Arendalsukas «tillitsbarometer»
LO-lederen kan smile bredt: Fagbevegelsen har større tillit enn på lenge
GLEDELIG BESKJED: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen kan konstatere økt tillit blant landets velgere.
Helge Rønning Birkelund
Ideelle organisasjoner og fagbevegelsen har større tillit hos velgerne enn både de politiske partiene og regjeringen. Mange bruker også fagorganisasjoner for å få fram egne synspunkter.
helge@lomedia.no
Hvert år lages det et «Tillitsbarometer» i forbindelse med Arendalsuka, som normalt skulle vært arrangert denne uka. Det er Respons Analyse som utfører undersøkelsen på vegne av Arendalsuka.
Hele 75 prosent av de spurte i årets undersøkelse, som presenteres torsdag, svarer at de har høy tillit til de norske arbeidstakerorganisasjonene.
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen forklarer den høye tilliten med at LO under hele korona-pandemien har vært opptatt av å sikre tryggheten og inntekten til vanlige folk.
Han er glad for at det også har ført til økt tillit til fagbevegelsen fra landets velgere.
– Vi vet at en sterk fagbevegelse i et land betyr mer rettferdig fordeling av både inntekt, rettigheter og plikter. Det gir høyere produktivitet og omstillingsevne, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.
Lønnskompensasjon
– Regjeringens aller første svar på å demme opp for krisen, var å gjøre noe med formuesskatten. Så kom forslaget om at arbeidsgiverne kunne permittere på to dagers varsel istedenfor 15 dager og dermed spare lønnskostnader. Den kostnaden skulle arbeidstakerne ta. LO var opptatt av at ikke hele regningen skulle lempes over på arbeidsfolk, poengterer Hans-Christian Gabrielsen, og viser blant annet til ordningene om lønnskompensasjon til de permitterte, lønnstilskudd og omsorgspenger.
– Heldigvis lyttet stortingsflertallet til våre krav, som bidro til en mer sosial profil på tiltakene. Det er kanskje også noe av forklaringen på at Stortinget har fått økt tillit, poengterer han.
Årets Arendalsuke har blitt en digital uke. Likevel går tre arrangement av stabelen i Arendal denne torsdagen. Blant annet den tradisjonsrike partilederdebatten.
I tillegg presenteres altså det store, årlige «Tillitsbarometeret». Årets undersøkelse er gjennomført de tre første ukene i juni. Det vil si midt i den så mye omtalte korona-pandemien – som fortsatt herjer.
Medaljeplass
Undersøkelsen viser mange interessante trekk:
* Norske ideelle organisasjoner, som Røde Kors, Kreftforeningen og så videre, har fortsatt høyest tillit av alle. 84 prosent av de spurte gir karakteren 6 eller høyere (opp mot 10) på spørsmålet om tillit til disse.
* Stortinget inntar andreplassen. I alt 77 prosent gir denne gang karakteren 6–10. Det er en klar fremgang i forhold til i fjor.
* Nummer tre på pallen er altså, landets arbeidstakerorganisasjoner med LO i spissen blant annet for Unio, YS og Akademikerne. 75 prosent – tre av fire – gir karakteren 6 eller høyere på spørsmål om tillit overfor dem. Det er seks prosentpoeng opp fra 2018. Også litt opp fra i fjor.
Stortinget med høy tillit
77 prosent svarer altså at de har høy tillit til Stortinget. Men også regjeringen har fått økt tillit i år, og inntar en fjerdeplass på årets barometer.
Arbeidsgiverorganisasjonene som NHO, Virke og Spekter, har nesten uendret tillit – 66 prosent sier de har stor tillit til disse.
– Rett skal være rett. Også regjeringen har lyttet til oss i LO og de andre partene i arbeidslivet. Sammen har vi kommet oss bedre gjennom denne krisen. Den norske modellen har fungert, sier LO-lederen.
TREPARTSSAMARBEID: Korona-pandemien har gitt økt tillit til «den norske modellen», her representert ved Hans-Christian Gabrielsen, statsminister Erna Solberg, Frp-leder Siv Jensen og NHO-sjef Ole Erik Almlid.
Nanna Aanes Wolden
Tilliten til de politiske partiene går også klart fram. I alt 54 prosent oppgir denne gang karakterene 6 eller høyre til de politiske partiene, mot 44 prosent i fjor.
Norske medier, som aviser, radio og TV, har styrket sin posisjon som tillitsskapere – fra 55 i fjor til 63 prosent.
Sosiale medier oppnår fortsatt klart lavest tillit. Kun 14 prosent oppgir karakteren 6 eller høyere. Det er faktisk en liten svekkelse i forhold til i fjor.
Sosiale medier får også en lav score i forhold til å være viktig for demokratiet.
Personer med høy valgdeltakelse, høy organisasjonsgrad, som bor i større kommuner, er ansatt i offentlig sektor og har høy utdanning gir høyere tillitsscore enn andre. Hovedtendensen går altså igjen hos de fleste institusjoner, bortsett fra sosiale medier. Her oppnås lav tillitsscore over hele linjen.
Frps velgere har imidlertid minst tillit til både Stortinget, eget kommunestyre og norske medier.
Når det gjelder aktørenes såkalte viktighet for demokratiet, scorer naturlig nok Stortinget (91 prosent) og Regjeringen (88 prosent) best.
Fagorganisasjonene scorer imidlertid også her høyt – 78 prosent svarer et sted mellom 6 og 10 på skalaen.