Mange mener at Marti (19) fortjener hets og juling: – Jeg har aldri brydd meg så mye om kjønn

MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

En elegant skikkelse smetter gjennom rondellen som skyfler kunder inn i Torvbyen kjøpesenter i Fredrikstad. Omringet av beundrende blikk og lavmælt hvisking spankulerer hun med en rosa plastveske på armen, lange vipper under de store solbrillene og en holdning som utstråler glamour i en annen liga enn dette småbysenteret kan tilby. 

Det er siste skoledag, og klynger av skoleelever med late feriedager i sikte har okkupert sentrum. Et par jenter fniser og haster etter henne: Kan vi få et bilde? 

TRYGG: Hva som venter på andre siden av sommerferien vet hun ingenting om. Livet er i likhet med sosiale medier ikke planlagt på forhånd, men noe ligger fast: Marti vet at hun har ryggdekning fra familien og venner som Daniela Garcia Hauge.

Skjalg Bøhmer Vold

{f1}

Født i riktig kropp

Kjenner du ikke McMartii, Queen Marti, Marti Evju, eller bare Marti? Da har du enten levd fullstendig avsondret fra sosiale medier eller også er du som undertegnede: godt voksen.

Marti har i skrivende stund nesten 90.000 følgere på TikTok, 43.000 abonnenter på Snapchat og over 29.000 følgere på Instagram. Kanalene bruker hun til å vlogge om livet sitt: Alt fra harryturer i Strømstad og lekselesing, til posering med kjendiser og mer alvorlige temaer som mental helse og hets.

Marti ble ikke født i feil kropp, men vil ikke bli definert av hvilket kjønn kroppen har. Hun har en flytende kjønnsidentitet. 

– Jeg har alltid tenkt på meg selv som meg selv. Jeg har aldri brydd meg så mye om kjønn, sier hun, som insisterer på å bli kalt nettopp hun. 

For noen er det provoserende. 

POPULÆR: Marti har i skrivende stund nesten 90.000 følgere på TikTok, 43.000 abonnenter på Snapchat og over 29.000 følgere på Instagram.

Skjalg Bøhmer Vold

– Jeg kjente masse slag

En lørdagskveld i september i fjor er Trine Kristoffersen på vei hjem fra Oslo. Inne på bussterminalen får hun øye på et ungt menneske som er helt ute av seg. Det er Marti – den litt forsiktige eleven hun hadde på Steinerskolen som leste med lav stemme i norsken. Marti er panisk og sliter med å puste. 

– Hun roet meg, forteller Marti. 

– Der satt vi i rundt to timer på en stengt kafé og ventet på en buss til Sarpsborg. 

Tidligere på ettermiddagen har Marti vært ute og spist med venner, gått i parken på St. Hanshaugen, blitt stoppet av ungdommer som vil ta bilder. All oppmerksomheten har tatt på. Hun er blitt sliten og vil hjem. En venn følger henne til bussen, så hun slipper å gå alene.

– Det er så ubehagelig – jeg får alltid kommentarer. 

På vei ned bakkene fra St. Hanshaugen møter de på en stappfull buss. Fra innsiden kan Marti høre en guttegjeng brøle navnet hennes.

– Jeg trodde de ville ha et bilde, for det sto en gjeng rundt meg og tok bilder, forteller hun.

Men guttene har en helt annen agenda. 

– Jeg kjente masse slag, og så ble jeg dyttet overalt. Jeg ble slått i hodet med knyttnever, fikk skikkelig vondt i ansiktet og ryggen.

PASSER PÅ: Marti har fått voldsepisoden litt på avstand, men er blitt mer forsiktig. – Etter hendelsen fikk jeg mye støtte, men også veldig mye hat, sier hun.

