I denne kommunen jobber nesten alle flyktningene

«Mama Kari» får flyktninger i jobb: – Vi gjør alt som ikke er ulovlig for at flyktningene skal lykkes

Hedajat Pakari fra Iran og Ammanel Bahre fra Eritrea jobber som sveisere.

Hedajat Pakari fra Iran og Ammanel Bahre fra Eritrea jobber som sveisere.

Kjell Langmyren

I 2016 gikk sju av ti flyktninger til Nav etter norsk-kurset. I 2020 er mer enn ni av ti i jobb eller utdanning. Nå deler de ansvarlige hemmeligheten bak sin suksess.

2020043012400320200430133656

Det er ikke slik at de slipper lettere unna fordi de er flyktninger.

Arild Bjørnå, personalsjef for Doosan Infracore Norway AS i Elnesvågen

tips@fagbladet.no

Det er lunsjtid, veiledere og flyktninger sitter rundt samme bord.

– Vi kaller henne mama Kari, sier syriske Mayada Alfaiyad.

Hun er nettopp ferdig med introduksjons­programmet for flyktninger og peker bort på lederen av kommunens flyktningtjeneste, Kari Småge.

Fktningene kaller henne «Mama Kari».  Kari Småge var  opptatt av at introduksjonspro­grammet ikke måtte bli en behagelig sovepute.

Fktningene kaller henne «Mama Kari». Kari Småge var opptatt av at introduksjonspro­grammet ikke måtte bli en behagelig sovepute.

Kjell Langmyren

Kommunen i Møre og Romsdal ligger godt over gjennomsnittet for hvor mange flyktninger som kommer seg ut i arbeid og skaffer egen inntekt.

«Pusher» flyktningene

Kari Småge forteller om en snu­operasjon.

Da hun tok over som leder av flyktning­tjenesten i 2016, var hun opptatt av at introduksjonspro­grammet ikke måtte bli en behagelig sovepute. Og at flyktningene rett og slett skal «pushes» ut i praksis og ut i samfunnet. Småge sier at før levde nesten 70 prosent av flyktning­ene av støtte fra Nav mens bare 30 prosent fikk seg jobb eller tok utdanning.

Renholderen Ali lærte seg å snu motgangen til sin styrke: – Jeg har ikke latt protesen min være en hindring og jobber hundre prosent

– Jeg tok en sjefsavgjørelse om at her skal tallene snus. Det greide vi. I 2018 gikk 89 prosent av flyktningene ut i arbeid og utdanning i Fræna og 100 prosent i Eide (Fræna og Eide ble slått sammen til Hustadvika kommune i 2020. Red.anm.), sier Småge.

Selv om det «pushes», er det ikke brutalt, understreker hun. Pushingen skjer på den enkeltes premisser.

– Dette har vi greid fordi vi jobber målrettet og ser enkeltindividenes behov.

{f1}

Tilpasset hver enkelt elev

Når Småge sier vi, mener hun blant andre Fagforbundet-medlem Marianne Bøvra. Bøvra er prosjektleder i flyktningtjenesten i kommunen, og mener den viktigste årsaken til at de har lyktes, er at flyktningtjenesten fikk full kontroll over introduksjonsundervisningen i 2017.

Det første de gjorde, var nettopp å kartlegge behovene til den enkelte.

– Vi laget relevant undervisningsmateriale og fikk individtilpasset undervisning, sier prosjektlederen til Fagbladet.

Nasim møter stengte dører: Nå har syke, papirløse migranter mistet sitt eneste helsetilbud

Det hjalp også at flyktningtjenesten hadde et sentralt plassert lokale som var åpent etter skoletid. Folk kom ofte innom og fikk hjelp med leksene, med data og til å betale regninger. I tillegg satset flyktningtjenesten på arbeidspraksis, de fikk på plass en ordning med mentorer, yrkesrettede kurs, kveldskurs i norsk og svømmetrening.

– Praksis er nøkkelen

Da Mayada Alfaiyad kom fra Syria, visste hun ingenting om Norge. Noe av det viktigste introduksjonsprogrammet har gitt henne, er arbeidspraksis på et sykehjem i Fræna. Der fikk hun møte mennesker ansikt til ansikt utenfor klasserommet.

