Millionsmell for nødnettet – ansatte frykter svekket beredskap
– Det er massevis av brukere. Totalt vil dette berøre 63.000 brukere av nødnettet, påpeker Are Strand.
Ole Palmstrøm
For at nødnettet skal fungere i framtida, må det legges kabler for over 100 millioner kroner. Ansatte i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er redd de må ta regningen over driften.
anders@lomedia.no
Telenor skal stenge det gamle kobbernettet, som har vært basisen for fasttelefonene i over 100 år.
Det skaper problemer for nødnettet, som blant annet nødetatene brann, politi og helse, sivilforsvar, forsvar, frivillige organisasjoner og industrivern bruker.
For å oppgradere nettet ligger det an til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) må betale 71,2 millioner kroner i 2023 og nye 60 millioner kroner i 2024.
Det bekymrer alle fagforeningene i etaten, som nå har sendt brev til partiene og justispolitikerne for å advare.
• Vil du jobbe på den nye brann og redningsskolen? Da bør du følge med nå
– Det trenger vi ikke akkurat nå
– Vi er veldig redde for konsekvensene om dette ikke blir dekket inn. Om DSB må dekke det selv, kan det bli nedbemanninger og svekket beredskap. Det trenger vi ikke akkurat nå, sier Are Strand, leder i NTL Samfunnssikkerhet og beredskap.
Strand understreker at de er fornøyde med de delene av budsjettforslaget som gir mer penger til Sivilforsvaret, og at DSB nesten får det de trenger for å holde oppe framdriften i byggingen av den nye brann- og redningsskolen.
– Men så har vi fått kommunisert at det kommer store ekstra omkostninger for å ha et bra nødnett i Norge. Vårt budsjett er ikke større enn at dette er et veldig stort beløp for oss, konstaterer Strand.
Berører titusener
Strand forteller at det må legges nye kabler til et stort antall basestasjoner på fjelltopper rundt om i Norge. Dette er grunnlaget for at nødetatene skal kunne kommunisere rundt om i hele Norge.
– Det er massevis av brukere. Totalt vil dette berøre 63.000 brukere av nødnettet, påpeker Strand.
Han sier det ikke er mulig å sende regningen videre til brukerne ettersom dette er styrt av avtaler.
Strand mener også dette er et nasjonalt ansvar.
– I en tid med krig i Ukraina er nødnettet viktigere enn noensinne. Disse utgiftene er for det norske samfunnet en dråpe i havet i forhold til nødvendigheten av å ha et godt nødnett nå med all usikkerheten som hefter ved oss, sier han.
DSB: Kan få store konsekvenser
Avdelingsdirektør Elisabeth Askim i DSB bekrefter de store summene, men påpeker at dette er anslag og at det er knyttet usikkerhet til dem.
– Hvilke konsekvenser kan det få om DSB må dekke disse kostnadene selv?
– Dersom forslaget skulle bli stående i endelig statsbudsjett, ville dette få store konsekvenser for DSBs samfunnsoppdrag. DSB har god dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om denne saken, skriver Askim i en epost.