Bjørn Arne Johansen

baj@fagbladet.no

KS beregnet for kort tid siden de samlede ekstrautgiftene og inntektsbortfallet for kommunene på et sted mellom 12,5–20 milliarder kroner og 5,5–6,8 milliarder kroner for fylkeskommunene, totalt et sted mellom 18 og 27 milliarder kroner, som følge av koronakrisen.

I dagens fremlagte reviderte statsbudsjett (RNB) opererer derimot regjeringen med helt andre tall. De mener kommunene har tapt 12,3 milliarder kroner som følge av krisen, mens fylkeskommunene har tapt 7,4 milliarder kroner. Samlet sett, inkludert tidligere tiltak og bevilgninger, redusert arbeidsgiveravgift, samt dagens tiltak i RNB på omlag 2,1 milliarder kroner, mener regjeringen at kommunesektoren dermed vil gå 5,5 milliarder kroner i pluss som følge av koronakrisen.

I RNB kan man lese:

«Kommunesektoren vil gjennom vedtak i Stortinget før Revidert nasjonalbudsjett 2020 (RNB) og nye tiltak som foreslås i RNB, kompenseres med om lag 10,8 mrd. kroner, inkludert lavere arbeidsgiveravgift. Samtidig vil lavere anslått lønns- og prisvekst redusere kommunenes utgifter. Basert på de forutsetningene som er lagt til grunn i denne meldingen om blant annet lønnsvekst, anslås det at kommunesektoren i 2020 er kompensert med 5,5 mrd. kroner mer enn beregnet inntektsbortfall og merutgifter for konsekvenser av virusutbruddet.»

– Uforståelig optimisme

– Så rart kan man altså se det, sier leder for Fagforbundet, Mette Nord, lakonisk.

– Stemmer denne virkelighetsbeskrivelsen med den Fagforbundet har?

– Nei, dette er ikke en virkelighetsbeskrivelse vi deler.

Nord peker blant annet på bortfall av foreldrebetaling til barnehager og SFO, tapte billettinntekter innenfor kultur og kollektivtrafikk, ekstrakostnader på grunn av økt sykefravær og karantener, økte vikarutgifter og smitteverntiltak, som eksempler på ekstrautgiftene kommunesektoren har hatt under koronakrisen.

– Vi deler absolutt ikke den optimismen som det kommunalministeren legger opp til. Det er ganske uforståelig egentlig, sier hun.

– Vår bekymring er at dette går alvorlig utover tilbudet til innbyggerne, og da særlig innen helse og omsorg, samt forebyggende arbeid blant barn og unge, fastslår Fagforbundets leder.

– Avlyser lønnsoppgjøret

I det reviderte budsjettet kan man lese at beregnet lønns- og prisveksten er mer enn halvert sammenlignet med tidligere. Noe som vil bedre kommuneøkonomien med over ni milliarder kroner.

«Det anslås nå en vesentlig lavere lønns- og prisvekst enn tidligere, noe som trekker ned kommunesektorens utgifter. Den kommunale kostnadsdeflatoren er nå nedjustert til 1,4 pst., fra 3,1 pst. i Saldert budsjett 2020. Kommunene er dermed allerede kompensert for en pris- og lønnsvekst i 2020 som er vesentlig høyere enn de nye anslagene tilsier. Det vil isolert sett bedre kommunesektorens kjøpekraft med om lag 9,1 mrd. kroner.»

For kommunene alene vil lavere lønns- og prisvekst bety 7,7 milliarder kroner i økt kjøpekraft, ifølge regjeringen.

– At regjeringen avlyser lønnsoppgjøret, er utidig innblanding i partenes arbeid og forutsetninger, sier Nord.

– Regjeringen skal ikke blande seg inn i det. De kommer med anslag på lønnsoppgjøret som ikke har vært drøftet mellom partene, eller noen av dem som har noe med dette å gjøre. Så her tar de ting for gitt, sier Mette Nord.

