Nina Hanssen og

nina@lomedia.no

Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

«[Jeg] merket at den dagen jeg begynte å ta plass, så ble jeg brun».

Ordene tilhører en tillitsvalgt med minoritetsbakgrunn som Agenda Rådgivning har intervjuet.

Fagforeninger og forbund ønsker selvsagt å speile den medlemsmassen de skal representere. Men ser vi på hvem som faktisk sitter med tillitsverv i fagbevegelsen, ser det ikke alltid slik ut.

Få flerkulturelle tillitsvalgte i toppen

Rundt 13 prosent av den norske befolkningen har innvandrerbakgrunn fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika eller Europa utenfor EU/EØS-området, ifølge Statistisk sentralbyrå.

På forrige LO-kongress var det likevel bare fire prosent av delegatene som hadde innvandrerbakgrunn fra land utenfor Vest-Europa og USA.

For noen år siden gjorde LO-Aktuelt en gjennomgang av nesten 300 styremedlemmer som da satt i LO-forbundenes forbundsstyrer. Vi fant da ett medlem med innvandrerbakgrunn fra land utenfor EU og USA.

– Oppover i systemet er det lite etnisk og flerkulturelt mangfold, sier Atia Ijaz, koordinator for Rik på mangfold – et nettverk som jobber for en mer inkluderende fagbevegelse.

Nina Hanssen

Skal fagbevegelsens tillitsvalgte gjenspeile medlemsmassen, må det skje en bevisstgjøring der makta ligger – i styrene og i valgkomiteene som skal foreslå nye styremedlemmer i klubber og avdelinger, mener Ijaz.

Derfor har Norsk Folkehjelp i samarbeid med LO utarbeidet en ny veileder for å få fram mer mangfold i fagbevegelsen.

Veilederen gir konkrete innspill til hvordan arbeidet kan systematiseres og hvordan valgkomiteer kan jobbe for å få fram større bredde i styrene.

– Vi har vært for dårlige for lenge, innrømmer Kristin Sæther fra LOs ledelse.

Det er Jan Olav Andersen, styreleder i Norsk Folkehjelp og tidligere forbundsleder i LO, enig i.

– Det har nok ikke vært vond vilje, men vi har ikke hatt dette framme i pannebrasken, sier Andersen. 

Han mener det er helt avgjørende at LO og forbundenes tillitsvalgte speiler det mangfoldige samfunnet vi lever i og sikrer mer mangfold.

Ble strøket fra listen

Julia Banda Rasmussen, tidligere tillitsvalgt og hovedverneombud i Posten Bring, er en av dem som har fått merke hvordan innvandrere kan ha en litt vanskeligere vei inn i fagbevegelsen enn andre.

Da hun var en av mange med flerkulturell bakgrunn som ble overtallige i Posten, følte hun de ble behandlet som luft.

Nina Hanssen

Rasmussen ble talsperson for de som ble overtallige og bestemte seg for å bli tillitsvalgt. Hun skrev seg på en liste over de som ville stille.

– Hele to ganger ble jeg strøket fra listen på veggen. Til slutt gikk jeg til klubbleder som innkalte til møte der hun sa at her skulle alle være velkommen. Etterpå ble jeg tillitsvalgt og hovedverneombud i mange år, forteller hun.

Foreslår mentorordning

Rådgiver i Norsk Folkehjelp, Atia Ijaz, mener fagbevegelsen også må ta tak i sånt som det er vanskelig å snakke om: Diskriminering, rasisme, trakassering og ubevisste fordommer.

– Vi har ofte bevisste eller ubevisste fordommer. Her må hver og en av oss jobbe på det personlige nivå, sier hun.

Hun forteller om en tillitsvalgt som nylig opplevde ikke å bli valgt fordi han hadde aksent.

– Mange blir undervurdert fordi de ikke snakker flytende norsk.

– Samtidig må tillitsvalgte ofte forholde seg til komplisert fagspråk i lov- og avtaleverk. Setter ikke det visse krav til norskkompetanse?

– Jo, og det er noe av grunnen til at vi foreslår en mentorordning, svarer Ijaz.

Dersom språket er en hindring, kan det løses med å gi tillitsvalgte med flerkulturell bakgrunn tettere oppfølging, påpeker hun. En mentorordning kan være én måte å gjøre dette på. ​

Trenger rollemodeller

Noe flere minoritetstillitsvalgte peker på, er betydningen av rollemodeller, forteller Atia Ijaz.

Tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn må løftes fram og gis plass. Tenk igjennom hvem som holder kurs eller innledninger på møter og samlinger.

LO og forbundene må også se på hva som kan gjøres for å skape et mer inkluderende miljø. Det kan for eksempel handle om å lage sosiale arenaer uten alkohol eller å ha samlinger uten overnattinger.

Må tørre å satse på nye folk

«Begynn arbeidet tidlig», anbefaler veilederen. En klassisk felle er at valgkomiteen ender opp med å velge noen som ligner dem selv. Derfor må komiteen tørre å satse på nye personer og løfte fram mennesker som kanskje ikke har like mye kompetanse og erfaring.

Hvis en ikke blir spurt, sier en heller ikke ja. Skal en lykkes med reelt mangfold, må en gjerne spørre personer som ikke har blitt spurt før. Noen kan også trenge litt ekstra overbevisning før de takker ja, understreker LO og Folkehjelpa i veilederen.

En siste oppfordring til valgkomiteen er å tenke igjennom hvorfor en velger som en gjør. Å skrive en begrunnelse for hvorfor en kandidat er foretrukket over en annen, kan være bevisstgjørende. Kan komiteen prioritere annerledes for å øke representasjonen?

Kanskje kan det være riktig å sette mangfold som et kriterium.

– Noen har det allerede i sine vedtekter. Sjekk hva som står i vedtektene, eller foreslå å endre disse, sier Ijaz.