Minstelønn kan gi skikkelig minus

Spesielt i fastfood-kjedene i det tidliger Øst-Tyskland, som her i Werder i delstaten Brandenburg, vil innføring av minstelønn fra 1. januar 2015 kunne få positiv betydning. Men nå vil arbeidsgiverne til gjengjeld ta fra de ansatte både julegratiale, feriepenger og ulempetillegg.

Spesielt i fastfood-kjedene i det tidliger Øst-Tyskland, som her i Werder i delstaten Brandenburg, vil innføring av minstelønn fra 1. januar 2015 kunne få positiv betydning. Men nå vil arbeidsgiverne til gjengjeld ta fra de ansatte både julegratiale, feriepenger og ulempetillegg.

Terje I. Olsson

BERLIN: Fra nyttår innfører tyskerne lovbestemt minstelønn. De store fastfood-kjedene har gått til motaksjon og truer med å kutte julegratiale, ferielønn og overtidstillegg.

2014103112000020141031133521

frifagbevegelse@lomedia.no

I bransjer med høye lønninger som kjemisk industri, elektro- eller bilindustrien, er minstelønn overhodet ikke noe tema. De tjener allerede langt over både den foreslåtte minstelønnen på 8,50 euro (ca 70 kroner) og det som anses som lavlønnsgrensen i Tyskland, nemlig 9,50 euro eller 80 kroner timen.

Men innenfor lavlønnsgrupper som hotell og restaurant, private postbedrifter, vektere og vaktmannskaper, renholdere, hjelpearbeidere innen alle mulige bransjer osv vil minstelønnsbestemmelsen kunne ha positiv virkning. Omkring 3,5 millioner arbeidstakere ligger an til å få noen kroner ekstra på lønningsdagen.

De fleste bedrifter har kjempet mot innføring av minstelønnssatsene til siste slutt. Etter at ordningen ble vedtatt før sommerferien, har noen fortsatt kampen. Nå truer de store fastfood-kjedene McDonalds, Burger King, Nordsee, Kentucky Fried Chicken, Pizza Hut og Starbucks med motaksjoner. Gjennom sin arbeidsgiverorganisasjon BdS (Bundesverband der Systemgastronomie) med over 100.000 ansatte vil de nå fjerne de bestemmelsene i tariffavtalen som gjelder julegratiale (den såkalte 13. månedslønn), ferielønn og tillegg for overtid, helg- og nattarbeid samt arbeid på bevegelige helligdager (jul, påske etc).

Kan tape mer enn de vinner

Får arbeidsgiverne viljen sin, får de ansatte hos McDonalds eller Burger King riktignok minstelønn, men de taper mye mer i året som følge av at alle tilleggene bortfaller.

– Det kan da ikke være slik at de ansatte ender opp med mindre penger i lommen etter innføring av minstelønnsbestemmelsen, sier nestleder Burkhardt Siebert i fagforbundet NGG (Næring, nytelse og gastronomi).

Men arbeidsgiverne mener seriøst at dette lar seg gjøre. BdS-sjefen Valerie Holsboer har allerede tatt Barack Obamas ord til sine og svarer: «Yes, we can».

For eksempel får en ufaglært nyansatt en begynnerlønn på 7,06 euro i det tidligere DDR og 7,71 i det tidligere Vest-Tyskland. For disse nyansatte vil en begynnerlønn på 8,50 dermed bety et lønnshopp på henholdsvis 20,4 og 10,2 prosent. Men ferie- og juletillegget alene utgjør 1.450 euro. Dertil kommer bortfall av 100 prosents tillegg for arbeid på helligdager, tillegg for nattarbeid (15 prosent) og overtidstillegg på 25 prosent.

Lønnsnedgang på 10.000 i året

NGGs beregninger viser dermed at mange ansatte vil ha en lønnsnedgang på minst 1.100 euro Rundt 10.000 kroner) i året når de går over på minstelønn.

Hverken dr. Karin Vladimirov ved NGGs hovedkontor i Berlin eller Jonas Bohl ved regionkontoret i Hamburg er villig til å kommentere situasjonen overfor frifagbevegelse.no. NGG har gjennomført to forhandlingsrunder med BdS og en tredje runde foregår denne uke. Forbundet har derfor lagt lokk på en hver offentlig ytring om saken inntil videre.

