Hun ble medlem nr 350.000:
Marit ble inspirert av pionerene som gikk foran
MEDLEM NR 350.000: Marit Skjærli fra Kristiansand ble inspirert av medsøstre som på begynnelsen av 1900-tallet kjempet fram rettigheter vi i dag tar som en selvfølge, og meldte seg inn i Fagforbundet som medlem nummer 350.000. Foto: Eva Kylland
Eva Kylland
Marit Skjærli (45) fra Kristiansand er Fagforbundets medlem nummer 350.000.
per.flakstad@fagbladet.no
Etter en karriere i reiselivsbransjen og fem år i Kirkens bymisjon, valgte Marit Skjærli å organisere seg i Fagforbundet. Hun kunne ikke ha valgt et bedre tidspunkt, for da innmeldingen hennes ble mottatt i forbundet, var det som medlem nummer 350.000.
Milepæl
Fagforbundet har dermed nådd en ny milepæl etter at forbundet ble stiftet i 2003. Hele veien har forbundet vokst sakte, men sikkert. Og det i en tid da fagbevegelsen mister medlemmer over hele Europa.
Forbundsleder Mette Nord er stolt over utviklingen, men også bevisst på hvilken samfunnsmakt og styrke som ligger i å organisere sju prosent av Norges befolkning.
– Jeg sier som Pippi Langstrømpe: Den som er veldig sterk, må også være veldig snill. Fagforbundet skal kjennetegnes av verdiene våre, omtanke solidaritet og samhold, sier hun.
Inspirert av medsøstre
– Min gode kollega Lise Gundell Kristensen har snakket mye om betydningen av å være organisert. I tillegg leste jeg nylig «Himmelstormeren», en bok som handler om fagforeningskvinnen Ellisif Wessel, som var en pioner på begynnelsen av 1900-tallet. Det inspirerte meg veldig å lese om medsøstre som gikk foran og virkelig måtte kjempe for alt som vi i dag tar som en selvfølge, forteller Marit Skjærli.
Det siste puffet hun trengte fikk hun på en fagdag om frivillighet og endringer i det frivillige arbeidet i Norge, som Fagforbundet arrangerte på Gardermoen i slutten av januar.
– Der kjente jeg at forbundet også er en god arena for faglig oppdatering, som jeg vil ha nytte av som virksomhetsleder i Kirkens bymisjon, frivilligsentralen, sier hun.
Litt bekymret for framtida
– Samfunnet er i endring, og det gjelder også oss som jobber med frivillighet. Fra 2017 skal ikke lenger det frivillige arbeidet finansieres gjennom midler fra Kulturdepartementet, men via kommunebudsjettene.
– Det er jo en kjent sak at mange kommuner sliter med trang økonomi, og det frivillige arbeidet er en av flere viktige poster på budsjettene. Som en stiftelse er vi sårbare for store svingninger i finansieringen, derfor føles framtida litt utrygg.
– Da kjennes det godt å ha en sterk organisasjon i ryggen, sier Marit Skjærli.