Skjalg Bøhmer Vold

Anmeldelse og en voldsvideo som går viralt

Videoen av overfallet går viralt. Marti legger den ut for å beholde eierskapet til sin egen historie. Den blir sett av 50.000 på hennes instastory og på TikTok får den rundt 300.000 visninger. Paradoksalt nok bidrar filmsnutten til å øke følgerskaren i sosiale medier. Hun anmelder hendelsen. I januar 2022 er det rettssak.

– De angrep meg hovedsakelig fordi jeg er sånn som jeg er. Men jeg vil liksom ikke tenke noe vondt om dem. I rettssaken begynte jeg å gråte fordi jeg syntes så synd på dem. De er så unge, 16 og 18 år gamle, og jeg så hvor skuffet familiene deres var. Ja, jeg vet ikke, det var mye følelser, sier Marti.

Hun har fått det hele på avstand nå. Sitter på en restaurant i Fredrikstad og snakker fattet, men fort, som for å få det overstått.  

– Jeg er blitt mer forsiktig

I april i år blir guttegjengen dømt i Oslo tingrett for flere forhold mot flere ofre. To av guttene får en dom for grov kroppskrenkelse mot Marti. Dommen er en lettelse. 

– Etter hendelsen fikk jeg mye støtte, men også veldig mye hat. Mange mente jeg fortjente volden. Jeg synes ikke jeg burde få hat for å ha blitt slått ned, og folk mente at jeg løy. Men jeg fikk endelig bevist at jeg ikke løy da jeg vant rettssaken, sier Marti.

Volden har preget både det virkelige og det digitale livet. Hun har vært mye redd, sykmeldt fra skolen, og besøkene til psykologen har vært hyppigere enn vanlig.

– Jeg er blitt mer forsiktig, og så prøver jeg ikke å legge ut veldig provoserende ting lenger bare for å få oppmerksomhet. Det gjorde jeg før, men nå trenger jeg ikke det, sier hun.

Jaget etter likes og views er blitt mindre heseblesende i takt med at populariteten har økt. Like etter at dommen kom, ble hun også nominert som en av semifinalistene til Norges største influenserpris, Vixen Awards, i klassen «Årets stjerneskudd». Det var en reell opptur.

– Da fikk jeg gå på min første røde løper – det var veldig stas! 

PÅ KJENDISFEST: Marti ble nominert som en av semifinalistene til Norges største influenserpris, Vixen Awards, i klassen «Årets stjerneskudd». Det var en reell opptur. Her med Leah Isadora Behn.  

Skjermdump Instagram

– Jeg tror ikke jeg hadde levd hvis ikke pandemien kom

Marti tror ikke hun hadde blitt like stor i sosiale medier om det ikke var for koronaen. I likhet med mange andre kjedet hun seg og begynte å poste videoer i flere kanaler. Isolert på hjemmeskole traff hun barn og unge som trengte underholdning. Men Marti takker også pandemien for at hun er i live.

– Jeg tror ikke jeg hadde levd hvis ikke pandemien kom. I hele januar og februar 2020 var jeg ikke i klasserommet, men i slutten av mars ble det veldig mye roligere. Da stengte skolen ned. 

Etter en skjerma tilværelse på Steinerskolen forberedte Marti seg på en tøffere skolehverdag på Greåker videregående skole i Sarpsborg. Hun og foreldrene var i møter med skoleledelsen før hun begynte på Helse- og oppvekstfag høsten 2019.

– Det handlet om å forberede seg på at ting kan skje, forberede seg på at du kommer til å bli lei deg, og at du må takle det. Men jeg ante ikke at det skulle bli så ille, sier hun.

– Jeg skjønte jo ikke engang at jeg ble mobbet

Utfrysingen startet ganske umiddelbart.

– Det begynte med at folk syntes det var ekkelt å være i nærheten av meg, at de alltid sa æsj da jeg gikk forbi. Det er en skole med mange minoriteter. Folk syntes jeg var veldig rar, uren og skitten, ifølge deres religion, forteller Marti, som var mye borte fra skolen på grunn av mobbingen.

