KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no 

– Der har du en sensor, sier portør Øyvind Orre og peker på det som ligner en hvit spot i taket.

Han står i korridoren utenfor døra til akuttmottaket på Sykehuset i Vestfold.

– Vi bare vinker med hånda, så treffer laserstrålen oss og døra åpner seg.

Målinger viser at portører kan gå rundt 30.000 skritt, og passerer minst 150 dører i løpet av en vanlig vakt.

Det blir mange stopp og start underveis for både dem og pasientene i sengene.

Orre er verneombud for portørene. Han la derfor merke til det da akuttmottaket, der ambulansebårer innimellom kommer i ganske stor fart, fikk en ny og smidig døråpner.

I TAKET: De nye lasersensorene har en diskré utforming

Kathrine Geard

Genial metode

Døråpneren var satt opp sånn at båra bare kunne trilles over så åpnet døra seg. 

En genial løsning for portørene, mente Orre, ettersom mye av belastningen de har i arbeidshverdagen er knyttet til å stoppe og starte ved dører.

– Selve det å trille sengene er ikke så belastende for man innarbeider seg en god teknikk på det. Men det å stanse og starte, det er det som er tungt.

I GULVET: Fotmerker indikerer hvor laserstrålen kan brytes

Kathrine Geard

En god start

Han ble derfor en pådriver for at de skulle ta i bruk laserbaserte døråpnere over hele sykehuset.

Eller iallfall på de viktigste plassene, der det er mest kronglete og slitsomt for portørene. Det vil si der de må stoppe senga og gå et stykke for å dra i en snor eller trykke på et panel for å åpne døra og så gå tilbake.

SENGETRILLERE: Portør og verneombud Øyvind Orre sammen med lærling Jennie Linneah Nilsen Rønning.

Kathrine Geard

Gjennomslaget for forslaget om å installere flere lasersensorer kom etter at han fikk en av låsesmedene på bygget og bedriftshelsetjenesten med på laget.

Foreløpig har de tatt i bruk ni lasersensorer på sykehuset, men det er plass til mange flere.

– Det er en god start. Vi har fått dem på plass på de viktigste stedene, men potensialet er veldig mye større, sier Orre.

Ahus går foran

Sykehuset i Vestfold er ikke aleine om å bruke den laserbaserte døråpneren «i2open», som er utviklet av det norske selskapet Hygotech.

Akershus Universitetssykehus var i 2020 først ute med å innføre teknologien, og har i dag hele 500 enheter i drift.

Så langt har over 25 sykehus i Norge, samt sykehjem, legevakter og andre helseforetak, i varierende grad implementert lasersensorer, opplyser salgssjef i Hygotech, Tor Fagersand.

FLYT: Portørlærling Jennie Linneah NIlsen Rønning trenger ikke stanse for å åpne døra

Kathrine Geard

Han forteller at løsningen også blir benyttet i mange andre miljøer. Laboratorier, barnehager, parkeringshus, skoler, næringsbygg, brannvesen, politistasjoner, veterinærkontorer, kjøpesentre og private boliger.

– For noen sluttbrukere er smittevern den viktigste faktoren, mens andre verdsetter brukervennlighet og redusert vedlikehold.

Smittefritt

Det er flere grunner til at helseinstitusjoner har omfavnet løsningen. Det ene er at den er gunstig for portørene.

– Vi får rett og slett bedre arbeidsflyt og det blir mindre belastende å trille senger, sier Orre.

Samtidig er det en stor fordel for dårlige pasienter om portørene kan bevege sengene mer sømløs gjennom sykehuset.

SMITTE: Snortrekk er de eldste døråpnerne. De må berøres og blir fort smittepunkter.

Kathrine Geard

En annen nytteeffekt av laserbasert døråpning er at den er berøringsfri og dermed smittefri. De gamle åpnerne, ikke minst snorene, må man ta i og de er derfor veldig utsatt for å bli smittepunkter.

– Med laseråpnere slipper vi kontaktflater i det hele tatt, så de er veldig smitteforebyggende.

Bra for flere yrker

Responsen på den nye teknologien fra portørene er veldig positiv, forteller verneombudet. Jennie Linneah Nilsen Rønning, som har vært lærling på sykehuset siden august i fjor sier det slik:

– Jeg er ekstremt fornøyd med disse døråpnere. De er absolutt praktiske og gjør hverdagen vår lettere når vi kommer gående med pasienter.

Det er ikke bare portører som har nytte av fordelene. Også mange sykepleiere triller pasientsenger, og renholdere triller både traller og tomme senger

– Alt av sengelogistikk og renhold har god nytte av det. Ja egentlig alle som jobber på sykehuset på grunn av smitteverneffekten. Selv om du ikke har med pasient som er smitta så kan du ha smitte på deg som ansatt.

BRYTER: Paneler på veggen må også berøres og er ofte plassert nærmere døra enn portørene liker

Kathrine Geard

Mindre slitasje

Orre trekker også fram at de kan velge avstanden og området laseren skal virke i.

Et problem med alle automatiserte skyvedører er at de åpner seg hver gang noen går forbi. Det er dumt med hensyn til ventilasjon, klima og energisparing.

Laserløsningen gjør at man ikke får unødvendige åpninger og dermed mindre slitasje.

– Noen sensorer sitter høyt oppe. Da åpner døra seg når vi vinker, men ikke hvis vi bare går forbi. Andre sensorer er nede ved gulvet. Da må du inn med foten i en bestemt høyde.  Hvis du går forbi er det ingen reaksjon. Derfor er systemet veldig bra i forhold til gamle sensorer, forklarer han.

For besøkende

Om du har vært innom et sykehus i seinere år har du trolig tråkket på fotmerker i gulvet for å åpne dører. Da har du brukt den laserbaserte døråpneren.

Orre påpeker at fotmerkene først og fremst skal gjøre det lettere for besøkende, men samtidig er de litt misvisende, påpeker Orre.

– For sensoren sitter ikke i gulvet. Men når du tråkker på sporet så reagerer den fordi du bryter strålen.

NORSKPRODUSERT: Oslo-selskapet Hygotech har utviklet den laserbaserte døråpneren som mange sykehus har tatt i bruk

Kathrine Geard

Adgangskontroll

Selv om Orre ønsker seg mange flere lasersensorer kan de bare brukes der hvor det ikke er adgangskontroll med ID-kort.

– Noen plasser må man rett og slett bare ha ID-kort. Da må vi stoppe senga, men det godtar vi.

Skallsikring eller adgangskontroll av områder på sykehuset er økende og gjør at det blir flere punkter der portørene må stoppe. Men er de først inne på området trengs ikke ID-kort for å komme ut igjen.

– Som verneombud har jeg derfor sagt at vi må sette opp lasersensorer på den siden.

LETTERE HVERDAG: – Jeg er ekstremt fornøyd med disse døråpnere, sier Jennie Nilsen Rønning

Kathrine Geard

Lytter til behov

Og det har han fått gehør for.

Inne på radiologisk avdeling, der det er fokus på skallsikring, er det nå montert fire lasersensorer. Tidligere var man ikke alltid så flinke med å ta med portører, eller ta høyde for deres behov, når døråpnere skulle plasseres.

Men denne gangen ble både verneombudet og koordinator for portørene spurt om råd om hvor det var hensiktsmessig å ha lasersensorene.

– De har forstått at det er ganske viktig at portørene har noe å si, for det er tross alt vi som bruker dørene 90 prosent av tida.