OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Statsansatte gikk 0,4 prosent opp i reallønn i fjor, kommuneansatte 0,5 prosent.

Samtidig gikk gjennomsnittlig reallønn ned med 0,4 prosent, mens industrilønnen verken gikk opp eller ned. Funksjonærer fikk 1,4 prosent lavere lønn, og ansatte i varehandelen 0,9 prosent mindre.

Reallønnen er den du sitter igjen med etter at prisveksten har spist opp sin del av lønnsøkningen.

Dette viser TBU-tallene (Teknisk beregningsutvalg) som ble lagt fram i dag. Utvalget beregner hvordan lønn og økonomi faktisk ble året før. Tallene brukes som grunnlag for lønnsforhandlingene, som starter nå.

{f1}

• Så mange rentekutt kan vi få i 2024

Litt opp etter år med nedgang

Oppgangen for ansatte i stat og kommune skjer etter flere år med negativ reallønnsvekst, det vil si at lønningene ikke har holdt tritt med prisveksten.

– Kommunal sektor har fått mindre gjennom mange år. Derfor var det et primært mål i fjor å få økt lønna i sektoren, kommenterer leder for Fagforbundet og forhandlingsleder, Mette Nord.

Det lyktes de med, viser tallene i dag.

Frontfagsmodellen fikk sterk kritikk gjennom årene da offentlig ansatte kom dårligere ut. Mette Nord mener dagens TBU-tall viser at modellen fungerer.

– Dette dokumenterer at frontfagsmodellen fungerer også for offentlig ansatte, sier hun, men legger til at det er viktig over tid med balanse mellom lønna til offentlig ansatte og privat sektor.

{f2}

• Eksperter: Så mye vil du få i lønn i 2024

Prisveksten fortsetter

– Nå skal vi dykke ned i TBU-tallene og se på hvordan lønnsutviklingen har vært mellom gruppene i sektoren. Så skal vi jobbe for en god fordeling, sier hun.

I fjor var det spesielt høy prisvekst. Den spiste opp lønnsveksten for de fleste og for alle som hadde fem prosent eller mindre i lønnsvekst.

– Det kommer fortsatt til å være høye priser. Det betyr at alle må få et godt oppgjør, og enda bedre for de med lavest inntekter. Det er de som merker høye priser mest, sier Mette Nord.

• Når får du ny lønn? Her er de viktigste datoene

Lavere andel av godene

TBU-tallene fungerer som skyts for alle parter inn mot lønnsoppgjøret. En utvikling som garantert blir gjenstand for diskusjon, er andelen av verdiskapningen i samfunnet. Hvem som får mest av kaka, arbeidstakerne eller kapitaleierne. Her har det vært en rivende utvikling, og den er ikke til arbeidstakeres fordel.

– Arbeidstakernes andel har falt fra 83 prosent til 78 prosent. Lederlønninger har økt kraftig og kapitaleierne fortsetter å ta en større del av overskuddet. Det er en utvikling vi må snu i lønnsoppgjøret, sier Mette Nord.

• Støre om lønnsoppgjøret: Forstår at folk venter økt kjøpekraft