Mayada lærte både språket og dialekten og ble samfunnsengasjert. I dag er hun aktiv medlem i Røde Kors og jobber i barnehage:

– Flyktningtjenesten har sendt oss i riktig retning for å starte våre nye liv her i Norge. Jeg har jobbet hardt og brukt sjansen jeg fikk, sier hun.

Gjør alt som ikke er ulovlig

Leder Kari Småge oppfordrer flyktninger til å gå på arbeidstrening og praksis:

– Hvis du kommer til Norge uten papirer, da må du i praksis for å vise hva du kan og har gjort tidligere. Vi gjør alt som ikke er ulovlig for at flyktningene skal lykkes, sier hun med et smil.

Og med det mener Småge blant annet at kommunen dekker deler av kurs for elevene, kjøper inn arbeidstøy og er med dem ut på arbeidsplassene under praksis og opplæring.

{u1}

Rett ut i fast jobb

På fabrikken til Doosan Infracore Norway AS i Elnesvågen har to tidligere elever fått fast jobb med å lage alt fra gravemaskiner til store dumpere. Hedajat Pakari fra Iran og Amannel Bahre fra Eritrea jobber som sveisere.

Riksrevisjonen: Integreringstiltak får ikke flere innvandrere i arbeid

Pakari sier at det tok rundt to måneder med praksis før han fikk jobben. Han hadde tidligere erfaring fra hjemlandet som sveiser.

– Første gangen var vanskelig og jeg fikk det ikke til. Men etter at jeg tok kurs og trente masse, så fikk jeg en fast stilling, sier han med et stort smil.

Slipper ikke lettere unna

Personalsjef Arild Bjørnå var med på å ansette de to. Han sier at begge jobber selvstendig og er ansvarsfulle:

– Det er ikke slik at de slipper lettere unna fordi de er flyktninger. Begge har jobbet hardt og tatt det nivået med kurs som vi krever, sier han til Fagbladet.

{s1}

Fagforbundet-medlem Marianne Bøvra er glad på vegne av sine tidligere elever:

– Jeg blir både stolt og rørt når jeg ser flyktningene som kommer seg ut i arbeid og får selvstendige liv, sier hun.

På topp i Norge

Det er variasjoner mellom kommuner og landsdeler i hvor stor grad flyktningene kommer seg i jobb eller utdanning etter introduksjonsprogrammet. Hustadvika ligger i ett av fylkene som gjør det godt. Sammen med Troms, Finnmark, Sogn og Fjordane og Trøndelag får Møre og Romsdal over 70 prosent av flyktninger ut i jobb eller skole. Flyktninger bosatt i Vestfold, tidligere Østfold og Oslo kom i minst grad ut i arbeid og skole. I Oslo var tallene 56 prosent fra 2000–2016 ifølge en SSB-rapport.

Skryter av den kommunale innsatsen

Direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) roser kommunenes arbeid for å integrere flyktninger i samfunnet.

Hun mener norskopplæring er den grunnleggende nøkkelen, men viser til at kommunene som satser på både videre utdanning og arbeid lykkes best.

Hun er fornøyd med at andelen flyktninger som jobber eller går på skole holder seg stabil på rundt 65 prosent.

– Dette viser at kommunene har klart å opprettholde et godt tilbud for den enkelte deltaker i en krevende situasjon, sier hun til Fagbladet.

Tilsammen er i dag 14 prosent av Norges befolkning innvandrere. 63 prosent av dem jobber, mot 68 prosent av resten av befolkningen.

Introduksjonsprogrammet

• Toårig utdanning for alle flyktninger som kommer til Norge.

• Flyktningene lærer norsk og samfunnsfag og blir forberedt på jobb eller videre utdanning.

• I snitt var 63 prosent av flyktningene ute i arbeid eller utdanning året etter de var ferdig med programmet (2017).

• I Fræna kommune gikk ni av ti flyktninger ut i arbeid eller utdanning i 2018. Det skjedde etter prøveprosjekt og omlegging av utdanningen.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy