Mangfoldsprisen til Fagforbundet Buss- og Sporveisarbeidernes forening i Trondheim
Her er innvandring og mangfold kun positivt
OVERRASKET: Ole Roger Berg og Behzad Bakhtari i Buss- og sporveisarbeidernes forening.
Ola Tømmerås
De har rundt 30 ulike etniske grupper i staben. Her er nettopp det utelukkende en ressurs.
ola.tommeras@fagbladet.no
Fredag ettermiddag mottok Ole Roger Berg og Behzad Bakhtiari Mangfoldprisen på vegne av Buss- og Sporveisarbeidernes forening i Trondheim. Prisen ble delt ut på den 12. Mangfoldkonferansen som arrangeres i samarbeid mellom LO Stat, Norsk Folkehjelp, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Trondheim kommune.
Fagforeningens antimobbeaksjoner var en av flere begrunnelser for prisen. I denne foreninga bærer alle medlemmer button "Ikke mobb kameraten min".
– Nå er vårt mål å gjøre alle busser i Trondheim til rasismefri sone, for såvel passasjerer som førere, sa Ole Roger Berg, etter å ha mottatt prisen.
EN ÆRE: Det er en ære å motta denne prisen, sa Ole Roger Berg og Behzad Bahktari.
Ola Tømmerås
Bevisst holdning til inkludering
En aktiv innsats gjennom mange år og for å ha vist en bevisst holdning til inkludering, integrering og likestilling av innvandrere i norsk arbeids- og foreningsliv, er i begrunnelsen til prisen.
Det legges vekt på at medlemmer med innvandrerbakgrunn har hatt ulike tillitsverv i foreningen, og at foreningen legger vekt på mangfold som et positivt element på arbeidsplassen.
Også engasjement for demokratiske idealer og kampen for rettferdighet utenfor landets grenser er en del av begrunnelsen for pristildelingen.
Veldig overrasket
– Det var en veldig positiv overraskelse å få denne telefonen fra ordfører Rita Ottervik, sier leder av foreningen, Ole Roger Berg. Han fikk telefonen på vei hjem fra Landsmøtet for noen dager siden.
På Fagforbundets landsmøte ble det reist som sak at det er svært få innvandrere lenger opp i Fagforbundets tillitsvalgtapparat, ei heller på Landsmøtet. En av begrunnelsene for Mangfoldprisen til foreningen i Trondheim, er nettopp at innvandrere har vært og er representert i foreningens styre.
– Det kan være vanskelig fordi det tar tid å komme oppover i tillitsvalgtapparatet, sier Berg og Bahktari.
– 80 prosent av LO-kongressen har grått hår
Knuste myter
På Mangfold og integreringskonferansen knuste SSBs Silje Vatne Pettersen myter om innvandring. Hun la fram nøkterne fakta om hvordan det egentlig står til og på hvilke området det faktisk er utfordringer.
En myte var andelen muslimer i dag og i morgen, som ofte framstilles som om en overtakelse er på vei.
– Hvis vi gjør en framskriving basert på en ekstremvariant, der vi forutsetter at alle som kommer fra et muslimsk land faktisk er muslim, selv om det ikke er korrekt, og at alle etterkommer følger samme religion, så vil det ha økt fra dagens 4,8 prosent til 16 prosent i 2060. Ganske langt fra en overtakelse med andre ord, forklarte hun.
Videre tok hun for seg arbeidsdelaktighet og utdanning.
Over tid viser statistikken at delaktigheten ikke ligger veldig langt bak, men noen prosentpoeng bak for enkelte grupper. Videre er det også et stort frafall i videregående skole for nye innvandrere, også blant andre generasjon mannlige innvandrere, mens jenter med utenlandske foreldre ligger likt med norske jenter.
– Begrav begrepet integrering
– La oss begrave begrepet integrering, oppfordret bystyremedlem i Trondheim Muzzafer Kara, som er født og oppvokst i Norge med kurdiske foreldre fra Tyrkia. – La oss heller bruke begrepet inkludering. Integrering er måling av mennesker etter parametere som gjelder grupper.
Kara fortalte om hvordan han første gang fikk en sterk opplevelse av å stå i spagaten mellom to kulturer, under striden om Muhammed-tegningene i 2005. Det norske miljøet forlangte at han tok avstand fra muslimer som fordømte tegningene mens familien følte seg krenket.
– Det at jeg har foreldre født i Tyrkia skal ikke definere meg verken som menneske, politiker eller kompis, sa Kara.
Sara Shafighi (21) delte også sin historie på Mangfold-konferansen. Shafighi er også bystyrerepresentant i Trondheim, og kom som barn til Norge fra Iran i 2001. Hun fortalte om hvordan hele hennes familie jobbet seg inn i det norske samfunnet med språkbarrierer og ny kultur.
Mennesker bak hatkommentarene
Fatema Al-Musawi, Stopp Hatprat, delte sine råd for å knuse myter. Hun oppfordret til å anmelde hatprat når dialog ikke hjelper, men understreket at det er dialog og rolig samtale som fungerer.
– Gå aldri ned på nivået til netthaterne. Da kommer du ingen vei, oppfordret hun.
Hun påpekte at det finnes mennesker bak artikkelkommentarene.