Mindre demokrati med bistandskutt

Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

– Det er uforståelig at de som faktisk kan bidra til at folks frustrasjon og sinne blir kanalisert ut i demokratiske prosesser – de organisasjonene som overvåker elitens misbruk av makt og penger – er de som blir hardest rammet. På sikt vil disse kuttene kunne føre til flere store konflikter, sier en hoderystende Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Regjeringen vil bruke deler av bistandsbudsjettet til å finansiere utgiftene som det økte antallet flyktninger til Norge fører med seg. Kuttene innebærer blant annet en kraftig reduksjon av støtte til menneskerettighets- og demokratiforkjempere internasjonalt, samt fred og forsoningsarbeid.

– De raserer støtten til sivilsamfunnet i land hvor det er fare for store konflikter. Dette går ut over fagbevegelse, urfolksorganisasjoner og andre demokratiske organisasjoner. De organisasjonene som er den reelle bufferen til nye kriser, påpeker Tørres.

LES OGSÅ:

– Norske penger bidrar til okkupasjon og undertrykkelse

Vil bygge demokrati nedenifra

– Vær et medmenneske for andre i en vanskelig situasjon

Best og billigst resultat

Blir forslagene til kutt vedtatt av Stortinget, vil to tredjedeler av støtten som Norsk Folkehjelp får gjennom Norad kuttes. Det vil føre til at Folkehjelpa kan komme til å måtte redusere utviklingsstøtte fra 19 til bare noen få land.

Generalsekretæren påpeker at kuttene i så fall vil skje i prosjekter og kanal for støtte som, ifølge Norad, har veldig gode resultater.

– Det er et paradoks at en regjering som er så opptatt av resultat og effektivitet, kutter i den delen av bistandsbudsjettet som gir mest og best resultater. De kutter i den delen av bistanden som er billig og effektiv. Det er ingen faglige grunner til å kutte nettopp i dette, sier Tørres.

Feil prioritering

Hun mener flyktningestrømmen til Norge viser at det er nå, mer enn noen gang, er viktig å opprettholde arbeidet med demokratiutvikling.

– Jeg har forståelse for at det kuttes i bistandsbudsjettet – i likhet med alle andre budsjetter. Det jeg ikke har forståelse for, er hvor store kuttene er og hvor kuttene kommer. Vi skal også ha med oss at de på denne måten gjør Norge til viktigste bistandsland og at vi nå skal sprøyte bistandsmidler inn i norsk økonomi, det vil si i jobbskaping og handel her hjemme. Det er jo faktisk det vi snakker om, sier Tørres.

LES OGSÅ:

– Ingen kan leve med at det utvikler seg en flyktningleir midt i Oslo

LOs innsamling til syriske flyktninger via Norsk Folkehjelp nærmer seg 1,5 millioner kroner

− Flyktningstrømmen ingen trussel for norsk velferdsstat

Tøff vinter

Mange flyktninger for eksempel fra Syria som nå oppholder seg i nabolandene sliter med å få registrert seg på grunn av det stadig økende antallet som ankommer.

– De må klare seg med stadig mindre mat, og vet at snart kommer en kald og tøff vinter. Da er situasjonen så uutholdelig at å flykte oppleves som det eneste alternativet. Det er feil å sette opp denne gruppen opp mot de som arbeider for mer demokrati og mindre konflikter og humanitære katastrofer, sier Tørres.

LES MER:

– Jeg så folk bli gasset i hjel med sarin

Syria: Flyktet fra et land uten håp

Mani Hussaini: Trenger tid, folk og penger til flyktningene

Krever 3 milliarder mer til Midtøsten

De fem store norske humanitære organisasjonene er glade for at regjeringen holder fast på at en prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) går til bistand, men de mener prioriteringene er feil.

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Anne-Marie Nørstelien Helland mener regjeringens kutt i langsiktig bistand er et alvorlig feilgrep.

– Vi har stor forståelse for at man nå øker den humanitære bistanden med den flyktningsituasjonen som er nå. Men man skyter seg selv i foten hvis man skal ta disse pengene fra langsiktig bistand i fattige land. Da forskyver vi bare problemer, sier Helland.

Finansminister Siv Jensen foreslo i regjeringens tillegg til statsbudsjettet å bruke 4,8 milliarder kroner til humanitær bistand. Det blir nå en politisk kamp på Stortinget om bruk av milliarder fra bistandsbudsjettet til å ta vare på flyktninger i Norge. Bistandsbudsjettet er på rekordhøye 33,6 milliarder kroner.

En prosent av BNP

Helland legger til at hun er fornøyd med at regjeringen har låst seg på at en prosent av BNP går til bistand.

– Det er bra at de holder fast på den prosentandelen. Men slik flyktningkrisa er akkurat nå i Midtøsten, er det behov for ekstraordinære midler utover denne prosenten. Vi er meget misfornøyd med at regjeringen kutter i den langsiktige bistanden. Da blir det de aller fattigste som skal betale for omleggingen av bistandsbudsjettet. Det er ikke bra, sier hun.

Hun håper nå at stortingsflertallet graver opp ytterligere tre milliarder til Midtøsten for å dekke den akutte katastrofen der.

Hun er også bekymret for at organisasjoner i sør nå kan rammes.

– Det er viktig at organisasjoner i land som akkurat har kommet ut av krig og konflikt får bygd et folkelig engasjement med de som eier landet sitt. Det at det nå kuttes i støtten til sivilsamfunn er bekymringsfullt, sier hun.