OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

17. november i fjor mistet bussjåførene enda en kollega, da to bybusser kolliderte på Ullensaker. Havarikommisjonen omtaler hendelsen som en kollisjon i relativ lav hastighet. Likevel er førerhusene på bussene fullstendig smadret, en av sjåførene omkom og den andre ble hardt skadet. I by- og forstadsbusser er det stort sett bare blikk som skiller føreren fra møtende trafikk.

Siden 2012 har fire bussjåfører mistet livet på jobb, to av dem nå i vinter. Tre er hardt skadet. En sjåfør måtte amputere begge bena etter en ulykke i vinter.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FATALT: Sjåførenei bybussene som kolliderte på Ullensaker 17. november hadde små sjanser til overlevelse. Bare blikk beskytter føreren. En omkom, en ble hardt skadd.

Statens vegvesen

Møtte departementet

Onsdag møtte hovedverneombud Harald Sehm og hovedtillitsvalgt Ove A. Solberg fra Nettbuss i Samferdselsdepartementet. På agendaen var førersikkerhet i by- og forstadsbusser klasse I og II.

Dette er den typen busser der fører sitter lavt, motoren sitter bak og kun blikkplater skiller fører og møtende trafikk.

Hovedverneombud Harald Sehm har jobbet i lang tid overfor både departementet, og bestillerselskaper for å få på plass bedre sikkerhet for kollegene i førerhusene på bybussene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TÅLER LITE: - Selv i lav hastighet blir skadene stoe i førerhytta på disse bussene, fastslår hovedtillitsvalgt Ove A. Solberg og hovedverneombud Harald Sehm i Nettbuss.

Ola Tømmerås

Smalt i lav hastighet

Ulykken på Ullensaker er fortsatt under gransking, men avdelingsleder Rolf Mellum ved Statens Havarikommisjon for transport sier til Fagbladet:

– Kollisjonen har skjedd i relativt lav hastighet med et stort omfang av ødeleggelser. Deformasjonen er stor og gir lite rom for overlevelse.

Han kan ikke forskuttere hva granskingen munner ut i, men fastslår:

– Det kan være høyst relevant med en tilrådning overfor myndighetene i forhold til førersikkerhet.

I havarikommisjonens beskrivelse av den pågående granskingen, heter det:

SHT (Statens havarikommisjon for transport) vil også undersøke overlevelsesaspektene i denne ulykken for om mulig å avdekke hvorfor skadeomfanget ble så stort for begge førerne. I tillegg vil eventuelle bakenforliggende forhold som rammebetingelser i lover og forskrifter og organisatoriske faktorer bli undersøkt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Statens Vegvesen

Jobber for regelverk

Førere av by- og forstadsbusser sitter i praksis bare med blikk og glass mellom seg og møtende trafikk. Etter at motoren ble flyttet bak i bussen og gjennomgående lavgulv ble innført, er det lite igjen som beskytter føreren i front.

– Vi må ha et regelverk og krav som ivaretar sikkerheten også for førerne, mener hovedverneombud Harald Sehm og hovedtillitsvalgt Ove A. Solberg.

Det legges vekt på sikkerhet, tilgjengelighet og komfort for passasjerene. Men bussjåførene faller mellom alle stoler når det kommer til sikkerhet i førerhytta.

– Bestillerselskapene bestemmer kravene i anbudene, mens operatørselskapene har arbeidsgiveransvaret. Men hvis én operatør skal legge inn sikkerhet for sine førere, uten at det pålegges alle, så taper de garantert anbudsrunden. Vi har sett operatører tape med marginer på 40.000 kroner over ti år. Skal en operatør ha dyrere busser enn konkurrentene, så er de ute av markedet, sier Ove A. Solberg.

Still kravene for alle

– Derfor må vi ha førersikkerhet inn i kravspesifikasjonene som brukes i anbudet. Det kan pålegges gjennom lov og regelverk, eller eierne kan instruere sine bestillerselskap til å stille krav til sikkerhet, sier Sehm.

Sehm har skrevet og purret på departementet siden mai i fjor for å få en dialog om behovet for strengere regelverk. Han har skrevet til alle fylkeskommuner som er eier bestillerselskapene, men få har svart.

– At vi får møte departementet, er et gjennombrudd, sier han.

Må være internasjonalt

Det er likevel langt fram før et vi kan få regelverk og krav til kollisjonssikkerhet for føreren. Departementet viser til at internasjonale regler må på plass:

– Når det gjelder kollisjonssikkerhet for buss, registrerer departementet at dette arbeidet dessverre ikke er kommet særlig langt, skriver avdelingsdirektør Lasse Lager til hovedverneombudet og tillitsvalgte. Han bekrefter at det per i dag ikke er særskilte kav til kollisjonssikkerhet i buss, eksempelvis ved frontkollisjoner.

Departementet viser til at spørsmålet må opp internasjonalt for felles europeiske krav.

– Vi mener det er god grunn til å ta dette spørsmålet opp på nytt internasjonalt. For å øke sjansene for gjennomslag bør gode krefter jobbe sammen, både myndigheter og bransjen, skriver Lager.

Ruter forholder seg til regelverket

Ruter er landets største bestillerselskap, og til Fagbladet forklarer kommunikasjonsrådgiver Øystein Dahl Johansen:

– I anbudene våre forholder vi oss til det eksisterende lovverk når det kommer til kravene til sikkerhet – både for passasjerer og førere. På noen områder stiller Ruter strengere krav til sikkerhet for passasjerene, men dette krever i liten grad endringer i bussens konstruksjon. En økning av sikkerheten på førerplass – iallfall som skal ha en effekt ved møteulykke eller tilsvarende sammenstøt mellom bussen og andre objekter – vil med stor sannsynlighet kreve endringer i bussenes konstruksjon, sier Dahl Johansen.

– Ikke vårt ansvar

Fylkeskommunene eier bestillerselskapene. I Telemark avviser leder av hovedutvalg for samferdsel, Knut Duesund (KrF), at førersikkerhet er deres problem.

– Fylkeskommunen bør ikke ta arbeidsgiveransvaret vekk fra busselskapene. Det er vår oppfatning at det er busselskapene sitt ansvar å trygge de ansatte i rutebilnæringen som alle andre bedrifter, skriver Duesund.

Ove A. Solberg som er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Nettbuss, påpeker at her ligger nettopp mye av grunnen til at ingen sørger for å sikre førerplassen.

– Hvis et busselskap kjøper dyrere busser for å sikre føreren, vinner selskapet ingen anbud. Derfor må det inn som krav alle må forholde seg til.

Hedmark fylkeskommune svarer at de deltar i en arbeidsgruppe som jobber med en felles nordisk standard for bussmateriell: BusNordic. Det er likevel ikke avklart om sjåførenes sikkerhet blir tatt inn som en del av standarden.