Lavlønn:

Lavlønnstillegg blir stadig viktigere for å unngå økt ulikhet, viser rapport

NYTTIG: Det finnes ingen enkel modell som sikrer alle lavlønnstillegg, konstaterer LO-utredning ledet av LOs 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik.

NYTTIG: Det finnes ingen enkel modell som sikrer alle lavlønnstillegg, konstaterer LO-utredning ledet av LOs 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik.

Jan-Erik Østlie

Nesten halvparten av dem som fikk lavlønnstillegg i 2019 var kvinner.

2021012710150720210127101535

sym@lomedia.no

Tilleggene skulle heve de lavlønte. Nå viser LO-utredning at den viktigste effekten er at de motvirker en voksende ulikhet.

I dag er hver fjerde arbeidstaker i Norge lavlønnet hvis du også inkluderer deltidsstillinger. Det vil si at du tjener mindre enn 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

På 1970- og 1980-tallet bidro lavlønnsoppgjør til å heve lønna for mange lavlønnsgrupper. De siste årene har LOs prioritering av lavlønte i hovedsak ført til at de økte lønnsulikhetene reduseres, viser en ny LO-rapport.

Lavtlønte blir hengende etter. Dette vil SV gjøre for å snu utviklinga

Lavlønn og likelønn

I 2018 vedtok LOs sekretariat å sette ned en arbeidsgruppe som skulle se på hvordan ulike lavlønnsmodeller og andre tiltak kunne heve de lavlønte.

– Lav- og likelønnstillegg har vært viktige bidrag til å heve lønnen til de lavlønte, sier LOs 1.nestleder Peggy Hessen Følsvik som har ledet utvalget.

Hun understreker at det også er en klar sammenheng mellom kjønn og lavlønn.

Ved mellomoppgjøret i 2019 stod kvinner for hvert femte årsverk i LO-NHO-området, men utgjorde nesten halvparten av dem som fikk lavlønnstillegg.

– Det har vært et viktig premiss for LO at mye av løsningen på likelønnsproblemet derfor ligger i å løse lavlønnsproblemet, påpeker Følsvik.

Da hun denne uka presenterte rapporten for LO-sekretariatet, var hun tydelig på at lavlønnstillegg basert på gjennomsnittsnivået i en overenskomst, også er treffsikkert når det gjelder likelønn.

• Les også: Størst lønnsmobilitet blant de med lavest lønn

Motvirker ulikhet

Men LO-nestlederen sa også at lavlønnstilleggene er viktige for å redusere økte ulikheter i lønn.

I utredningen sies det slik:

«Lavlønnstilleggene som opprinnelig skulle heve lønnen for de lavest lønte og sikre en sammenpresset lønnsstruktur, har utviklet seg til hovedsak å bli et ekstra tillegg for å redusere ulikhet og motvirke effekten av alle andre tillegg som skaper forskjeller.»

– Det betyr at lavlønnstilleggene blir stadig viktigere ved tariffoppgjørene, fastslår Peggy Hessen Følsvik.

Utredningen slår fast at lønnsulikhetene har økt det siste tiåret. «De aller laveste lønningene i privat sektor, som er mye lavere enn det vi regner som lavlønn i tariffsammenheng, har ikke holdt tritt med prisutviklingen.

Lønningene i toppen av fordelingen, som i nivå er godt over industriarbeiderlønn, har økt mest over tiårsperioden», heter det i utredningen.

Hva tjener folk med ditt yrke? Dette er snittlønna i over 350 yrker

Ingen enkelt modell

LO-utredningens hovedformål var å se om hvordan de forskjellige lavlønnsmodellene har fungert og om det er én eller flere som er best. Konklusjonen er at det ikke finnes ett enkelt svar. Det er fram til i dag brukt 12 forskjellige modeller i LO-NHO-oppgjørene som alle har sine svakheter og styrker.

– Det er ingen enkel modell som gir ønsket resultat for alle de 124 landsdekkende overenskomstene vi har i dag med NHO, erkjenner hun.

Men utredningen viser at sentrale lavlønnstillegg som gis i kroner har en betydning både for avtaler med og uten lokal forhandlingsrett.

Veien videre

Det store mangfoldet av overenskomster gjør det vanskelig å finne modeller som kan fungere godt for alle. Den mest brukte modellen ved samordnete oppgjør har sikret lavlønnstillegg til alle på overenskomster med et gjennomsnitt under 90 prosent av industriarbeiderlønn. Det fanger opp mange, men ikke de lavlønte på overenskomster hvor gjennomsnittet er over 90 prosent. Og det betyr også at høytlønte på overenskomster under 90 prosent, får lavlønnstillegg.

En annen utfordring er statistikkgrunnlaget som både har svakheter og er mangelfullt.

Utredningen skal nå tas inn i LOs inntektspolitiske utvalg før representantskapsmøter eventuelt bestemmer hvordan det skal brukes i kommende tariffoppgjør.

Grundig arbeid

Den omfattende og kunnskapstunge utredningen høstet mange godord i sekretariatet.

– Det er en rapport som er nyttig å lese, ikke minst for tillitsvalgte. Jeg håper at den blir brukt godt i forbundene. Her er det mye å lære for mange, mener LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik.

Les hele rapporten her

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy