KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Klinikk psykisk helse og avhengighet (KPHA) ved Oslo universitetssykehus (OUS) må spare 110 millioner kroner over to år fra 2025. Partssammensatte grupper vurderer nå forskjellige budsjettkutt. Blant annet nedleggelse av 20 psykiatrisenger for voksne.

– KPHA-klubben mener det er en veldig dårlig idé som kan gå ut over for kvaliteten på behandlingen, sier hovedtillitsvalgt Ellinor Lønnå.

Tomme løfter

Hun er oppgitt over at regjeringer og politikere stadig lover at de vil styrke psykisk helsevern og tilbudet til de svakeste og mest sårbare så tidlig som mulig, samtidig som de som jobber klinisk blant pasientene bare ser kutt og nedskjæringer.

– Det er så mystisk for oss at de økte investeringene ikke treffer våre pasienter. Og uforståelig at de nå ikke engang klarer å frede og verne om det eksisterende behandlingstilbudet ved OUS.

– Vi blir veldig frustrert over at det ikke er noe samsvar mellom det som sies på øverste politisk nivå og hverdagen vi opplever med kutt år etter år.

Men i øyeblikket hadde Lønnå vært fornøyd om de bare fikk beholde dagens budsjettnivå.

– Hvis de bare kunne øremerka nok penger til oss så vi slapp å bruke tid og kapasitet på å skjære ned. Det hadde vært nok for oss nå.

KUTT: Det er vanskelig å finne steder å kutte når psykiatrien egentlig trenger flere sengeplasser sier Ellinor Lønnå

Kathrine Geard

Pengestrømmen endret

Bakgrunnen for de aktuelle sparetiltakene er at sykehuset får mindre å rutte med neste år.

Helse Sør-Øst finansieres over statsbudsjettet, og fordeler pengepotten videre til sine sykehus og helseforetak, som så bestemmer hvordan disse basismidlene skal fordeles mellom somatikk, psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

I år har Helse Sør-Øst vedtatt en ny modell med virkning fra 1. januar 2025, som endrer hvordan inntektene fordeles mellom helseforetak og sykehus i regionen.

Målet med revisjonen er ifølge styreleder Svein Gjedrem at helseforetak og sykehus kan levere gode og likeverdige helsetjenester som er tilpasset befolkningens ulike behov.

– Vi skal også ta hensyn til at helseforetak og sykehus har forskjellige kostnadsmessige forutsetninger.

Tar støyten

Effekten av den nye modellen er at noen sykehus får mer penger, andre får mindre. Det går ut over OUS, som må redusere budsjettrammen med drøyt 157 millioner kroner.

Øvrige helseforetak/sykehus er estimert å få en positiv eller nøytral effekt. Ved OUS er det Klinikk psykisk helse og avhengighet har fått mesteparten av sparekravet. Men også Oslo sykehusservice som blant annet har renholdere, portører og matverter, samt teknologi- og innovasjonsklinikken, må skjære ned.

– Vi sitter og jobber med tiltak for å finne 55 millioner neste år og samtidig begynne å undersøke hvordan vi skal finne 55 millioner i 2026.

På toppen kommer generelle effektiviseringskrav som følge av stram økonomi, forventet underskudd i 2024 og at sykehuset må spare til egenkapital for å kunne oppgradere og bygge nye planlagte sykehus. For klinikken er kravet på 2,25 prosent, som også utgjør cirka 50til55 millioner kroner hvert år.

– Vi skjønner hvorfor vi skal effektivisere, men summen av det hele er til syvende og sist et redusert tilbud til pasienter i psykiatri og avhengighetsbehandling i Oslo. Resultatet er det motsatte av det vi oppfatter at politikerne sier de vil skal skje.

PROBLEMFLYTTING: Nedlegging av DPD-plasser vil øke presset andre steder, påpeker Lønnå

Kathrine Geard

Overbelegg

Lønnå ser det som en nesten umulig oppgave å redusere budsjettet med 110 millioner fordi sengekapasiteten i psykiatri og avhengighetsbehandling har gått drastisk ned over mange år. Det er ikke mer å ta av. Tvert imot mener de det er behov for å øke antall senger for tvungen psykisk helsevern (TPH) med døgn, som betyr at pasientene er tvangsinnlagt på sykehus.

