitt en veldig god start for å jobbe med andre saker. Vi har fått et veldig godt samarbeid med viktige aktører som KS og fagforeningene. Vi måtte legge politiske uenigheter til side og få det til å funke. Dermed har vi også lagt grunnlag for et godt samarbeid videre.

{u1}

Når det nå er rom for å trekke pusten litt dypere, håper Guri Melby også å snøre joggeskoene litt oftere enn det har vært mulig de siste månedene.

– Nå er jeg litt desperat etter å få noen løpeturer, og de siste par ukene har jeg klart å få det til. Jeg har en bunke treningstøy som ligger framme så da er det ikke skal være noen unnskyldning at jeg må lete. Målet er å løpe om morgenen, men de dagene morgenstunda er den eneste tida jeg har med ungene, ja, så velger jeg ungene.

Når statsråden har behov for avkobling, er det nettopp lek og samvær med gutta på to og fire som fungerer best.

– Om jeg tar meg en joggetur, kan kverna i hodet fortsette å gå. Men når jeg kommer hjem til ungene, går det faktisk ikke an å svare på telefon eller drive med andre ting. Da må jeg bare være der fullt og helt og gi beskjed til andre om at nå går det ikke an å nå meg de neste par timene.

Som norsklærer har Guri Melby også et stort hjerte for litteraturen, men også lesingen har lidd under presset fra lange og travle dager. I tillegg har TV-serier stjålet tid fra bøkene. Men nå skal det blir andre tider, har hun lovet seg selv – og hun er allerede i gang:

– Jeg er kanskje et par år for sent ute, men nå holder jeg på med «Svøm med dem som drukner» av Lars Mytting. Etterpå skal jeg lese den jeg fikk av deg, «Dødevaskeren» av Sara Omar, sier hun med et nikk til kommunikasjonsrådgiveren som sitter bi under intervjuet.

Skolestatsråden har også et pedagogisk mål med sin egen lesing:

– Når jeg ser TV-serier, er det litt sånn at jeg ikke helt skrur av verden omkring meg. Når jeg leser, blir jeg tvunget til å konsentrere meg. Så da kobler jeg også bedre av.

– Hva var planen din med å ta lærerutdanning?

– Jeg tenkte at å være lærer er en perfekt blanding av at du får jobbe med fag og jobbe med folk. I tillegg liker jeg at det er så uforutsigbart. I klasserommet er det ikke to dager som er like.

At læreren kan ha stor betydning for barna videre i livet, har hun selv erfart.

– Å tenke på at du kan ha den rollen for et barn, det er jo en blanding av skummelt og positivt. Det er mye ansvar på en lærers skuldre, men de gangene du lykkes, er det en helt fantastisk følelse.

– Tror du at du noen gang vender tilbake til klasserommet?

– Jeg er i hvert fall åpen for det. Med et yrke som jeg faktisk liker godt – et jeg kanskje er litt mer avslappa i enn jeg ellers ville vært. Som politiker vet du aldri: Blir jeg nominert videre? Får jeg det vervet? Det finnes veldig mye annet meningsfullt jeg kan gjøre om jeg ikke blir valgt.

Godt er det. Som statsråd i et parti som Venstre må du være forberedt på at taburetten kan velte når som helst. Men Melby er ikke redd for å ta sjanser:

– Jeg har aldri vært redd for å ha ambisjoner – aldri vært redd for å si fra om det er noe jeg har lyst å gjøre, og jeg har både tapt og vunnet. For eksempel stilte jeg til kamp om å bli nestleder i Venstre i 2012 uten å lykkes, jeg har også tapt en nominasjonskamp. Det er kjipt å tape der og da – men så har jeg jo også vunnet noen kamper.

– Og nå er du klar for kampen om å bli neste leder i Venstre?

– Det har jeg ærlig og oppriktig ikke hatt tid til å tenke noe særlig på. Og det er uansett for tidlig å svare både på egne og på Venstres vegne hva som er det beste valget.

– Har du lyst?

– Det vet jeg ikke.

Uansett: Akkurat nå er det ikke tid for å drømme om andre ting:

– Dette er jo selveste drømmejobben for en med min bakgrunn.

6 kjappe

Hva drømte du om å bli?

Jeg drømte faktisk om å bli lærer.

Hva er en perfekt dag på jobben?

Når det er variert med møter og besøk, også inspirende med seminarer der man møter forskere og lærer noe nytt som kan bli grunnlag for politikk. Det er også fint når jeg får møte folk som jobber i sektoren og når jeg får mer enn 15 minutter til å spise lunsj. Men de beste dagene er når jeg er ferdig tidsnok til å hente barna i barnehagen.

Hva var din første lønnede jobb?

Jeg var sommervikar som renholder på Gjølme barnehage da jeg var rundt 14 år.

Hvem bør skjerpe seg?

(Ikke besvart)

Hva er ditt beste råd til ungdommen?

Ta ting i det tempoet som passer deg best. Ikke stress med å måle deg selv opp mot hva andre gjør. Ta de valgene som du synes er de riktige, ikke hva andre sier du bør gjøre!

Hva er typisk norsk?

En sterk velferdsstat som også gir stor grad av frihet og muligheter til den enkelte. Og at vi har så mange flotte dialekter!