Miljøarbeider i Oslo-skolen: «Elevene trenger flere voksne og en trygg skolehverdag»

TiTTI BRUN

titti.brun@fagbladet.no

Spottere kalles de, en gruppe ungdommer som henger i enden av korridoren eller rundt skolebygningen. De varsler dopselgerne på do eller som står rundt hjørnet, hvis voksne nærmer seg.

– Vi vet at det skjer, men har få verktøy til å handle.

Det forteller miljøarbeider Øyvind Maroni. Han beskriver en skolehverdag som er ukjent for de fleste. Han har bakgrunn fra forsvaret og har i tolv år jobbet som miljøarbeider på Stovner videregående skole.

Noe må gjøres

Stovner videregående skole i Oslo har hatt mye uro, trusler og masseslagsmål på starten av skoleåret. Men også ved andre Oslo-skoler er dette et økende problem, som en rekke medier har satt fokus på i høst.

Politiet bekrefter de urovekkende meldingene og stikker uanmeldt innom på utsatte skoler. I 2016 ble det anmeldt mer enn dobbelt så mange volds- og trusselsaker i Oslos videregående skoler som året før, ifølge statistikk VG har hentet inn fra Oslo-politiet. Også antall elever som er mistenkt og/eller siktet, øker kraftig.

SAVNER LANGSIKTIG PLAN: – Elevene trenger flere voksne og en trygg skolehverdag, mener miljøarbeider Øyvind Maroni på Stovner videregående skole.

Werner Juvik

Politiet kommer daglig

En politibil svinger inn i skolegården og to uniformerte politifolk tar en runde i kantina og på uteområdet. De stopper og slår av en prat med noen av ungdommene.

Verken elever eller ansatte reagerer. Det har blitt en del av hverdagen at politiet kjører en runde innom skolegården.

– Vi har et godt samarbeid med politiets forebyggende avdeling. De er utrolig engasjerte i de unge. Og stiller raskt når vi trenger dem i akutte situasjoner.

– Men det skolen trenger, er å finne metoder for å jobbe systematisk for å forebygge vold og trusler, som skaper frykt i hverdagen for både elever og ansatte, fastslår Maroni.

– Mer av slåssingen ute på gata er kommet inn på skolene de siste åra, forteller han.

– Trenger gode rutiner

Nå er også Arbeidstilsynet på vei inn skoleporten. Inspektører vil nå inn og sjekke om rutiner og rapportering om vold og trusler mot ansatte er gode nok.

For de ansatte på de mest utsatte skolene er volden mot lærere og skoleansatte ingen nyhet. De har varslet om situasjonen i flere år. Øyvind Maroni etterlyser en helhetlig strategi for å forebygge vold og trusler.

– Skolene trenger hjelp til å håndtere problemene med økende vold, sier miljøarbeideren og legger til:

– Vi trenger gode rutiner for å varsle helt fra bånn til topp. Vi trenger regler for systematisk rapportering og oppfølging av avvik, mener han.

Les også: På gata med våre unge

URO I SKOLEN: Politiet kjører daglig innom skolegården på Stovner videregående og andre Oslo-skoler.

Werner Juvik

Arbeidstilsynet vil undersøke

Arbeidstilsynet vil ha mer informasjon om både volden og om hvordan skolene rapporter og følger opp trulser og vold mot ansatte.

I høst starter et pilotprosjekt nettopp for å få mer kunnskap og for å føre tettere tilsyn med den økende volden.

– Vi har tidligere vært inne i skolen for å forebygge sykefravær. Da snakket både ledere og ansatte om vold og trusler, og det ser ut til å utgjøre et økende arbeidsmiljøproblem, sier Hanne Luthen som leder Arbeidstilsynet i Akershus og Østfold.

Underrapportering av vold

Selv om anmeldelsene til politiet øker, mener Luthen i Arbeidstilsynet at mørketallene kan være store når det gjelder vold og trusler mot ansatte i skolen.

– Vold og trusler er generelt et økende problem i arbeidslivet. I tillegg er det generelt stor underrapporteringen. Vi kan gå ut fra at dette også gjelder i skolen, påpeker Luthen.

