Marthe skjønte noe var galt da hun fikk en tekstmelding i en pause på jobb

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

– I dag er det tre måneder siden vi fikk babyen. Så jeg har grått. Det gjør vondt, sier Marthe Drabløslid Hjelle.

Sammen med kjæresten Robert Watne sitter hun på verandaen i en gul enebolig med rosa karmer. De ser mot fjell, fjord og Ørsta sentrum. Et kirketårn stikker opp mellom de lave hustakene.

Sønnen Abel (2), fra et tidligere forhold raser frem og tilbake over plankegulvet på en blinkende og bråkende lekebil. Det er fortsatt mange år til han forstår hva de voksne snakker om.

– Jeg hadde en baby i magen, så var det ikke noen baby lenger. Han har jo vært nede ved grava og sånt, men tenker ikke noe over det enda. Jeg forteller mer om det når han skjønner mer av det, sier hun.

PUSSER OPP: Marthe Drabløslid Hjelle har nettopp kjøpt barndomshjemmet i Ørsta og pusser opp første etasje. Hun må balansere mellom byggematriell med sønnen Abel på armen.

Bjørn A. Grimstad

– Folk får sjokk

Også for voksne kan det være vanskelig å snakke om abort, og spesielt senabort, opplever Marthe. Derfor ønsker hun å fortelle. I mai i år skrev hun et innlegg på Fagforbundets Ungs sider om hvordan det er når lykkerusen går over til tung usikkerhet. Da visste hun ikke hvordan det skulle ende.

– Grunnen til at jeg velger å snakke om det, er at det er tabubelagt å ta abort. Det er så stille om det, så folk får sjokk når det blir snakk om det. Jeg vil vise at det skjer og hvor tøft det er, sier Hjelle.

Hun følger dermed oppfordringen til lederen i Fagforbundet Ung, Victoria De Oliveira, om å dele sin historie om hvordan det er å stå det i det vanskelige valget.

– De av oss som orker og tør, må gjøre det, sa De Oliveira i Fagbladets portrettintervju.

Var spent før ordinær ultralyd

Marthe er leder av ungdomsutvalget i Fagforbundet Møre og Romsdal og jobber som hjemmehjelp. Det er bare et drøyt år siden hun og Robert møttes. Han jobber i en kommunal barnehage og er plasstillitsvalgt for Fagforbundet. Begge hadde lyst på barn, men syntes det enda var tidlig i forholdet. Da det likevel skjedde, grep de muligheten.

– Det var en uplanlagt graviditet. Men jeg har alltid sagt at om jeg blir gravid, skal jeg beholde det, forteller hun.

De valgte å ta tidlig ultralyd og ble fortalt at alt så normalt ut. Hun syntes likevel svangerskapet opplevdes annerledes enn det første, mer rolig, og var derfor spent da de dro til den ordinære ultralydundersøkelsen.

{s2}

Svangerskapet var i uke 18 da hun la seg ned på benken i det sterile rommet.

– Da vi hørte hjertelyden, var det skikkelig lykkefølelse. Jeg gråt masse, forteller hun.

Men undersøkelsen tok ikke slutt. For hvert ekstra minutt den varte, seg luften ut av lykkeboblen.

– Jordmoren holdt på veldig lenge på et område. Vi så på ansiktet hennes at det var noe som ikke stemte, sier Robert, som var med.

Det ble vanskelig å få et godt bilde. At det var «noe» som måtte undersøkes nærmere, var alt de visste da de dagen etter kjørte til St. Olavs Hospital i Trondheim.

Grundige ultralydundersøkelser hos to leger viste at jenta i magen hadde brokk. En tarm lå på utsiden av magen. Det er fullt mulig å operere etter fødsel og vil ikke påvirke svangerskapet, ble hun fortalt. Svaret fra fostervannsprøven måtte de vente på.

FORTELLER: Marthe Drabløslid Hjelle, hjemmehjelp og leder av ungdomsutvalget i Fagforbundet Møre Romsdal forteller om det å ta abort sent i svangerskapet. – Jeg vil vise at det skjer, sier hun.

