Serina Gjerrestad Thorsen og

serina@lomedia.no

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no

Det er 5. mai 2021, og Markus Wedin vrir seg i smerte på gulvet i idrettshallen.

Han er ansatt ved en rusbehandlingsenhet i Trondheim. Denne dagen er jobben på utflukt i Lillehammer, hvor både pasienter og ansatte er med på kanonballkamp. Også kokken Markus. For ham tar imidlertid ballspillet en uheldig vending.

Markus har vridd overkroppen til venstre. Samtidig ble foten hans værende i samme posisjon. Som resultat måtte venstrekneet ta imot hele vekten hans. Korsbåndet i kneet ble revet av.

Spikeren i kista

Når man skader seg på jobb, kan man søke om å få skaden godkjent som en yrkesskade. Det finnes likevel ikke noen garanti for at søknaden blir innvilget. Dette er det Nav som vurderer.

Første trinn i prosessen er å skrive en skademelding. Det vil si en gjenfortelling av hvordan skaden oppsto.

Selv er Markus litt usikker på hva som skjedde i idrettshallen den dagen. Ikke tror han at det spiller noen rolle heller. Hans forståelse er at alle skader som skjer på jobb er yrkesskader. Dette skal vise seg å være feil.

For å få godkjent skaden som en yrkesskade, må den nemlig ha oppstått i en arbeidsulykke.

Kravene til en arbeidsulykke er: at hendelsen må medføre personskade, være plutselig eller uventet og den må skje i arbeidstiden.

Kan dette være tilfellet for Marius sin kneskade?

Markus kjenner at kneet ikke er helt som det skal.

Martin Guttormsen Slørdal

I den originale skademeldingen skriver Markus:

«Den 5 mai 2021 var jeg med på jobbreise [...]. Der hadde vi teambuilding med diverse arrangementer, hvorav ett var kanonball. Det var da jeg vred kneet i et forsøk på å komme unna en ball. Mer utfyllende tror jeg ikke at jeg kan være. På feil plass, ved feil tilfelle helt enkelt.»

Søknaden blir avvist. Den er utydelig, mener Nav. Ulykken fremstår verken uventet eller plutselig i denne beskrivelsen.

Markus angrer på den slurvete jobben han gjorde.

– Den første skademeldingen ble spikeren i kista for meg. Jeg visste ikke at jeg måtte skrive så nøye, forteller Markus.

Senere spør Markus øyenvitner hva de husker fra fallet i idrettshallen.

Sjefen hans satt 3–4 meter unna Markus ved ulykkestidspunktet. Han mener at en pasient hadde krasjet inn i Markus bakfra, og at dette var årsaken til vridningen i kneet.

Markus skriver en klage til Nav. Denne gangen inkluderer han sjefens situasjonsbeskrivelse. Dessuten oppdaterer han sin egen forklaring.

Han husker nå at det sjefen sier stemmer. Likevel får han nok en avvisning fra Nav. De vil ikke godkjenne forklaringen, fordi den bestrider den originale skademeldingen.

Markus kommer i kontakt med LO-advokat Rune Lium ved hjelp av Fagforbundet. Sammen anker Markus og Lium vedtaket. Først til Trygderetten. Så til Frostating lagmannsrett.

Nå håper Markus at hans historie kan hjelpe andre.

Martin Guttormsen Slørdal

Ikke yrkesskade

Man kan skade seg når man spiller kanonball. Det burde Markus ha vært forberedt på, mener domstolene.

Om man kunne si helt sikkert at Markus skled, falt eller ble dyttet, ville saken kanskje vært en annen.

Den originale skademeldingen vektes imidlertid tungt. Forklaringen Markus først oppga var vag. Denne uklarheten må tale ham imot, fastslår retten.

Begge domstolene sier seg altså enige i Nav sin avgjørelse: Dette er ikke en yrkesskade.

Men Markus og Lium vil ikke godta svaret. Det er en yrkesskade, mener de bestemt.

Her er Rune Lium i forbindelse med en annen rettssak.

Eivind Senneset

Rettens avgjørelse er urettferdig, mener Lium. Han forklarer:

– Når en slik aktivitet medfører skade, er det ikke riktig at arbeidstaker skal ha den økonomiske risikoen. Det er ille nok at arbeidstaker må slite med skaden resten av livet.

– Jeg mener at når det skjer så plutselig, og sammenstøtet hadde så stor kraft, så er det tilstrekkelig til at det er en arbeidsulykke. Markus skadet kneet sitt i forbindelse med en aktivitet han var pålagt å delta i. Han hadde lite kontroll. Ved ballspill oppstår det situasjoner hvor deltakerne må reagere spontant. Særlig for utrente arbeidstakere er risikoen for skade høy.

Yrkesskade: Dette må du passe på hvis du blir skadet på jobb.



Dette bør du gjøre

Seksjonssjef i Nav, Bente Thori-Aamot, sier til Fagbladet at de ikke kan kommentere den konkrete saken fordi de ikke er fritatt taushetsplikten.

På generelt grunnlag svarer Thori-Aamot at det er måten en skade oppstår som er avgjørende. Hun forklarer at det etter folketrygdloven er visse krav som må være oppfylt for at en hendelse skal kunne defineres som arbeidsulykke.

Dette innebærer at det må ha skjedd en plutselig eller uventet ytre hendelse, eller en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.

– Dersom det ikke er påvist noe plutselig eller uventet som for eksempel fall, glidning, sammenstøt eller lignende, må det foreligge omstendigheter som gjør at hendelsen medførte en usedvanlig påkjenning eller belastning.

– Hvis skaden har oppstått i en ordinær situasjon under aktiviteten vil det tale mot at det er en usedvanlig påkjenning eller belastning. Nav vurderer hver enkelt sak konkret opp mot vilkårene i loven.

Thori-Aamot understreker at det er viktig at arbeidsgiver eller andre meldepliktige sender skademelding til Nav så raskt som mulig. I tillegg er det viktig at den skadde personen oppsøker lege innen kort tid for å få dokumentert saken.

– Skademeldingen bør inneholde en nøyaktig beskrivelse av hendelsesforløpet, utløsende og bakenforliggende årsaker og/eller omstendigheter som førte til skaden. 

Vanskelig å forstå

For Markus er det vanskelig å forstå at konflikten med Nav endte opp i retten. Og ikke minst: At han tapte.

– Rettssaken var helt jævlig. Jeg følte meg som en kriminell. Jeg har jo bare skadet meg?

Tiden etter kneskaden var tung for Markus. Han er glad for at kneet ikke preger hverdagen hans i større grad.

Samtidig kjenner han at kneet ikke er helt som det var. Det er vondt å gå i nedoverbakker. Han frykter at lite skal til for at skaden kommer tilbake.

– Det kjennes skjørt, forklarer han.

Markus er ansatt ved Stendi, hvor fremtiden er usikker.

Martin Guttormsen Slørdal

Økonomisk trygghet

Ulykken har ikke forårsaket Markus noe stort økonomisk tap så langt. Han måtte slutte som kokk, men fant heldigvis ny jobb raskt etterpå.

– Skaden kan imidlertid gjøre det vanskeligere for Markus å få ny jobb, mener Lium.

Om skaden ble godkjent som en yrkesskade, ville Markus i større grad vært beskyttet. 

Fremtiden er usikker, og Markus vil gjerne være sikret om det er mulig. Nå må Markus og Lium vurdere om de skal forsøke en anke til Høyesterett.

Martin Guttormsen Slørdal

Les også: Yrkesskaden var godkjent av Nav. Så fikk Ann-Sofie sjokkbeskjeden.