Steinar Schjetne

steinar.schjetne@ntb.no

– Nemnda kan komme til å konkludere med at den ikke skal drive med å gjøre større endringer i tariffstrukturen og at den derfor vil videreføre ordningen med to hovedtariffavtaler, sier forsker Kristine Nergaard i Fafo til NTB.

Akademikerne og Unio brøt meklingen i statsoppgjøret fordi tilbudet fra staten innebar at de i praksis ville blitt fratatt tariffavtalen Akademikerne fikk mens Erna Solberg (H) var statsminister.

Avtalen overlater til partene i den enkelte virksomhet å fordele lønnsmidlene slik de blir enige om. Unio sluttet seg til avtalen i 2022.

Staten som arbeidsgiver ønsker å gå tilbake til ordningen fra før 2016, da det var én hovedtariffavtale for alle organiserte.

I tilbudet som LO og YS har akseptert, videreføres riktignok en vesentlig del av hovedgrepet i Akademikerne og Unios avtale – 75 prosent av lønna skal fordeles lokalt.

Forsker Kristine Nergaard i Fafo.

Anette Karlsen

– Men Rikslønnsnemnda er konservativ og normalt forsiktig med å ta for hardt grep om lønnsdannelsen. Det taler for at nemnda velger ikke å rokke ved selve avtalestrukturen i staten når den behandler konflikten over sommeren. Spørsmålet kan ha så stor prinsipiell betydning at nemnda ikke ønsker å berøre det, poengterer Nergaard.

Krevende prosess

På den annen side har nemnda tradisjon for å legge det siste anbefalte meklingsforslaget til grunn når den fatter sine beslutninger. Dernest viser historisk statistikk at arbeidsgiversidens tilbud blir videreført i det i et overveldende flertall av kjennelsene til nemnda.

Det tilsier at sannsynligheten øker for at nemnda pålegger partene å godta avtalen LO og YS har akseptert.

Det er lite veiledning for nemnda å finne i tidligere avgjørelser, siden det er sjelden spørsmål som står sentralt i nemndas drøftinger denne gangen, er oppe til behandling.

Det blir trolig en krevende prosess i nemnda, medgir leder Liv Synnøve Taraldsrud i Rikslønnsnemnda overfor NRK. Hun tipper det vil ta tre-fire måneder før man har en konklusjon.

I saker der staten er en av partene, består nemnda av lederen Egil André Aas og to faste, nøytrale medlemmer, i tillegg til statens personaldirektør Gisle Norheim. Partene i konflikten deltar med hver sin representant.

Unio fortsetter streiken

Unio-leder Ragnhild Lied vil ikke spekulere om hvilket utfall nemnda faller ned på. Hennes medlemmer fortsatte streiken, men onsdag morgen ble det klart at statsråd Tonje Brenna innfører tvungen lønnsnemnd også her.

Sjefen vinner «alltid»

Når en streik stanses med tvungen lønnsnemnd, er det Rikslønnsnemnda som får siste ordet. Nemnda fastsetter et oppgjør med bakgrunn i det som kom fram i forhandlings- og meklingsprosessen. Kjennelsen er endelig og kan ikke ankes.

Nemnda og Arbeidsrettens praksis har bidratt til å utvikle enkelte prinsipper for behandlingen og avgjørelsen av interessetvisten.

Blant annet vil det som hovedregel være det siste anbefalte forhandlings- eller meklingsforslag som blir løsningen nemnda faller ned på i sin kjennelse.

Men det er tre eller fire eksempler på at nemnda har sett bort fra anbefalt forhandlings- eller meklingsforslag, framgår det av en offentlig utredning av tarifforhandlingssystemet.

En undersøkelse forskningsstiftelsen Fafo har gjennomført, viser at nemnda vektla arbeidsgivers påstand i 38 av 39 konflikter i årene fra 1990 til 2012.

En kartlegging Klassekampen har gjort, viser dessuten at arbeidsgiversiden har vunnet fullt ut i 18 saker av 19 saker de siste ti årene.