PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Da regjeringen og samarbeidspartiene i fjor ble enige om å heve minstepensjonene, opplevde rundt 15.000 med offentlig tjenestepensjon at de mistet hele eller deler av økningen.

• 15.000 går glipp av pensjonsøkning

Den gangen sa Pensjonistforbundets leder, Jan Davidsen, at det var et løftebrudd fra regjeringen.

Også Fagforbundets leder, Mette Nord, reagerte sterkt: – Regjeringen gir med den ene hånden, og tar tilbake med den andre. Dette er en urettferdig forskjellsbehandling av minstepensjonister med offentlig tjenestepensjon som de må rette opp, sa hun.

Også i år skal minstepensjonen heves fra 1. september, og nå ber Pensjonistforbundet i et brev til arbeids- og sosialkomiteen i stortinget om at økningen må innføres som et tillegg som er unntatt samordning. Da vil også de som har offentlig tjenestepensjon fullt ut få den samme økningen som alle andre.

– Alle minstepensjonister må få et løft, uavhengig av tjenestepensjon, sier generalsekretær Harald Olimb Norman i Pensjonistforbundet til forbundets egen nettside.

• Les hele brevet her

66 prosent av sluttlønn

Forklaringen er følgende: Offentlig tjenestepensjon er i hovedsak en tariffestet rettighet som gir 66 prosent av den lønnen du har når du slutter. Det er en samordnet folketrygd og tjenestepensjon som i sum skal dekke dette.

Men for mange offentlig ansatte blir det slik at kombinasjonen av lav lønn og lang opptjening i folketrygden sørger for at folketrygden dekker mesteparten av deres tariffestede rettighet til 66 prosent av sluttlønn.

Dermed får de liten nytte av en tjenestepensjonsordning som de i årevis har betalt inn til.

Dette har blant andre Fagforbundet påpekt i årevis, og forbundet jobber for at dette blir endret når ny offentlig tjenestepensjon skal forhandles som en del av pensjonsreformen.

• Alle parter sa ja til å diskutere offentlig pensjon

Samtidig får de heller ingen glede av at minstepensjonen øker, fordi den fortsatt ligger innenfor deres rettighet om 66 prosent av sluttlønnen. Når pensjonen fra folketrygden og fra tjenestepensjonsordningen samordnes, avkortes økningen fra folketrygden – krone for krone – mot den lille tilleggspensjonen de får.

Det betyr at noen får mindre enn økningen på 4000 kroner, mens andre får null.

– Alle må få et løft

– Vi kan selvfølgelig ikke la samordningsregelverket hindre oss i å løfte inntektene til dem som har minst. Dette handler om vilje, ikke teknikk. Stortinget må følge opp vårt forslag eller sørge for at det utarbeides alternative løsninger, mener Harald Olimb Norman.

Da dette skjedde i fjor, forsvarte KrFs finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen, det med at målet var å heve dem som kun lever på minstepensjon, mens gruppen på mellom 10.000 og 15.000 med offentlig tjenestepensjon hadde en samlet sum som oversteg garantiinntekten, og slik sett ikke var minstepensjonister i ordets vanlige forstand.