– Vi har stort sett kronisk hatt overbelegg på akuttpsykiatrisk avdeling de siste åra, med masse overforbruk på ekstravakter fordi vi ikke får pasienter videre til TPH.

Siden den faglige vurderingen er at det haster med flere TPH-plasser, og det heller ikke er mulig å redusere på akutten, står sykehusets to DPS-klinikker (Distriktspsykiatrisk senter) laglig til for hogg. Søndre Oslo DPS og Nydalen DPS, som omfatter både poliklinikker og døgnenheter, har til sammen 60 senger.

– Det vi vurderer nå er nedleggelse av 20 av de sengene, altså 33 prosent av kapasiteten.

Når det er så høyt press overalt eller så er dette det eneste stedet man kan ta, selv om nedlegging av behandlingstilbud på DPS-nivå vil øke presset på andre døgnplasser, sier Lønnå.

Viktig funksjon

DPSene er åpne psykiatriske klinikker som gir hjelp til voksne med psykiske vansker som for eksempel psykoselidelser eller spiseforstyrrelser, som blir henvist for utredning, poliklinisk behandling eller innleggelse.

Døgnenhetene fungerer som en slags mellomstasjon der pasienter som har vært innlagt akutt gjerne oppholder seg fire til seks uker for å bli mer stabile før de kommer hjem.

DPSene har en viktig preventiv funksjon ettersom de behandler folk så tidlig at de kan unngå å utvikle alvorlige sinnslidelser eller rusmiddelbruk som gjør at de må tvangsbehandles.

– Vi utreder nå konsekvensene av å legge ned DPS-plassene, men det vil jo gi et svekket tilbud i voksenpsykiatrien i Oslo. Min frykt er at vi om noen år får flere alvorlig syke fordi vi ikke behandler tidlig nok. Det henger ikke på greip at det sies at det skal være en vekst og så sitter vi her og kutter.

VIKTIG ROLLE: Å legge ned DPS-plassene vil gi et svekket tilbud i voksenpsykiatrien i Oslo, mener Lønnå

Kathrine Geard

Storbyhensyn

I den nye modellen er det lagt inn et storbytilskudd for å kompensere for kostnadsnivået i Oslo. Men Lønnå mener likevel den nye inntektsmodellen ikke tar tilstrekkelig hensyn til at det de kaller storbyfaktoren. At det er særlige sider ved den psykiatriske populasjonen i Oslo og behandlingen de driver her som gjør at de økonomiske behovene er større enn andre steder.

– Det kan helt klart være riktig at psykiatrien noen andre steder i Helse Sør-Øst har vært for dårlig finansiert, og at de trenger mer penger. Men det betyr ikke at OUS trenger mindre. Vi spør oss også om mer penger andre steder vil treffe psykiatrien der eller ende opp med å bli slukt av budsjettunderskuddet i de sykehusene.

Sykehus og foretak i Helse Sør-Øst bestemmer altså selv hvordan de bruker midlene de får.

Lønnå mener det må mer øremerking av midler til psykiatri og avhengighetsbehandling fra helsemyndighetenes side, fordi feltet havner i andre rekke i konkurranse med andre behov og økonomiske utfordringer.

– Nå er det bare krisehåndtering. Selv om vi legger ned 20 senger i DPS, og får til andre tiltak som vi jobber med i partssamarbeidet, kan jeg ikke fatte at vi skal klare å spare 110 millioner.

Mer til sykehus

I regjeringens forslag til statsbudsjett økes sykehusenes rammer med 5,5 milliarder kroner mer i 2025 enn det som lå inne i det opprinnelige budsjettet for 2024. Det er også forslått 400 millioner kroner til psykisk helse og rusbehandling. Det kan få positiv virkning på kuttprosessen ved OUS.

– Men jeg er fortsatt bekymret for om vi kommer til å se noe til de pengene, sier Lønnå.

Fagbladet har forsøkt å få klinikkleder Petter Andreas Ringen i tale via sykehuset medievakt, men fått til svar at han ikke kommenterer situasjonen offentlig før tiltakene er helt klare. På sykehusets intranett har han gjort det klart at klinikken står i en alvorlig økonomisk situasjon og har et budsjettår med store utfordringer foran seg.