{s1}

– Svikter helsearbeiderne

På spørsmål om hvilke tiltak og pakker Fagforbundet hadde forventet, sier Nord:

– Vi hadde forventet garantier for å få dekket de kostnadene kommunesektoren faktisk har hatt. Det var en allerede en stram kommuneøkonomi, så kommer koronakrisen som gjør situasjonen verre, sier hun.

Hun provoseres av regjeringens beskjed om at kommunene må effektivisere driften og mener helsearbeiderne sviktes:

– Krisepakker til næringsliv, privat sektor og oljeindustri er veldig bra, men nå blir de som har holdt hjulene i gang under denne vanskelige situasjonen straffet. Det er et paradoks at alle de som blir heiet på og virkelig har stått på for å sikre samfunnet og innbyggerne trygghet, det er de som nå rammes av inntektsbortfall i kommunene og nedskjæringene i helse og omsorg på de områdene der man bør ha et tilbud til utsatte barn og unge. Disse får nå en dobbel byrde, konkluderer hun.

Nylig gjenåpnet barnehager og skoler i Norge. Ekstra renhold, mertilbud på skoleskyss og vikarbruk er eksempler på ekstrakostnader kommunene har hatt i forbindelse med dette.

– Er man syk sier myndigheten helt klart at man skal holde seg hjemme. Vikarbehovet kan bli veldig stort. Så regjeringen snakker litt med to tunger her, sier Nord.

– En mørk dag

Leder for Stortingets kommunal- og forvaltningskomité Karin Andersen deler i en pressemelding Fagforbundets dystre dom:

– Dette er en mørk dag for norske kommuner, og regjeringa opptrer fullstendig uansvarlig overfor et kriserammet Kommune-Norge som mangler milliarder for å unngå oppsigelser og kutt, sier hun.

Andersen frykter alvorlige budsjettkutt og påfølgende oppsigelser i hele Kommune-Norge:

– Jeg frykter at flere kommuner må ty til masseoppsigelser på grunn av dårlig økonomi. Kommuner er lovpålagt å ikke gå over budsjett, så det er ingen andre alternativer for dem enn å si opp ansatte når de står i en situasjon som denne. At Astrup ikke tar dette på alvor, er trist å se.

Også Andersen mener de som for kort tid siden ble heiet og klappet fram nå får en budsjettmessig kniv i ryggen av egen regjering:

– Det er visst langt fra regjeringskontorene til gulvet på sykehjemmet, men jeg vil anbefale Astrup en tur ut til de mange kommunene i landet som må si opp ansatte hvis de ikke får et skikkelig løft.

– Regjeringen sviktet kommunene i starten av korona-krisa. De gjør det fremdeles. De har hele tiden vist manglende innsikt og forståelse. Kommuneøkonomi er skoler, barnehager, utdanning, eldreomsorg og helsetjenester og viktig oppdrag til private bedrifter som nå trenger desperat til nye oppdrag.

Skuffende og svakt mener LO

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mener regjeringen satser for lite på arbeid, sysselsetting og velferd og at de har levert et skuffende og svakt revidert budsjett. Også LO peker på KS-tallene og fastslår at regjeringen kun kompenserer for en tiendedel av dette.

- Det er et enormt sprik i virkelighetsbeskrivelsen til kommunene og regjeringen. Det er behov for en krisepakke til kommunene og at regjeringen kompenserer fullt ut det kommunene taper. Viktige tjenestetilbud for barn, unge og eldre må nå styrkes, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Inntektsbortfall og utgiftsøkninger må kompenseres for at viktige tilbud skal opprettholdes krever LO. Det er avdekket en del svakheter i viktig tjenestetilbud som må styrkes, og kommunene opplever et stort fall i skatteinntektene.

- Kommunen oppfyller sin rolle som velferdsleverandør gjennom dem som gjør jobben. Vi må få nye ansettelser i kommunene for å styrke barnevern, primærhelsetjenesten, beredskapen og skolene for å nevne noe, sier LO-lederen.