Bjørn A. Grimstad

Fikk beskjed på SMS

To uker senere var Marthe tilbake på jobb som hjemmehjelp på bosenteret i Ørsta. I en pause utpå ettermiddagen fikk hun en tekstmelding. Der sto det at hun hadde fått time hos en genspesialist.

– Da skjønte jeg at noe var galt. Jeg var nok veldig blass og stille resten av den arbeidsdagen, sier hun og legger til at kollegene har støttet henne og vært der for henne gjennom den vanskelige tiden.

To dager senere pakket de igjen sakene og satte seg i bilen for å kjøre til Trondheim. Framme på St. Olavs hospital fikk de svaret på testene: Babyen i magen hadde en kromosom 9-feil, en veldig sjelden tilstand som kan føre til blant annet store lærevansker og muskulære problemer. Ytterligere undersøkelser skulle vise at det var mer. Broen som binder de to hjernehalvdelene sammen, manglet.

– Det var uflaks i uflaks i uflaks. Ingen av de tre tilstandene hadde noe med hverandre å gjøre, sier Marthe.

{f1}

Snakket i timevis

Så kom spørsmålet: Vil dere beholde? Marthe og Robert måtte bruke de neste par døgnene på å finn ut så mye som mulig.

– Hodet spant rundt hele tiden. Det var ekstremt masse tanker. Man skal på en måte finne ut hva som kan fungere og ikke kan fungere. Vi måtte ta et valg basert på den informasjonen vi fikk, og den var ikke veldig omfattende, sier Robert.

Timer på timer med samtaler med barnelege, sosionom, jordmor og overlege på sykehuset, samt egne undersøkelser, tegnet etter hvert et bilde av hva kromosomfeilen og den manglende hjernebroen kunne føre til.

– Svaret var vel at hun ikke kunne gå på jobb, ikke skole, mest sannsynlig bo på en institusjon hele livet og måtte ha hjelp døgnet rundt, sier Marthe.

De tenkte på hva det ville kunne bety for barnet hun har nå, for framtidige barn, seg selv og hele familien.

– Når man er barn så er man et barn. Men så skal man bli voksen, og hun kunne ikke få et fullverdig voksent liv. Det var ikke bare snakk om her og nå, men resten av livet, forteller hun.

EN GRAV Å GÅ TIL: Marthe valgte å sette opp en gravstein for datteren Lykke. Her snakker hun med sønnen Abel om det som står skrevet på den.

Bjørn A. Grimstad

Over 95 prosent selvbestemt

I 2020 ble det ifølge Folkehelseinstituttet utført 11.081 aborter. Det er færre enn noensinne, og bekrefter en trend på stadig synkende antall aborter. Det skjer samtidig som også fødselstallene blir lavere.

Et svangerskap varer vanligvis i 40 uker, altså nærmere ti måneder. I de 12 første ukene kan kvinner selv bestemme selv om de vil ta abort. Over 95 prosent av alle aborter i Norge er selvbestemte.

Etter uke 12 må kvinner søke en nemnd om å ta abort. Totalt ble det søkt om 508 aborter hos en abortnemnd i fjor, som utgjør 4,6 prosent av alle aborter.

I Norge regnes friske fostre som levedyktige etter at uke 22 har begynt, og det er grensen for når svangerskapet kan avbrytes, med unntak av når det er fare for liv og helse.

Marthe var i uke 21, og det var dermed bare dager igjen til fristen for å kunne ta abort gikk ut. Hun fylte ut et søknadsskjema og ventet på sykehusrommet som hun og Robert hadde fått tildelt under oppholdet. Hun måtte ha godkjennelse fra abortnemnda, som består av to leger, en kvinne og en mann, fra to ulike sykehus. Denne dagen var det bare en av legene som kunne møte dem fysisk.

– Det å møte abortnemnda var enklere enn man tror. Legen spurte om jeg er helt sikker. Jeg sa ja og fikk en tablett. Den skulle jeg ta 48 timer før jeg skulle føde, sier hun.

To døgn senere ble det satt i gang rier, og hun fødte babyen. De to husker det var masse fugler utenfor vinduet akkurat da. Babyen ble veid, og det ble tatt finger- og fotavtrykk. Etter fødselen fikk de være så lenge med henne som de ville. De tok bilde.

