Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Den 10. desember, på Alfred Nobels dødsdag, deles årets fredspris ut til iranske Narges Mohammadi, for hennes kamp for frihet i Iran. Fagbladet har i den anledning intervjuet Sara Shafighi, som kom til Norge fra Iran som barn:

– Hva er din fanesak?

– Kampen for frihet, kvinnerettigheter og demokrati i Iran. De traff helt rett med å gi Nobels fredspris til Narges Mohammadi.

– Hun kunne valgt et trygt liv, men hun har valgt å kjempe. Hun er villig til å bli en martyr for sitt land. Hun tar piskeslag og er skilt fra familien sin, det er så uselvisk og tappert. Iranske kvinners kamp er en av de største frihetskampene i moderne tid.

{F1}

Shafighi i avdelingen for persisk litteratur på Trondheim folkebibliotek.

Martin Guttormsen Slørdal

– Hva er det som driver deg?

– Kvinner fortjener likestilling. Så enkelt. For meg personlig er det også de kontrastene jeg har sett gjennom min oppvekst i Norge og det livet mine kusiner, tanter og annen familie lever i Iran.

– Min mor, bestemor og oldemor ble alle giftet bort som barn. Det har gått framover siden da, men det er fortsatt unge jenter i Iran som blir giftet bort mot sin vilje. Kontrastene mellom Norge og Iran gjør det enda mer synlig for meg hvorfor kampen er viktig.

{nb}

– Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?

– Det er lite vi får gjort, bortsett fra å gi oppmerksomhet til saken. Det blir ingen endring uten støtte fra det internasjonale samfunnet. De aller modigste, som Narges, forventer at vi bidrar med det vi kan. Regimet har fått vokse seg veldig stort og sterkt, men jo flere vi er som samler oss imot, jo sterkere er vi.

Sara Shafighi kom til Norge som barn og vokste opp på Kolstad, sør i Trondheim.

Martin Guttormsen Slørdal