Anders Hauge-Eltvik og Eva Ler Nilsen

redaksjonen@fagbladet.no

LO Stat ble ikke enige med staten i forhandlingene om statsoppgjøret. Nå havner de i mekling. De tre andre hovedsammenslutningene er enige med staten.

Krevende

– Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke var i nærheten av å gi en rettferdig fordeling av tilgjengelige lønnsmidler. Det siste tilbudet var en ren provokasjon, og det var umulig å akseptere, sier Elisabeth Steen, leder i LO Stat.

Nå blir det mekling, med frist ved midnatt 27. mai.

– Det har vært veldig krevende forhandlinger. Staten har vist liten forhandlingsvilje, og det siste tilbudet kunne vi ikke godta. Staten må ta på seg ansvaret for bruddet, kommenterer Svend Morten Voldsrud, forhandlingsleder for Fagforbundet.

Fagforbundet

– For lite sentralt tillegg

YS Stat, som er på samme avtale som LO Stat, har takket ja til en avtale der 25 prosent av potten gis som et sentralt tillegg, og 75 prosent går til lokale forhandlinger.

LO Stat krevde ved oppstart av forhandlingene at hele potten skulle gis som sentrale kronetillegg.

Både Unio og Akademikerne har signert avtaler der 100 prosent av lønnstilleggene skal gis som lokale tillegg.

LO Stat-leder Elisabeth Steen er lite fornøyd med forhandlingene.

– Vi mener vi viste vilje til å finne fram til en løsning i forhandlinger, men at motparten ikke gjorde det samme. De ville åpenbart til Riksmekleren også i år. Og da får vi ta turen dit, sier Steen.

Tar kampen i mekling

LO Stat krevde generelle kronetillegg fordi de mener det best sikrer reallønnsvekst for medlemmene.

– Det kravet vendte staten tommelen ned for. Statens primære ønske er at det meste av disponible midler skal forhandles lokalt. All erfaring viser at dette gir større ulikhet, sier hun.

Dette kravet kommer LO Stat til å ta med videre i meklingen.

– Det er gjennom store sentrale tillegg vi kan sørge for en rettferdig fordeling. Det kommer vi til å kjempe videre for i mekling, sier Steen.

Mest mulig sentralt

Det er ikke størrelsen på ramma det strides om, understreker Voldsrud i Fagforbundet.

– Utfordringene dukker opp når totalramma skal fordeles. Og da er det først og fremst spørsmålet om sentrale generelle tillegg kontra lokal fordeling det strides om, sier han i en pressemelding.

Hele LO Stat mener at den beste lønnsutviklingen for alle gis gjennom sentrale kronetillegg.

Fornøyd arbeidsgiver

Regjeringen er glade for å ha blitt enige med tre av de fire arbeidstakerorganisasjonene.

– Dette er et mellomoppgjør der vi bare forhandler om økonomi. Det er positivt at vi nå har kommet fram til en forhandlingsløsning innenfor ramma av frontfaget som vil bidra til ei mer samla lønnsdannelse i staten, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

Ved oppstarten av forhandlingene het det i statens krav at de ulike avtalene i staten kan skape lønnsforskjeller mellom ansatte i samme stillingsgrupper, kun på bakgrunn av hvor de er organisert. Staten mener dette gjør det «krevende å føre en helhetlig og effektiv lønnspolitikk».

Det var grunnen til at staten vil ha en «samordnet lønnsdannelse mellom de ulike avtaleområdene».