NTB

Menn kommer ofte dårligere ut enn kvinner på helsestatistikker. Forventet levealder er tre år lavere enn for kvinner, flere menn dør tidlig i livet, flere menn begår selvmord, og menn er også overrepresentert når det kommer til rusmisbruk.

Problematikken er så stor at Mannsutvalget foreslår sin egen oppfølger: et eget mannshelseutvalg.

– Dette er altså ikke fordi vi skal kopiere Kvinnehelseutvalget, understreket utvalgsleder Claus Moxnes Jervell under presentasjonen av Mannsutvalgets rapport onsdag.

Den mest omtalte helseproblematikken i rapporten tar det likevel et steg videre. For noe av det som er enklest å lese av statistikk, er at menn ikke er flinke til å gå til legen.

– Menn bruker helsetjenester og lavterskeltilbud i mindre grad enn kvinner. Det betyr at helsetjenestene ikke treffer menn og kvinner likt, sa Jervell.

Venter for lenge

– I perioden 2017–2019 var det om lag 16 prosent blant voksne menn mellom 20 og 50 år som ikke hadde en konsultasjon hos fastlege eller legevakt, mens det samme gjaldt for rundt seks prosent av kvinnene, skriver Mannsutvalget i rapporten.

Problematikken blir større idet det også er en større andel av menn som ikke har et godt sosialt nettverk og tillitspersoner de kan snakke med.

FRYKT: Lege Wasim Zahid sier mange menn har en ubegrunnet frykt for å stå fram med psykiske problemer.

Ole Berg-Rusten / NTB

Og når menn først går til legen, er det ofte for sent, sier utvalgsmedlem og lege Wasim Zahid.

– Menn møter opp på vanlige kontroller, men når de har symptomer, venter en del for lenge med å oppsøke hjelp. Imens har tilstanden utviklet seg mye, sier han til NTB.

Vil ikke klage

Han sier menn må bli flinkere til å kjenne etter og ta symptomer på alvor – og si tydelig fra.

– Mange er nok litt mindre meddelsomme også. Kanskje har menn en tendens til å bruke litt mindre ord, de vil ikke klage, man må i større grad grave etter mer, sier Zahid om sine erfaringer.

Kjendislegen sier også at hans inntrykk er et sterkere tabu rundt psykisk helse blant menn.

– Man knytter psykisk helse til personlighet og identitet. Så det er kanskje noe man helst ikke vil snakke om, noe man tror er et svakhetstegn. Menn holder slikt mye tettere inntil seg enn kvinner.

Ubegrunnet frykt

Zahid understreker likevel at det nok er en frykt mer enn en realitet for mange.

– Jeg tror mange er opptatt av dette og støtter venner og kolleger som er åpne. Jeg tror mange er redde for å møte fordømmelse og ikke aksept. Men de som prater om det, merker at menn er gode samtalepartnere og omsorgspersoner, som ikke trykker hverandre ned.

Han sier terskelen allerede synes å være senket for å snakke om og be om hjelp for psykiske helseproblemer blant menn.

– Spesielt yngre generasjoner er nok blitt flinkere. Vi må fortsette i det sporet vi har med større åpenhet, at vi snakker om psykisk helse og følelser, og at det er viktig å oppsøke hjelp, sier Zahid.

Anonym kontakt

Utvalget foreslår en rekke tiltak for å bøte på problematikken.

– Vi foreslår at lavterskeltilbud i psykisk helse og helsehjelp må gjøres mer tilgjengelig for menn. Vi vil gjøre det enklere å komme dit, at man ikke trenger en diagnose, at man kan ha drop-in, se på kommunikasjon og hvordan man nærmer seg til det, sier Jervell til NTB.

Et annet foreslått tiltak er at det opprettes muligheter for å ta kontakt med helsetjenester uten å oppgi egen identitet i første omgang.

– Kan være avgjørende

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) vil også vektlegge viktigheten av menn i helsevesenet.

– Det må finnes gode forbilder innen helsesektoren som snakker om menns utfordringer, både fysiske og psykiske, sier hun.

Jaffery sier det må gjøres mer for at menn oppfordres til å velge helse- og omsorgsyrker, og at de får være omsorgspersoner i jobben.

– Den tryggheten om at det kan være en mann som møter deg i døra, kan være avgjørende for at menn velger å oppsøke helsetjenesten eller andre deler av helsetjenesten enn bare fastlegen, sier likestillingsministeren.

(©NTB)

kenneth.kandolf.haug@ntb.no