– Det var en pitteliten baby. Hun hadde lyse hårstrå, gjennomsiktig rød hud og lignet på meg. Det var veldig spesielt, sier hun.

FORSØKER: Marthe er hjemmehjelp, mens Robert jobber i barnehage i Ørsta i Møre og Romsdal. Selv om forholdet bare er et år gammelt, er de klare for å bli foreldre sammen.

Bjørn A. Grimstad

Delte meninger om abortspørsmål

Abortloven har lenge vært et politisk stridstema. Hvis det blir regjeringsskifte etter stortingsvalget, ligger det an til at abortloven kan bli myket opp. Fire rødgrønne partier har tatt til orde for å utvide grensen for selvbestemt abort. Men partiene strides i hvor lenge kvinner skal kunne bestemme selv, og om abortnemndene skal bestå. Mens Ap og MDG vil utvide grensen til uke 18, vil Rødt og SV utvide den til uke 22. Sp vil ha status quo, altså dagens grense på uke 12.

En undersøkelse Sentio utførte for Klassekampen i juli i år, viser at folkets meninger er delte. 41,9 prosent vil beholde dagens grense for selvbestemt abort, mens nesten like mange, 38 prosent, vil utvide den.

27 prosent vil utvide den til uke 18, mens litt over 11 prosent vil utvide den til uke 22.

{f2}

Støtter liberalisering av abortloven

Marthe er medlem i Arbeiderpartiet og stiller seg bak partiets forslag om å utvide grensen for selvbestemt abort fra uke 12 til 18.

Men hun mener det bør være innført tidlig ultralyd for alle. Det vil føre til mer kunnskap om tilstanden til fosteret.

– Man kan se om det er noe galt med fosteret allerede i uke 12. Da bør den ordinære ultralyden være tidligere enn i dag, i uke 12 eller 13 eller 14. Og så kan man få tilbud om enda en ultralyd senere. Eventuelt kan det være to ordinære ultralyder, sier hun.

{s1}

Endringene Marthe etterspør, er på vei. Det tar bare litt tid. I mai 2020 vedtok et flertall i Stortinget flere endringer i bioteknologiloven. Det skal føre til at gravide kvinner skal tilbys både NIPT-test og tidlig ultralyd i det offentlige helsevesenet.

I dag tilbys den offentlige ultralydundersøkelsen først rundt uke 18, altså flere uker etter at fristen for selvbestemt abort har gått ut. Etter endringen vil undersøkelsen finne sted i første trimester, før uke 14.

Helsedirektoratet sier det tar tid å få kompetanse, personell og utstyr på plass. En utredning fra november 2020 anslo at det ville ta minst et år før alle gravide kan få ultralydundersøkelse i første trimester.

Fem fikk avslag

I 2020 ble det sendt 146 søknader om abort etter uke 18, ifølge Folkehelseinstituttet. Det skal ifølge abortloven i disse ukene være «særlig tungtveiende grunner» for å avbryte svangerskapet. 12 fikk avslag i primærnemnda, og fem av disse avslagene ble opprettholdt i klagenemnda. Det vil si at kvinnene ikke fikk ta abort og måtte fortsette svangerskapet.

SV og Rødt er de som går lengst i å liberalisere abortloven. De foreslår å utvide grensen for selvbestemt abort til uke 22, som vil bety at abortnemndene forsvinner for godt, også etter uke 18. Hjelle har selv møtt i en abortnemnd og støtter ikke partienes forslag. Hun mener nemndene har en viktig funksjon så langt ut i svangerskapet.

– Vi bør ha en abortnemnd for å beskytte de babyene som faktisk er friske og kan leve et fullverdig liv. For det er kanskje de som ombestemmer seg og ikke vil ha barn likevel. Det blir for dumt. Da har de allerede hatt 18 uker på å bestemme seg, sier hun.

Hun mener også at en abortnemnd bestående av to leger letter litt av ansvaret fra skuldrene til den som må ta det vanskelige valget. Det får hun støtte fra kjæresten på.

– Det er ikke gøy å bestemme dette selv, sier Marthe.