OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Debatten har rast etter at medlemmer i Fagforbundet reagerte på at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet får valgkampstøtte fra Fagforbundet, men ikke partiet Rødt.

– Hvilket parti er det som virkelig har stått opp for Fagforbundets politikk og stanset nye kommersielle barnehager og rekommunalisert renovasjonen i Oslo? Spurte Thorleif Berthelsen i Bergen, som både er Fagforbundsmedlem og aktiv i partiet Rødt.

I dag utfordrer leder av Fagforbundet Tromsø, Erik Jørgensen, forbundsledelsen i Oslo om å gi Rødt støtte i valgkampen. Lokalt har de valgt å støtte partiet.

Gir ikke støtte til Rødts politikk

Nå har Rødt sendt en formell søknad. Der viser partiet til felles kampsaker og at Rødt og Fagforbundet står på samme side i flere politiske saker.

Foreløpig er søknaden satt på vent.

– Vi vil avvente til etter Rødts landsmøte, opplyser Fagforbundets leder Mette Nord. Rødt starter sitt landsmøte 31. mars.

Nord vil ikke gi valgkampstøtte til Rødt før hun vet hvilken politikk partiet velger å stake ut for framtiden.

• Disse partiene får penger fra Fagforbundet

Undergraver den norske modellen

– Prinsipprogrammet til Rødt, slik det er i dag, undergraver hele den norske modellen. Det er i konflikt med Fagforbundets mål og politikk, sier Mette Nord, som ikke vil gi støtte med mindre partiets landsmøte velger en annen kurs.

Hun utdyper:

– Fagforbundet jobber for et trepartssamarbeid for gode løsninger med arbeidsgiver, mens Rødt erklærer arbeidsgiver som fiende. Vi kan heller ikke si til våre medlemmer at vi støtter motstand mot privat eiendomsrett. Våre medlemmer vil eie sin bolig, poengterer Nord.

– Fagforbundet deler mange prinsipper med Rødt, men vi er uenige om grunnleggende forutsetninger for utforming av velferdsstaten, der vår og deres politikk er i veldig i konflikt, mener Nord. Hun gir Rødt honnør for deres innsats for å forsvare arbeidsmiljøloven og å rekommunalisere tjenester.

– Vi har mange felles mål, og Rødt gjør et godt arbeid, medgir Nord, men fastholder at forskjellene er grunnleggende.

SAMME SIDE: – Vi står på samme side, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Ole Palmstrøm

– Vi står på samme side

Nettopp alle kampene der Rødt og Fagforbundet står på samme side, er Rødt-leder Bjørnar Moxnes sitt argument når han ber om støtte fra Fagforbundet.

– Vi står på samme side i flere viktige politiske saker, og vi i har et faglig politisk samarbeid i mange kommuner, påpeker han, og viser til samarbeid der lokale Fagforbund og Rødt har starta snuoperasjoner mot anbudsutsetting av tjenester, mot velferdsprofitører og mot svekkelse av arbeidsmiljøloven.

– Det er selvsagt opp til Fagforbundet om de tror det er nyttig å ha Rødt på Stortinget, men vi håper å få dra i riktig politisk retning også på landsbasis, sier han.

– Påstanden om at Rødt mener folk ikke skal eie sin egen bolig, er tatt ut av løse lufta, sier Moxnes.

– Problemet i dag er at mange ikke har råd til å skaffe seg egen bolig på grunn av den ville prisveksten. Rødt vil bygge prisregulerte boliger utenfor det kommersielle markedet, sånn at også vanlige arbeidsfolk skal kunne kjøpe seg bolig i pressområdene. Det vil gavne mange av Fagforbundets medlemmer, sier han.

– Vi må stå sammen

– La oss stå sammen, oppfordrer Bjørnar Moxnes når han får vite at Fagforbundets ledelse venter med å vurdere søknaden til en eventuell ny kurs på landsmøtet. Han viser til styrken i å stå sammen, selv om de politiske målene for hvordan å drive samfunnet ulike.

