Mens kollegaenes lønn øker hvert år, står lønna til Jan Olav (57) stille

Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Fire dager i uka jobber han. Han rydder løv, lager isbaner, opparbeider parker og vedlikeholder redskaper. Akkurat som kollegene. Men når lønnsslippen kommer, ser den annerledes ut.

– Jeg mener det ikke er rettferdig sånn det er nå, sier Johansen.

Johansen er ufør, og hoveddelen av lønna er derfor trygd. Hans bakgrunn kan virke spesiell, men det er ganske mange som ham: 3400 personer har såkalt varig tilrettelagt arbeid i ordinære bedrifter (VTO), ifølge Nav-tall. Det er uklart hvor mange av dem som jobber i en kommune.

Det er vanlig å gi disse en bonuslønn i tillegg til trygda. Johansen er fast ansatt i kommunen og mottar 31 kroner i timen derfra. Denne lønna kommer altså på toppen av trygda. Hvis man går på VTO, kan man tjene inntil 1G, altså 118.620 kroner, uten at det påvirker trygda. Johansens kommunelønn er rundt 50.000 kroner i året. 

UFØR, MEN PÅ JOBB: Johansen er fast ansatt i kommunen og mottar 31 kroner i timen derfra i en bonuslønn, på toppen av trygda.

Berit Baumberger

Vil ha lønnsvekst

Da vårens oppgjør begynte å tikke inn på lønnsslippene til Johansens kolleger, ble han litt irritert og litt oppgitt. Mens kollegene fikk et løft på i snitt 5,2 prosent, fikk ikke han tilsvarende.

– Min appell nå er at vi kommer inn i hovedtariffavtalen. Jeg er ikke misfornøyd med timelønna, men vi vil følge lønnsutviklinga, sier Johansen, som er medlem i Fagforbundet.

Han tok problemet opp med klubben og fikk støtte både der og av Fagforbundet i Trøndelag, som nylig samlet seg om sine krav foran vårens lønnsoppgjør. Ansatte i VTO-stillinger må «settes inn som eget kapittel eller som vedlegg i hovedtariffavtalen» og «sikres mulighet for lokal lønnsdannelse etter forhandlinger», heter det i kravet.

{s1}

IKKE MED: Arbeidskontrakten er klar på at Johansen ikke er omfattet av hovedtariffavtalen.

Berit Baumberger

{f1}

Vet ikke omfanget

Johansen er altså en av 3400 personer som jobber i en ordinær bedrift mens han er på varig tilrettelagt arbeid.

KS, som representerer arbeidsgiver i kommunesektoren, vet ikke hvor mange av dem som er ansatt i en kommune eller hvilken bonuslønn de har.

Bergen kommune har i underkant av 40 personer i VTO-stillinger, mens Trondheim har i underkant av 30. Oslo har mellom 150 og 200 personer i tilrettelagte stillinger, hvorav 40 er registrert som VTO.

• LES OGSÅ: Syke og uføre: Se hva som skjer med trygdene i statsbudsjettet

KRITISK: – Innenfor VTO fremstår det hele som ganske uorganisert, sier Dag Sandvik, direktør ASVL.

Martin Guttormsen Slørdal

Mange i Fellesforbundet

I tillegg til de på VTO finnes det også en annen gruppe som går på «tilrettelagt arbeid». 9400 personer går på VTA og har jobb i en attføringsbedrift. De er sikret rettigheter gjennom en avtale mellom arbeidsgiverorganisasjonen ASVL og Fellesforbundet.

– Innenfor VTO fremstår det hele som ganske uorganisert. Jeg synes også de burde ha arbeidsgivere som behandler dem som arbeidsfolk. Å ha en tariffavtale i bunn er vanlig i Norge. Men det må starte hos arbeidstakerne, sier Dag Sandvik, direktør i ASVL.

I fjorårets oppgjør kom de fram til ny sats for minstelønn på 25 kroner i timen, at ingen skal være alene på jobb uten risikovurdering og rett på én dag i året med lønn til kurs eller utdanning.

VTO i privat bedrift

En del av de som er på VTO, jobber i private bedrifter, som dagligvarebutikker. NHO-advokat Erling Espolin Johnson forklarer hvordan noen av dem kan være sikret tariffavtale:

– Hvis de jobber i en bedrift som er medlem av NHO – og som er bundet av en tariffavtale med LO eller YS – så kan de være sikret rettigheter gjennom et standardbilag vi har til de avtalene. Dette bilaget viser til AIB-overenskomsten, forklarer Johnson.

Hvor mange dette er snakk om, har NHO ikke oversikt over.

Egen arbeidsavtale

I Trondheim jobber de fleste i VTO i barnehage, skole eller på sykehjem.

– Grunnen til at disse ikke er omfattet av hovedtariffavtalen, er at de har trygd som sin hovedinntekt, skriver organisasjonsdirektør Trude Kjeldstad i Trondheim kommune.

De er ansatt i tråd med arbeidsmiljøloven og har arbeidsavtaler, men Nav-vedtaket ligger til grunn.

– De anses ikke som arbeidstakere etter hovedtariffavtalen, da de er 100 prosent uføre og på tidspunktet ikke har noen reell arbeidsevne, skriver Kjeldstad.

