Martin G. Slørdal og

martin@lomedia.no

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Vernepleier Jonas Aavik (32) hjelper en av beboerne ved Lerkendal bo- og aktivitetstilbud i Trondheim kommune med å forflytte seg fra en rullestol over til en vanlig stol.

I lomma hans ligger mobilen trygt. Der kan han sjekke en oppskrift hvis han skal lage mat til en beboer, eller han kan bruke den som GPS hvis de skal ut på tur.

Det hender også at han plukker opp mobilen når han tar seg en pause i fellesområdet.

Men å sitte med telefonen i hånda inne hos beboerne for å sjekke Snapchat eller kjøpe seg et par sko, det er ikke greit, mener han.

– Da viser du at du ikke så interessert i å være med beboerne. Selv om de ikke har språk, så må vi gå ut ifra at de får det med seg, mener han.

Vernepleier Jonas Aavik.

Martin Guttormsen Slørdal

Forsker på mobil og arbeidsliv

Du har helt sikkert lest om hvordan mobilen kan påvirke parforholdet. Dette fenomenet kalles «phubbing», som kommer av ordene «phone» (telefon) og «snubbing» (avvisning).

Hvis du «phubber», avviser du altså et annet menneske til fordel for den lille skjermen. Begrepet oppstod allerede i 2012. Men de siste årene har forskerne tatt steget ut av soverommene og undersøkt fenomenet ute på arbeidsplassene.

Noen av funnene viser at mobilbruk kan komme i veien for sosiale interaksjoner. Men forskningen viser også at det kan være delte meninger om hvordan mobilen påvirker relasjonene på jobb. Les mer om forskningen her.

For mye mobilbruk

I boligen i Trondheim bor det fire mennesker med multifunksjonshemninger.

De trenger bistand til de fleste dagligdagse aktiviteter og har tilsyn hele døgnet. Liv Taraldsen har jobbet her helt siden boligen sto ferdig i 1996. Hun har sett mange kollegaer komme og gå, og en mobilbruk som har skutt i været.

– Det er uten tvil altfor mye mobil. Når jeg kommer om morran, så ligger telefonen på bordet med én gang, sier 72-åringen.

Hun er for lengst pensjonist på papiret, men jobber fortsatt som tilkallingsvikar på pensjonistlønn. Selv har hun smarttelefon, men bruker den ikke til noe særlig mer enn å ringe og sende meldinger.

Og litt til Snapchat da, ifølge en kollega.

Taraldsens planlegging av jobb og hverdag foregår på gamlemåten. Hun bruker Fagforforbundets almanakk, der alt føres inn med penn.

GODT BRUKT: Liv Taraldsen bestiller Fagforbundets almanakk hvert år. I denne fører hun inn alle vaktene sine, bursdager til slektninger og alle andre avtaler i livet.

Martin Guttormsen Slørdal

Før mobiltelefonene for alvor gjorde sitt inntog i norske bukselommer, var det bedre samhold mellom kollegene på arbeidsplassen, mener pensjonisten.

– Det var noe helt annet før. Da satt vi her på pauserommet og prata sammen. Vi kunne flire så tårene trilla. De nye som begynner nå, ser at telefonene ligger på bordet og så tar de etter. Det skulle vært en regel om at mobilen ikke skulle vært tilgjengelig hele tiden, mener hun.

Liv Taraldsen gir kollegene innføring i bruk av Fagforbundets syvende sans. Hun mener at det har blitt for mye mobilbruk i boligen og at det går ut over samholdet på jobb. Ved siden av henne sitter vernepleier Jonas Aavik.

Martin Guttormsen Slørdal

Tilgjengelig tillitsvalgt

Rune Ellefsen (51) jobber også i boligen og er tillitsvalgt i Fagforbundet. Ikke bare i denne boligen, men ved alle de 20 boligene og dagsentrene som tilhører Lerkendal bo- og aktivitetstilbud.

Som tillitsvalgt kjenner han at han må være tilgjengelig slik at medlemmene kan få tak i ham. Han bruker også telefonen for å få tak i folk når han skal dekke opp vakter ved sykdom og fravær.

– Men i arbeidet med beboerne er jeg ikke avhengig av telefonen, sier Ellefsen, som mener det er blitt mer mobilbruk i boligen i løpet av de ti årene han har jobbet der.

Det kan derimot være lett å ta fram telefonen når han har rolige stunder med beboerne, og de trenger hvile, innrømmer Ellefsen.

Da er nyhetene bare et enkelt tastetrykk unna. Men hvis telefonen ringer når han er inne hos en bruker, ringer han først opp igjen i pausen.

Tillitsvalgt Rune Ellefsen og miljøterapeut Paulina Rachmanczuk er åpne for å lage noen regler når det gjelder bruk av telefonen inne hos beboerne.

Martin Guttormsen Slørdal

Kun mobil på pauserommet?

Miljøterapeut Paulina Rachmanczuk (26) sier de har mange diskusjoner om mobilbruk på jobb, og synes det er greit at flere er uenige.

Hun sitter rundt bordet på pauserommet sammen med de tre andre kollegene. Alle vil ha ordet når mobilbruk er tema.

– Jeg tenker at det er helt innafor å sjekke Instagram og Snapchat inne på fellesrommet. Det er mer en gråsone inne hos beboerne. Det har med respekt for beboerne å gjøre, sier Rachmanczuk.

– Vi har også faglige diskusjoner i pausene. Men når TikTok-en plinger og Instragram-en plonger, da viser du at du melder deg ut, responderer Rune Ellefsen.

Pensjonist Liv Taraldsen synes telefonen kan legges igjen på fellesrommet.

– Der andre tar opp telefonen når det er stille på jobb, rydder Liv i klesskap til beboerne. Hun ser de forefallende oppgavene, sier Ellefsen.

I front står Rune Ellefsen i telefonen, mens Liv Taraldsen og Jonas Aavik sitter og prater (!?) i bakgrunnen.

Martin Guttormsen Slørdal

Paulina Rachmanczuk opplever at hun nesten ikke tenker over hvor mye hun er på mobilen fordi den er så tilgjengelig.

– Når du har den med deg og det blir stille, så plutselig sitter du der og ser på et skotilbud uten å tenke over det. Jeg synes det er greit å være på telefonen så lenge du klarer å gjøre jobben din. Jeg klarer det, sier hun.

Miljøterapeuten er enig med pensjonisten i at de kanskje skulle hatt en regel om at telefonen ikke skal være med inn til beboerne, men at det da må gjelde for alle.

– Da kunne vi også vist til de nyansatte at det ikke er greit å bruke mobilen inne hos brukerne, sier Jonas Aavik.

– Kanskje vi kunne prøvd dette i to måneder? foreslår pensjonisten.

Mindre engasjert

Et annet sted i Trondheim har fagoperatør Abdu Albizreh tatt en pause fra jobben i Nidar for å ringe til LO-Aktuelt.

Inne på fabrikken er det nemlig ikke lov med mobiltelefon. Men på pauserommet er det fritt fram.

Abdu forteller at han ofte opplever at de yngste tar opp mobilen så fort de har pause. Selv er han bare 26 år, men mener han har et annet forhold til mobilen.

– Jeg kan selv bruke mobilen for å sjekke nyhetene i pausene mine, men jeg har ikke øynene på mobilen hele tiden.

I produksjonslokalene hos Nidar er det ikke lov å ha mobiltelefon, men i fellesområdene er det flere som stirrer på skjermen. Fagoperatør Abdu Albizreh skulle ønske flere snakket sammen i pausene.

Martin Guttormsen Slørdal

Abdu er verneombud og leder i ungdomsutvalget til Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

Han mener økt mobilbruk blant yngre kan ha noe å si for engasjementet i fagbevegelsen. Det handler mye om at det er vanskelig å få oppmerksomheten deres, mener 26-åringen.

Selv om de forsøker å engasjere yngre på både Instagram og Facebook, så er ikke det nødvendigvis riktig plattform.

– TikTok kan gi informasjon i enda kortere format. Det er så kort tid vi har på å få oppmerksomheten til de yngste, opplever jeg.

Det har hendt at Abdu har sagt ifra om mobilbruken, men da er han bevisst på hvordan han gjør det.

– Du må si ifra på en pen måte. Du kan ikke bare ta mobilen vekk fra noen.