SLÅSSING: – Mer av slåssingen ute på gata er kommet inn på skolene de siste åra, sier Øyvind Maroni.

Werner Juvik

De fleste elevene er OK

På Stovner videregående er antall innganger til skolen redusert, og skolen har leid inn flere miljøarbeidere på grunn av alvorlige episoder denne høsten.

– Det vi har sett hittil, er bare midlertidige tiltak. Det vi trenger er systematisk arbeid og langsiktige planer.

Samtidig presiserer Øyvind Maroni at mange av elevene er positive, men de får ikke arbeidsro når så mange medelever sliter.

– De lider under at deres skole blir stemplet som en versting.

Fra stykkpris til mer til svake elever

Etter politiske hastemøter både sentralt og lokalt i Oslo, har regjeringen satt av 30 millioner kroner i statsbudsjettet neste år for å styrke oppfølgingen av kriminelle gjengangere og skolevold i Oslo.

Byrådssekretær for utdanning Halvard Hølleland (Ap) sier at Oslo vil legge om skolenes finansiering fra stykkpris til at skoler med et flertall av elever fra sosioøkonomisk svake hjem, skal tilføres mer penger.

– Vi har en opphoping av elever med problemer på skoler med lave inntakskarakterer. Det er ikke bra. Men vi ønsker oss en fellesskole der det kommer inn elever med både lave og høye karakterer fremfor å gå tilbake til geografisk inntak, sier Halvard Hølleland (Ap) til VG.

Les også: Slik hjelper han ungdom

SØTE KONKURRANSER: Kortspill, yatzi og quiz. Positive aktiviteter i friminutter reduserer risikoen for konflikter.

Werner Juvik

Også renholdere opplever trusler

Også renholderne opplever ubehagelige og truende situasjoner på skolene. De skal manøvrere seg mellom mer eller mindre motvillige ungdommer når de vasker klasserom, trappeoppganger og kantina. Det meste av dagen jobber de alene.

– Hvordan vil Arbeidstilsynet sørge for at alle ansatte blir hørt, også de som ikke er lærere?

– Vi skiller ikke mellom yrkesgrupper. Vi er opptatt av at også renholdere, SFO-ansatte og miljøarbeidere, skal bli hørt og tatt vare på, svarer Luthen.

Strengere krav i arbeidsmiljøloven

Luthen viser til at krav til arbeidsgiver om å forebygge vold og trusler ble forsterket i januar 2017. Nå er det presisert enda sterkere at alle arbeidsgivere må kartlegge risiko og innføre tiltak når det er behov for det.

– Arbeidstilsynet vil følge opp om skoleledelsen tar rapportering av og oppfølging etter voldsepisoder alvorlig. Og at ledelse, tillitsvalgte og verneombud sammen jobber systematisk for å forebygge voldsbruk, sier Luthen.

Strengere krav til arbeidsgiver

Fra januar 2017 gjelder nye regler om vold og trusler på jobben.

Arbeidsgivernes ansvar for å forebygge at ansatte kan bli utsatt for vold og trusler om vold er ikke nytt. Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold og trusler. Nå er det presisert enda sterkere at alle arbeidsgivere må kartlegge risiko og innføre tiltak når det er behov:

•Virksomhetene skal kartlegge hvilken risiko det er for at arbeidstakerne kan bli utsatt for vold eller trusler.

• Arbeidstakerne skal få nødvendig opplæring og øvelse i forebygging og håndtering av volds- og trusselsituasjoner, samt at arbeidsgiver sikrer at opplæring og øvelse gjentas ved vesentlige endringer eller pga. annet behov.

• Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal få nødvendig informasjon bl.a. om hvilke rutiner som er satt i verk for å forebygge, håndtere og følge opp vold- og trusselsituasjoner.

• Tiltak skal så langt som mulig redusere risiko for vold og trussel, blant annet ved at det skal tas særlig hensyn til utforming arbeidsplassen, bemanning og alenearbeid, alarmutstyr, muligheter for tilkalling av hjelp.