– Jeg var desperat etter å få meg venner, og var med masse folk som ble flaue fordi de ble kalt stygge ting for å være med meg. En gang begynte de å slå meg med sekkene sine eller en søppelpose de hadde i hånda. En annen gang dytta de meg ned en trapp, og så sa de at de bare kødda. Jeg har ikke tenkt over at det var så ille før i ettertid. Jeg skjønte jo ikke engang at jeg ble mobbet før de sa det til meg på skolen.

Marti fikk støtte og hjelp fra enkeltlærere, men opplever at skolen ikke gjorde nok for å stoppe mobbingen. 

Hetsen har vært en del av skolehverdagen helt til hun sto med vitnemålet i hånda på forsommeren. Men det siste skoleåret har vært langt bedre enn de to første. 

– Er det fordi folk har fått et annet syn på deg nå som du «har tatt av» i sosiale medier?

– Jeg tror det, og det er jo litt trist. Men det er sånn det er.

VANSEKLIG TID: Livet på videregående skole var krevende, med mobbing og utfrysing. Men det siste skoleåret har vært langt bedre enn de to første, forteller Marti. I vår var hun russ.

Skjermdump Instagram

«Marti, vi elsker deg!»

For Martis favorittlærer Trine Kristoffersen er det ikke overraskende at hennes tidligere elev har endt opp som TikTok-stjerne. Hun karakteriserer henne som åpen og sterk og har erfart hvilket forbilde hun er for de yngre barna hun nå underviser.

Å være forbilde er riktignok en status som byr på noen praktiske utfordringer. På den korte strekningen fra Torvbyen kjøpesenter gjennom gågata ned til brygga i Fredrikstad, blir Marti stoppa kontinuerlig av folk som roper navnet hennes, strekker ut hånda for en selfie, forteller at de elsker henne. Barndomsvenninna Daniela venter tålmodig på utsiden av mobillinsene. Hun er for lengst blitt vant til å beregne ekstra tid hvis hun er på bytur med Marti. 

Og så skal det lages content. Marti planlegger ikke, men filmer det som faller henne inn. «Det skjer alltid noe.» Bekledningen er riktignok ikke tilfeldig. Den oransje skjorta fargekoordinerer med solkremen hun skal promotere i dag. 

Veksten i sosiale medier har også ført med seg flere betalte samarbeid, og med erfaring har hun lært å ta mer i honorar. Hun kan ikke leve av sosiale medier riktig ennå, men kanskje i nær framtid. 

HAR ET BUDKAP: Motivasjonen bak tilstedeværelsen i sosiale medier er enkel: Det er gøy! – Og så er det viktig at noen kan snakke om det å bare få være seg selv. 

Skjalg Bøhmer Vold

– Hvis jeg klarer, klarer du

Hva som venter på andre siden av sommerferien, vet hun ingenting om. Livet er i likhet med sosiale medier ikke planlagt på forhånd, men noe ligger fast: Marti er trygg på at hun har ryggdekning fra familien og venner som Daniela.

Da hun ble henta i Manila på Filipinene 16 måneder gammel, var det med hele familien i reisefølget: mor, far, storesøster og bestefar.

Siden har de vært der. 

Mor Kristin forteller at «Marti har alltid vært Marti». Det var aldri noen «komme ut av skapet»-situasjon. Foreldrene har alltid støtta den framskutte posisjonen datteren har valgt i sosiale medier, selv om mamma innrømmer at hun ikke følger med på alt. Hun vet at Marti gjerne vil hjelpe andre gjennom sin åpenhet.

– Faktisk er det ikke så mange som vet at jeg har vært utsatt for så mye, for det var først i fjor folk fikk øynene opp for meg, sier Marti.

– Er det noe du vil formidle til unge som er litt utafor det vi liker å kalle normalen?

– Jeg vet egentlig ikke helt. Bare fortsett å stå opp for deg selv. Hvis jeg klarer, klarer du. Det er det jeg tenker. Og så: Jeg heier på deg!