Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

– Det er bra at det kommer, men det var jammen sent. For nå sitter det ene kommunestyret etter det andre og ser på hvordan de kan justere budsjettene, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Tirsdag la regjeringen fram en krisepakke på totalt 17,7 milliarder kroner, hvor den største posten går til kommunene. Landets 356 kommuner skal få 7,3 milliarder kroner for å dekke utgifter og manglende inntekter som følge av koronapandemien.

{f1}

– Oppsigelser har blitt vurdert

Pengene var varslet allerede for over en måned siden, men Nord mener at milliardene burde ha kommet på bordet tidligere. Slik ville kommunene ha hatt en større forutsigbarhet i arbeidet med kommunebudsjettene, som for lengst er i gang.

– At det kommer noe, har man visst lenge, men man kan ikke budsjettere med underskudd. Mange har ikke turt å gjøre annet enn å ta ned utgiftene, og det går på bekostning av tjenester folk i aller høyeste grad trenger, sier hun og legger til:

– Jeg vet det har vært vurdert oppsigelser i enkelte kommuner.

• Marit (36) ble oppsagt og fikk jobben tilbake: – En seier med bismak

Må stramme livreima

De rundt syv ekstra milliardene skal dekke kommunenes manglende inntekter og ekstra utgifter i første halvår av 2021. Pengene skal deles ut både ut fra hvor mange som bor i de enkelte kommunene, men også ut fra hvor hardt de har blitt truffet av koronapandemien.

Fagforbundet-leder Mette Nord mener at krisepakken bør være raus, da den skal legges oppå allerede stramme kommunebudsjetter. I det ordinære budsjettforslaget legger ikke regjeringen opp til stor nok økning i de frie midlene til å takle eldrebølgen, mener hun. Dermed må mange kommuner stramme livreima neste år.

• Helsefagarbeidere sier de ble presset på jobb med koronasymptomer

– Ekstreme utgifter

Om 7,3 milliarder kroner faktisk er nok til å takle den andre bølgen i koronapandemien, og hva som nå enn vil komme i de neste månedene, vil tiden vise.

– Når det er så usikkert som det er, er det veldig viktig at kommunene kan ta de ekstreme utgiftene, slik at de kan håndtere smittesporing, karantene og konsekvenser av lockdown. Hele arbeidslag blir satt ut av spill – dette er folk som ikke kan gjøre jobben hjemmefra. Alle ansatte i kommunen har samfunnskritiske roller, sier hun.

– Mange jobber ekstremt mye

Hun sier at det kommer meldinger fra tillitsvalgte i kommunene om at bekymringene dreier seg rundt å ha nok folk med riktig kompetanse til å ta den daglige driften i tillegg til smittesporingen. Mange har fått nye oppgaver, i tillegg til det man gjorde fra før.

– Dette er en maraton som vi ikke vet enden på – vi har folk som er slitne, mange jobber ekstremt mye. Det går stumpene løs. Det som er viktig, er å ha tilgang på folk med kompetanse, slik at man får gjort den daglige driften i tillegg til smittesporingen, sier hun.