Erlend Tro Klette, Eline Lønnå, Torgny Hasås, Frode Rønning og Eva Ler Nilsen

redaksjonen@fagbladet.no

Arbeidstakerne i Fellesforbundet og arbeidsgiverne i Norsk Industri ble søndag kveld enige i årets lønnsoppgjør i frontfaget.

Hovedresultatet er et sentralt tillegg på sju kroner i timen til alle. Lavlønte får ytterligere 3,50 kroner i timen. Partene er også enige om en etter- og videreutdanningsordning.

Resultatet har ei økonomisk ramme(*1) på 5,2 prosent økning. Med en anslått prisvekst på 4,1 prosent betyr det at reallønna trolig øker med 1,1 prosent.

Fornøyde forhandlere

– Jeg er stolt over at vi nå leverer et resultat som vil bidra til å løfte arbeidsfolk i Norge, etter tre år med reallønnsnedgang. Dette er også et rettferdig lønnsoppgjør, hvor lavtlønte løftes og vi sørger for mindre forskjeller, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum til forbundets nettside.

– Dette har vært et dyrt og vanskelig oppgjør. Vi brukte lang tid, men når Riksmekleren til slutt la fram en skisse vi kunne leve med så valgte vi å akseptere den for å unngå å sende våre medlemmer ut i en storstreik, uttaler Knut  Sunde i Norsk Industri til egen nettside.

Sentralt og lokalt

Noe av lønnsøkningen ble bestemt sentralt gjennom meklingen som har pågått hele helgen.

Alle som følger denne tariffavtalen i industrien får sju kroner mer i timen. Det er snaue 14.000 kroner i året. I tillegg kommer et lavlønnstillegg på 3,50 kroner per time – snaue 7000 kroner i året.

Resten skal avtales lokalt utover i 2024. Da vil ansatte i bedrifter som går med overskudd kunne forvente noe mer enn i bedrifter som sliter med lønnsomheten.

Dermed blir det ingen ting av den varslede storstreiken i industrien. Nesten 30.000 arbeidere ville gått ut i streik i løpet av neste uke, halvparten av dem allerede mandag.

Nå skal resultatet ut på såkalt uravstemning(*2), der de organiserte kan si ja eller nei til meklingsresultatet.

Deretter kommer resultatet som partene er blitt enige om å anbefale til å danne normen for både lønnstillegg og andre endringer i de tariffavtalene som skal i gang med forhandlinger, blant annet i offentlig sektor.

• Jobber du i det offentlige? Se når lønna di skal forhandles

Dette var de uenige om

På forhånd var det knyttet stor spenning til årets lønnsoppgjør i frontfaget, som langt på vei avgjør lønnsøkningene for de fleste arbeidstakere i Norge.

Norske lønnsmottakere har knapt har hatt noen reallønnsvekst(*3) siden 2015. Økt kjøpekraft var derfor det viktigste kravet fra arbeidstakerne, representert av Fellesforbundets leder Jørn Eggum.

I tillegg krevde de reform av etter- og videreutdanning for arbeidere, med rett til fri med lønn for å utdanne seg.

Arbeidsgiverne organisert i Norsk Industri, ledet av Knut E. Sunde, ønsket forsiktige lønnstillegg, for å bevare bedriftenes konkurranseevne.

Forhandlet på overtid

Partene har forhandlet sammen siden 18. mars. Før påske ble forhandlingene brutt, og meklingen hadde frist natt til søndag 7. april.

Søndag ble de enige, 19 timer på overtid.

Dette ble de enige om:

• Generelt tillegg til alle på 7 kroner per time.

• Lavlønnstillegg på 3,50 kroner i timen.

• Samlet økning i offshoretillegg på 11 kroner per time.

• De fleste andre satser reguleres med 7,5 prosent.

• Det skal i tillegg føres reelle lokale lønnsforhandlinger.

• I dette oppgjøret er også reisebestemmelsene i avtalen forbedret.

FORNØYD: Mette Nord, leder i Fagforbundet, er fornøyd med meklingsresultatet i industrien og ser fram til et like godt lønnsoppgjør for de ansatte i kommunen.

Torgny Hasås

Fagforbundet: Klare forventninger

Nå som frontfaget endelig er i havn ser Fagforbundets leder Mette Nord fram til kommuneoppgjøret som starter 15. april. Fagforbundet er den største arbeidstakerorganisasjonen i offentlig sektor. 

– En lønnsvekst på 5,2 prosent og en tydelig lavlønnsprofil gir et godt grunnlag for forhandlingene i offentlig sektor. Fagforbundet vil sikre hele laget økt lønn, og at de med minst må få mest, sier leder i Fagforbundet Mette Nord i en kommentar søndag kveld.

– Alle blir rammet av økte priser, men de med lave inntekter sitter igjen med minst når regningene er betalt. Derfor må de med minst må få mest, slik at forskjellene i samfunnet ikke øker, sier hun videre. 

Nord er også glad for at Fellesforbundet og Norsk Industri har avtalt et videre arbeid for å sikre ansatte nødvendig påfyll av kompetanse. Hun kaller det er viktig seier for hele LO.

– Dette er en erkjennelse som arbeidsgiver burde ha kommet fram til på egen hånd for lenge siden. Ulike sektorer har ulike utfordringer, og Fagforbundet vil følge opp dette gjennom å tilpasse det til våre medlemsgrupper i de ulike avtaleområdene, sier Nord. 

MEKLET PÅ OVERTID: Riksmekler Mats Ruland klarte å få Fellesforbundet og Norsk Industri til å komme til enighet.

Erlend Tro Klette

• Her er «alt» du lurer på om lønnsoppgjøret

*1 I et tariffoppgjør blir man enige om en økonomisk ramme for oppgjøret. Den økonomiske rammen skal vise arbeidsgiverens økte utgifter som et resultat av oppgjøret. Den økonomiske rammen består av tre faktorer: Tarifftillegget, overheng og lønnsglidning. I tarifftillegget ligger de kronetilleggene den enkelte arbeidstaker mottar, men også arbeidsgiverens utgifter til eventuelle reformer. For eksempel vil reduksjon i arbeidstida gi arbeidsgiveren høyere utgifter. Overheng er en økning i årslønna utfra tillegg som er gitt året før, men som først får virkning 100 prosent i året forhandlingene foregår. Lønnsglidningen kan blant annet omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplassene, personlige tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv. Kilde: FriFagbevegelses tariffleksikon

*2 Uravstemning er en avstemning hvor alle i en gruppe stemmer ved direkte avstemning og ikke gjennom representanter. I tariffsammenheng er det uravstemning over et forhandlings- eller meklingsforslag i forbindelse med en tariffrevisjon. LOs vedtekter sier at et slikt forslag «som regel» skal legges fram for de medlemmer det gjelder gjennom en uravstemning. Dersom et flertall av de stemmeberettigete stemmer «ja» til forslaget, er det godkjent. Hvis færre enn halvparten av de stemmeberettigete stemmer «ja», må minst to tredeler av de stemmeberettigete ha deltatt i uravstemningen for at resultatet skal være bindende. Hvis ingen av disse kravene oppfylt, er uravstemningen bare rådgivende, og det er LOs sekretariat som vedtar om tarifforslaget skal godkjennes eller ikke. Kilde: FriFagbevegelses tariffleksikon

*3 Lønnsveksten etter at prisstigning er trukket fra, kalles reallønnsvekst. Kilde: FriFagbevegelses tariffleksikon