Det er imidlertid kjent at arbeidsgivernes første tilbud ble oppfattet som en regelrett frekkhet blant de tillitsvalgte i NGG. Det andre tilbudet skal ha være litt bedre, men tidligst fredag 31. oktober er det ventet en avklaring.

Andre restaurantkjeder har vist at det er fullt mulig å komme til omforente ordninger. Restauranter organisert i hotell- og overnattingsforbundet Dehoga har fornyet tariffavtalene med NGG fram til 2016 uten problemer.

Forholdsvis greit i andre forbund

Også i andre forbund går innføringen av minstelønnsordningen vesentlig mer problemløst enn i fastfood-kjedene. Forbundssekretær Peter Hinze i IG BAU (Bygg, jordbruk og miljø) sier at det pågår forhandlinger der tariffavtalene tilpasses og at dette skjer ganske greit.

Innen storforbundet Ver.di (over 2,2 millioner medlemmer) har de meget store grupper som skal nyte godt av minstelønnsordningen, men det meldes ikke om uoverstigelige problemer. For eksempel innenfor frisørfaget ble det allerede i fjor avtalt en egen minstelønnsordning som innføres trinnvis innen august neste år. 1. august i år ble trinn 2 innført, det vil si en minstelønn på 7,50 euro i det tidligere DDR og 8,00 i Vest. Neste år skal så minstelønnen for frisører settes opp til 8,50 i hele Tyskland.

For renovasjonsbransjens over 175.000 ansatte ligger lønningene allerede over 8,50. Det samme gjelder ansatte innenfor penge- og verditransport, der Ver.di har forhandlet seg fram til 11,9 prosent lønnsøkning fra 1. mars i år til 1. januar 2016. For vektere og vaktmannskaper (minst 170.000 ansatte) har Ver.di i fjor fått gjennomslag for en minstelønnssats på 7,50 euro som nå erstattes av den lovbestemte minstelønnssatsen.

Utleid og uorganisert

Et særlig problem er de nær en million utleide ansatte, som man finner i alle mulige bransjer. Og et gjennomgående problem i Tyskland er at veldig mange er uorganisert. Bare rundt 15 prosent av de yrkesaktive er fagorganisert, og det svekker selvsagt fagbevegelsens muligheter. Selv om tysk fagbevegelse tviholder på at de er partipolitisk nøytrale, har de likevel gjennom politiske kontakter og dialoger fått gjennomslag i flere av de tyske delstatene og i et stort antall kommuner for at en betingelse for å kunne få offentlige oppdrag er at firmaene betaler minimum 8,50 euro i timen.

Et tilbakeslag kom i september da Den europeiske unions domstol i Luxembourg avviste en klage fra byen Dortmund mot det statlige Forbundstrykkeriet. Bundesdruckerei hadde vunnet et anbud og var dermed forpliktet til å følge bestemmelsene i delstaten Nordrhein Westfalen om minstelønn, men Bundesdruckerei ga jobben til en underleverandør i Polen, som betalte sine ansatte vesentlig lavere.

Den tyske landsorganisasjonen DGB har tatt sterk avstand fra dommen, og forutsetter at dette blir et unntakstilfelle.

Tyskland har den nest største lavlønnssektoren i Europa.

Lavlønn defineres normalt som 2/3 av gjennomsnittslønn i hvert enkelt land. I Tyskland utgjør det 9,54 euro eller cirka 80 kroner i timen.

I den tyske regjeringens «Fattigdoms- og rikdomsrapport 2013» anslås andelen lavlønte til 24,3 prosent av de yrkesaktive. Andelen har økt siden 2000.

17,2 prosent av mennene er lavlønte, 31,6 prosent av kvinnene.

Bare Litauen har en høyere andel lavlønte enn Tyskland, viser samme studie som sammenlikner 16 EU-land.

Fra 1. januar 2015 innfører Tyskland en lovfestet minstelønn på 8,50 euro. Rundt 3,5 millioner arbeidstakere vil formodentlig gå opp i lønn som følge av reformen.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy