Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Arbeidsgiversiden er villig til å la sykelønnsordningen være uendret i inntil 18 måneder, forutsatt at en kunnskapsinnhenting om sykefraværet får et mandat de kan godta, ifølge NRK.

Det nye utspillet blir møtt med en kald skulder av arbeidstakersida representert ved LO.

– Målet vårt er å bli enige om en ny IA-avtale med arbeidsgiversida. Men så lenge motparten ikke vil frede sykelønnsordninga i hele den nye perioden på fire år, er vi ikke enige. 18 måneder er et forslag vi ikke vil gå med på, sier nestleder Steinar Krogstad i LO til FriFagbevegelse.

Vil ha hjelp av riksmekler

I forhandlingene om en ny IA-avtale foreslår arbeidsgiversiden også – i et brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet – å bruke riksmekler for å hjelpe dem videre i det de kaller krevende forhandlinger.

Krogstad stiller seg avvisende også til dette forslaget.

– Det har ingen funksjon å bringe riksmekleren på banen i disse forhandlingene. Det er sløsing av tid og krefter, hevder han. 

Innsikt: Hvorfor er det full krangel om sykelønna nå?

Garanti for fire år

Det har vært heftig debatt om sykelønna mange ganger, men grunnen til at denne debatten kommer opp igjen akkurat nå, er at det forhandles om en ny IA-avtale. IA er en forkortelse for inkluderende arbeidsliv. 

Forhandlingene har blitt høstens store politiske konflikt.

LO vil ha en garanti for at sykelønnsordninga ikke blir rørt de neste fire årene.

I dag er alle norske arbeidstakere sikret full lønn under sykdom i inntil ett år, men NHO ønsker å utrede ulike modeller for kutt i ordninga.

Et av kravene fra arbeidsgiversiden er at man skal ha en «full gjennomgang» av sykelønnsordningen, hvor man må «våge å se på alt».

Og «alt» er blant annet den gamle ordningen med karensdag – altså at man ikke får betalt den første dagen man er syk – og reduserte sykepenger.

Påvirker de lavtlønte

Partiet Venstre vil at sykelønnsordninga skal kuttes til 80 prosent av lønna etter seks måneder.

Et slikt kutt vil, ifølge LO, ramme dem som har minst. De med lavest lønn er også dem som ikke har en økonomisk buffer å tære på.

Og de jobber ofte i yrker der man ikke kan ta en dag på hjemmekontoret hvis man føler seg litt sjaber.

– Fagbevegelsen organiserer også de velgergruppene som vil bli hardest rammet av et sykelønnskutt, påpeker Krogstad.

Han nevner blant andre lavtlønte medlemmer i privat sektor generelt og kvinner spesielt.