– Jeg mener at arbeidslinjen er helt sentral i den norske modellen, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Håvard Sæbø
Når landsmøtet i Arbeiderpartiet starter torsdag, tar LO-lederen den såkalte arbeidslinjen i forsvar, skriver Klassekampen.
Til avisen snakker Følsvik om det som kommer til å bli en av landsmøtets store diskusjoner: Hvordan Arbeiderpartiet skal løse det gryende opprøret fra grasrota som krever høyere trygder og rausere sosiale ytelser.
– Jeg mener at arbeidslinjen er helt sentral i den norske modellen. Jeg mener at det alltid skal lønne seg å jobbe. Det handler om å løfte de som har lavest lønn, sier Følsvik.
Ideen om arbeidslinjen dreier seg om at det skal lønne seg å jobbe, men den blir kritisert for å ikke ta hensyn til dem som ikke kan det. Siden trygdene følger lønningene, vil Følsvik heve lønningene for å gjøre trygdene rausere.
– Det skal lønne seg å jobbe, men da må vi heve de laveste lønningene. Det kan ikke bli en ond spiral der ytelsene og lønnene går ned. Det er ikke arbeidslinjen for meg, sier hun.
Flere krever en generell økning av ytelser
Forrige måned sa Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NRK at han advarte mot å sette debatten om økte ytelser opp mot arbeidslinjen.
Aftenposten har tidligere skrevet at så mange som 274 av 300 delegater kommer fra et fylkeslag som ønsker å øke trygdeytelsene. Flere fylkeslag krever en generell økning av ytelser som uføretrygd og alderspensjon og økte satser for sosialhjelp og økt barnetrygd.
Også påtroppende AP-nestleder Tonje Brenna avviser å skrote arbeidslinjen.
– Vi er jo helt avhengig av at mange nok jobber hver eneste dag for at vi skal kunne betale for dem som ikke kan jobbe. Vi må utvide arbeidsstyrken. Det er viktig at vi ser disse to tingene i sammenheng, sa Brenna til Aftenposten tirsdag.
Brenna forsvarer arbeidslinjen
Hun mener at partiene til høyre for Arbeiderpartiet har vært opptatt av at det skal bli så dyrt å være syk at du går ut i jobb allikevel, og at partiene til venstre for Ap har ført en for ensidig diskusjon.
– De mener at det er et mål i seg selv at ytelsene blir så høye at vi ikke lenger snakker om at vi både skal stille opp for folk og stille krav til folk. Det er i god sosialdemokratisk ånd at vi gjør begge deler.
Til avisen sier hun at det er grunn til å se på en del av de laveste ytelsene og stønadene, for å se på om noe av det skal opp.
– Det jeg ikke vil at vi skal gjøre, er å legge oss på et nivå på ytelser som gjør at færre føler at de har råd til å begynne å jobbe.
(©NTB)
ole.henrik.tveten@ntb.no
TROR PÅ NESTE GENERASJON: Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell. - Det nytter ikke å endre de som allerede er der ute. Vi må gripe fatt i de som er under utdanning og sørge for at de får den kompetansen som trengs.
Anita Arntzen
ETTERLYSER OPPKLARING: Tydeligere retningslinjer ville vært bra både for ansatte og brukere ved sykehjem, mener professor i sykepleie Siren Eriksen.
Martin Lundsvoll / Aldring og helse
RETTEN TIL PRIVATLIV: Fag- og kvalitetsrådgiver Melita Lustica (f.h) og hjelpepleierne Rabia Erdemir og Kari Trosholmen ved Mariehaven sykehjem i Bærum sier de tilrettelegger så mye de kan for at beboerne skal ha et privatliv.
Anita Arntzen
HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.
Marte Bjerke
– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
NÆRHET: Fysisk berøring er viktig også for personer med demens, men kan misforstås.
Colourbox