Bonuslønnen er i Trondheim regnet ut ifra tilskuddet de mottar fra Nav.

– Dersom en ansatt står i en 100 prosent stilling, vil bonuslønn og feriepengene tilsvare hele tilskuddet. Når Nav øker tilskuddet, vil også bonuslønna økes tilsvarende, skriver Kjeldstad.

• LES OGSÅ: Nav skal få flere ansatte til å gi tettere oppfølging

Regulerer lønn i Bergen

I Bergen har de tatt grep for å tilby «så like rettigheter som ordinært ansatte som mulig», ifølge kommunen. De regulerer bonuslønn i tråd med KS-området.

– Dersom ansatte i tilrettelagte stillinger etter hvert får muligheten til å gå over i ordinært arbeid, er det utelukkende positivt for den det gjelder, men også for samfunnet. Derfor er ordningen viktig, skriver avdelingsleder Heidi Vik Hersvik ved byrådsavdeling for finans i Bergen.

MELLOM PARTENE: - Om dette bør tariffestes annerledes framover, vil i tilfelle være et tema mellom KS og partene, skriver Hege Mygland i KS.

KS

– Tema for partene

I tiltaksforskriften, som regulerer arbeidsmarkedstiltak, heter det at tiltaksdeltakeren skal være fast ansatt. Alle faste kommuneansatte er i utgangspunktet omfattet av hovedtariffavtalen, men disse er ikke omfattet av det som har med lønn å gjøre, melder KS. Det er ingen krav til lønn, men gjennom «tariffavtale, arbeidsavtalen eller annen avtale» kan det utbetales en bonuslønn, ifølge forskriften.

Hege Mygland, direktør i forhandlingsavdelingen i KS, skriver i en e-post:

– Per i dag er ikke slik bonuslønn regulert i tariffavtalen, men KS er kjent med at dette avtales i arbeidsavtale. Om dette bør tariffestes annerledes framover, vil i tilfelle være et tema mellom KS og partene, skriver Mygland.

HAR FORSTÅELSE: – Vi skjønner utfordringa som er skissert, men vi må se nærmere på lovverket, sier Roger Heimli.

Jan-Erik Østlie

– Nytt tema for oss

Fra Fagforbundet svarer rådgiver Roger Heimli i organisasjonsavdeling.

– Dette er et nytt tema for oss. I stor grad har Fellesforbundet håndtert dette området, fordi det har vært lite tilrettelagt arbeid innenfor kommunal sektor. Det kan se ut som om det har økt de siste årene, sier Heimli.

– Hva skjer videre med kravet fra Trøndelag?

– Landsstyret i desember ser på hvilke krav man vil gå videre med. Men saken må uansett utredes grundig i forkant, sier Heimli.

– Jan Olav Johansen håper dere vil sikre han rettigheter og lønnsregulering?

– Vi skjønner utfordringa som er skissert, men vi må se nærmere på lovverket, sier Heimli.

Han vil ikke svare på uttalelsen fra ASVL-direktøren om at dette området «fremstår som ganske uorganisert».

ØNSKER ENDRING: Jan Olav Johansen ber Fagforbundet om å ta saken videre.

Berit Baumberger

Ble ufør

Jan Olav Johansen har fagbrev som elektriker og automatiker, og jobbet tidligere i industrien. Han ble ufør for rundt sju år siden.

– Det er ikke noe jeg skammer meg over å snakke om. Jeg hadde ryggproblemer som etter hvert gikk på psyken løs. Jeg var mye sykmeldt, samtidig som det var omorganisering der jeg jobbet. Jeg var ganske dårlig psykisk en periode, og bekymret meg for økonomien. Det var fastlegen som til slutt foreslo uføretrygd.

– Da ble det lettere for deg å komme seg?

– Ja, med en stabil økonomi var det lettere. Etter hvert gikk også ryggen seg til, og jeg trengte aktivitet i livet. Å ha fri hver dag passa ikke meg. Det var mye kjedsomhet, egentlig, forteller han.

– Jobben betyr mye for meg, ikke minst det sosiale. Og så er det en fysisk jobb, jeg har 10.000 skritt før lunsj, som regel. Det gjør meg veldig bra, gjør det.

ANNERLEDES: Mens kollegene sikres lønn i årlige forhandlinger, er Johansen prisgitt Navs tilskudd til kommunen.

Berit Baumberger

En prinsippsak

Jan Olav Johansen mener det er snakk om en prinsippsak.

– Inntekten min består av både trygd og lønn herfra, og begge deler kjøper jeg melk og brød for. Det er ikke om å gjøre for meg å tjene så mye som mulig, men det handler også om at man skal være mest mulig en del av det vanlige arbeidslivet, sier han.

– Selv om det heter «varig» tilrettelagt arbeid, kan det være en vei tilbake til arbeidslivet?

– Ja, særlig for de som er litt yngre, og det er nok et argument for å behandle oss mer som «vanlige» arbeidstakere. Jeg kan sikkert si fra til sjefen min om at jeg er misfornøyd med lønna, men det er noe med likhetstanken: Vi er jo flere på VTO, og det bør være likt, sier han.