– Jeg synes det er bra at Fagforbundet støtter Senterpartiet, selv og Sp, til forskjell fra Rødt, har et radikalt annet utgangspunkt enn fagbevegelsen, påpeker han.

Se innlegg fra Bjørnar Moxnes under:

• Rødt truer med barnehage-brudd

• Rødt vil kaste Lan Marie Nguyen Berg dersom ikke avtalen med Veireno sies opp

• Rødt: – Bemanningsbransjen er gift for norsk arbeidsliv

– La oss stå sammen

– På vårt dårligste splitter vi oss etter ideologiske finurligheter uten henblikk på hva vi kan oppnå sammen i den politiske kampen, mens på vårt beste ser vi at fellesskap fungerer også mellom de ulike delene av arbeiderbevegelsen, sier Bjørnar Moxnes.

Det er nettopp i samarbeidet mellom folk som kaller seg sosialister og sosialdemokrater, mellom folk som sitter på Stortinget og i streikekomité, at vi har styrke til å vinne fram. Det viser historien, der folk som så interessemotsetninga mellom arbeid og kapital spilte en avgjørende rolle for utviklinga av velferdsstaten, ikke bare Einar Gerhardsen og Martin Tranmæl, men også mange som sto lenger til venstre enn dem.

– Jeg syns derfor det er bra at Fagforbundet støtter Senterpartiet, som har et radikalt annerledes utgangspunkt enn fagbevegelsen med sin støtte til grunneierne, som historisk var de verste utbytterne av arbeidsfolk og husmenn. Støtten til Senterpartiet viser at Fagforbundet på tross av dette ser det som en styrke å stå sammen.

– Sånn jeg kjenner medlemmer og tillitsvalgte i LO så veit de at det viktigste er hva man får til i praksis, ikke å flisespikke på finurligheter i et prinsipprogram for å bruke det mot hverandre. For folk i posisjoner nærmere makteliten er det en lang tradisjon for å holde nede brysom kritikk fra venstre, men jeg veit at mange LO-medlemmer som ikke er med i Rødt mener at vår tydelige og radikale politikk er viktig for å holde arbeiderbevegelsen på en fornuftig kurs, slik vi så med søppelskandalen i Oslo og da vi stanset de kommersielle barnehagene. Rødt bidrar med den kraften vi har, og jeg syns vi fortjener støtte like mye som Senterpartiet og SV, nettopp på grunn av rollen vi spiller i sånne saker. Det veit jeg at mange av Nords medlemmer også syns.

– Så var det jo fem tiår med streik, lockout, militærpoliti og god gammeldags klassekamp som la grunnlaget for hovedavtalen i 1935 og det fredelige trepartssamarbeidet som Mette Nord framhever. Det hadde aldri vært forhandlingsvilje hos arbeidsgiverne eller noe gjennomslag for arbeidsfolk uten de forutgående konfliktene, som lærte motparten at de hadde noe å tape. Det som bekymrer folk i dag er at det er langt mellom gjennomslagene og kort mellom tilbakeslagene, med lønnsstagnasjon i lavlønnsyrker, konkurranseutsetting, mer aggressive sjefer, fagforeningsknusing, sosial dumping, og uverdige arbeidsvilkår som vi trodde vi ble kvitt for mange tiår siden.

– Dette har sammenheng med at det litt for ofte bare er den ene parten som driver en offensiv interessekamp. Hvis målet er gjennomslag i trepartsforhandlingene og at arbeidsfolk skal få framgang, så trenger fagbevegelsen kampvilje. Da må vi anerkjenne at det fins ulike interesser i den enkelte bedrift og i samfunnet som helhet. Hvis vi derimot later som interessekampen ikke lenger fins, taper vi mobiliseringskraft og styrke, og gjennomslag snus til tilbakeslag. Rødts program om at arbeidsfolk må kjempe er derfor ikke et hinder for gjennomslag rundt forhandlingsbordet, men en forutsetning. Mye av dette tror jeg Mette Nord er helt enig i, hvis vi bare ikke snakker forbi hverandre.