Koronaeffekt for fagforeningene:

Midt i ferien meldte rekordmange seg inn i Fagforbundet

– I mars var det mange frisører som meldte seg inn. Før ferien var det mange fra barnehage og skole. Til høsten tror vi det blir mest trøkk i helse- og sosialsektoren, sier Odd-Haldgeir Larsen.

– I mars var det mange frisører som meldte seg inn. Før ferien var det mange fra barnehage og skole. Til høsten tror vi det blir mest trøkk i helse- og sosialsektoren, sier Odd-Haldgeir Larsen.

Ylva Seiff Berge

– Nye medlemmer har strømmet inn. Vi har hatt den beste juli måned noensinne, sier nestleder i Fagforbundet Odd-Haldgeir Larsen.

2020090110460020200901104746

kathrine.geard@fagbladet.no

En bivirkning av Korona-pandemien er trolig at flere har innsett at fagforeninger beskytter arbeidstakere. Midt i ferien meldte rekordmange seg inn i Fagforbundet.

Siden 2009 har Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) samlet data som måler status og utviklingstrekk i arbeidslivet fra år til år. Barometeret, som er finansiert av YS, dreier rundt seks områder. Fagforeningenes legitimitet, oppslutning om kollektiv lønnsdannelse, trygghet og tilknytning, likestilt deltakelse, arbeidsvilkår, stress og mestring, og kompetanse.

Slående endringer

Kartleggingen viser hvordan det normalt ser ut i Norge, men har også gjort det mulig for forskerne å se konsekvensene av Covid19s innflytelse på arbeidslivsområdet.

«Ikke overraskende, har vi i år registrert noen slående endringer i barometerverdiene både på totalnivå og for enkeltbransjer», oppsummerer forskerne Mari Holm Ingelsrud, Dag Ellingsen og Arild Steen.

Fall i tilfredshet og mer bekymring blant arbeidstakere, særlig i rammede bransjer som opplever permitteringer og inntektstap, er en endring. Opplevelse av økt risiko på jobb, men også mer meningsfylt arbeid en annen. Dette er typisk for ansatte i transport, helsetjenester, barnehage/skole, og varehandel/butikkgrupper. Et påfallende trekk er også at fagforeningenes legitimitet blant arbeidstakerne er merkbart styrket. Det gir seg først om fremst utslag i økt anerkjennelse av fagforeningenes betydning. Trenden var positiv fra før, men i år har oppslutningen gjort et hopp. Samtidig har andelen arbeidstakere som enten er medlemmer eller kunne tenke seg å bli medlemmer også økt.

Beskyttende rolle

En mulig forklaring er at koronasituasjonen har gjort flere arbeidstakere oppmerksomme på fagforeningenes rolle og innsats i beskyttelsen av arbeidstakerne. Forskerne peker på at store deler av arbeidslivet våren 2020 for alvor fikk erfare betydningen av arbeidslivets etablerte institusjoner. «Økt synlighet av institusjoner som arbeidsmiljøloven, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner kan være en forklaring på at ansatte tillegger fagforeninger en større positiv betydning enn tidligere». De synligste utslagene ses i bransjer som ble hardest rammet av korona, som reiseliv, hotell, restaurant og servering. Dette er samtidig bransjer som tidligere har tillagt fagforeningene mindre betydning og der organisasjonsgraden er lavere enn i andre områder. Tendensen til en mer positiv innstilling til fagforeningsmedlemskap er ikke uventet også sterkest i næringene som ble hardt rammet av permitteringer. Men den økte interessen merkes i mange leirer, også i Fagforbundet.

– Etter nedstengningen 12.mars var det en periode hvor det strømmet inn innmeldinger, forteller Larsen.

{s1}

Svingninger

I slutten av mars dabber tilstrøm

ningen av for så å ta seg betydelig opp igjen i mai og juni. Og i juli fikk Fagforbundet 1364 innmeldinger, som altså er bestenotering for den normalt ganske rolige feriemåneden sammenliknet med fire forutgående år. Alle forbundsregioner lå dessuten over vervemålene sine.

– I mars var det mange frisører som meldte seg inn. Før ferien var det mange fra barnehage og skole. Til høsten tror vi det blir mest trøkk i helse- og sosialsektoren, sier Larsen, som påpeker at de ikke kan være sikre på årsaken til tilstrømningen. Men han mener det er nærliggende å tro at koronautbruddet, og all oppmerksomhet om konsekvensene for arbeidslivet, har hatt betydning. Det har heller ikke skjedd noe annet spesielt.

– Mai og juni er normalt gode måneder på grunn av lønnsoppgjørene, men det gjelder ikke i år da, sier Larsen.

Han opplyser at Fagforbundet i januar spurte en gruppe nyinnmeldte medlemmer om hvorfor de hadde valgt å organisere seg.

– De tre viktigste årsakene var utsiktene til bedre lønns- og arbeidsvilkår, bistand ved omstillinger og juridisk hjelp. Når det samtidig er så usikre tider i samfunnet som nå, vil alle disse elementene slå inn.

Stabilt synkende

Ifølge forskerne har andel arbeidstakere som er positivt innstilt til fagforeningsmedlemskap har vært relativt jevn gjennom barometerets levetid. Organisasjonsgraden i Norge er nokså stabil, men sakte synkende. En analyse av registerdata på organisasjonsgrad viser at det i all hovedsak er strukturendringer med færre ansatte i industrien og en økende andel ansatte innen tjenesteytende næringer med lavere organisasjonsgrad som forklarer nedgangen.

Forskerne understreker at framtidige årganger vil vise om de positive tendensene når det gjelder oppslutning om fagforeningene, og andre endringer som framkommer av barometeret, holder seg ettersom samfunnet åpner opp. Eller om 2020 blir unntaket som bekrefter regelen om stabile arbeidsforhold i norsk arbeidsliv.

«Økt synlighet av institusjoner som arbeidsmiljøloven, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner kan være en forklaring på at ansatte tillegger fagforeninger en større positiv betydning enn tidligere»

Arbeidslivsbarometeret

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy