KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

– Jeg er her for at Kari skal få leve et fritt, uavhengig og selvstendig liv. Jeg hjelper til med alle gjøremål hun ber om i løpet av en dag, sier Morten Andresen.

Han sitter ved kjøkkenbordet til Kari Tennebekk, som har egen leilighet i et bofellesskap i Åsane bydel i Bergen.

Dagen starta med at han hjalp henne med påkledning og morgenstell. Nå spiser de en rolig frokost sammen.

Tennebekk har cerebral parese, sitter i rullestol og har nesten ikke muntlig språk.

– Men det er ingenting galt med hodet mitt, gjør hun klart via taleskriveren hun har på bordet foran seg.

Hun taster flittig, men bruker også håndbevegelser, kroppsspråk og ordet «Ja» for å kommunisere.

– Kari er arbeidsleder og må si hva jeg skal gjøre. Det er viktig at hun får gjort sine ting, sier Andresen.

FROKOST: Etter morgenstellet er det tid for en matbit.

Kathrine Geard

Leve livet slik man ønsker

Han er en av cirka 7000 assistenter i Uloba, som er landets største tilrettelegger av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Eller «borgerstyrt» som Uloba kaller det. De mener ordet «bruker» klinger for mye av passiv mottaker.

Uloba er en del av den internasjonale Independent Living-bevegelsen, som er en frigjøringsbevegelse av og for funksjonshemmede.

{f1}

Målet med BPA er at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få praktisk hjelp til å kunne leve livet slik de selv ønsker. Ta utdanning, delta i yrkeslivet. Være sjef i eget liv.

Ordningen ble først prøvd ut fra 1994, og ble en lovfestet rett fra 2015. I dag har drøyt 4000 personer BPA. Men fortsatt står om lag 10.000 funksjonshemmede uten den personlige assistansen de har rett på. Manglende BPA er på klagetoppen hos statsforvalterne.

LIGHTWRITER: Kari kommuniserer ved hjelp av en taleskriver, som også kan snakke.

Kathrine Geard

Tjenesten tildeles og finansieres av kommunene.

Antall timer assistanse den enkelte får, vedtas individuelt og er behovsbasert. Tennebekk har 90 timer i uka fordelt på 13 assistenter.

– Jeg styrer over assistentene mine og setter opp arbeidsplanen som gjelder for 12 uker, opplyser Tennebekk, som ikke er i arbeid.

Andresen gjør huslige sysler som å lage mat, vaske og rydde. Han kjører henne til avtaler, ringer til offentlige kontorer, er følgesvenn i sosiale sammenhenger og familiære begivenheter.

– Jeg har vært med på bryllup, konfirmasjon og begravelse. Da stefaren hennes ble begravet, trillet jeg henne helt fram til kista.

HUSLIG: Rydding og vasking er daglige gjøremål. Morten har også lagt parketten i leiligheten hennes.

Kathrine Geard

– Kari er lett å trives med, for hun er så glad

Samtalen flyter uanstrengt og muntert mellom de to. Så har da også Andresen vært assistenten hennes i hele 24 år. Tennebekk liker å tulle med at det er det lengste forholdet hun har hatt.

– Jeg har visst grodd fast. Når vi har holdt ut med hverandre i så mange år, er det fordi vi har en god dialog og samarbeider godt. Kari er lett å trives med, for hun er så glad. Så lenge hun oppfører seg, går det greit, spøker Andresen.

FELLESBOLIG: Kari bor i egen leilighet i en bemannet bolig. De andre som bor der har ikke BPA.

Kathrine Geard

Med så lang felles historie har han blitt godt kjent med hennes familie, og hun kjenner hans. Grensene mellom jobb og vennskap blir litt utvisket, innrømmer han.

– Likevel går det et skille. Jeg er ansatt og hun er sjefen. Når vi er så nære kan det nok være vanskelig for Kari å si nei og være sjef hvis jeg spør om noe. Det er lettere for meg å skille, jeg er på jobb, sier Andresen, og legger til at de prater om dette.

– Jeg er derfor trygg på at vi gjør sånn som Kari vil ha det.

For egen del kan han kjenne på litt dårlig samvittighet om andre assistenter er syke og han har fri. Det er ikke alltid lett å få tak i en erstatter.

SKODD: Morten gjør Kari klar for avreise til fysioterapi.

Kathrine Geard

Kroppsnære oppgaver

Da han startet, dreide jobben seg kun om praktiske oppgaver for å hjelpe henne å komme i orden i ny leilighet. Det skulle egentlig være en kortvarig bijobb, og i kontrakten sto det at han ikke skulle ta seg av intimt stell. Men ettersom tida gikk, skiftet han litt etter litt mening om kroppsnære oppgaver.

– I starten var det skummelt. Men etter hvert som jeg begynte å jobbe fulltid, gled det naturlig. Det er dessuten en bitte liten del av min arbeidshverdag.

Vi spør hva Tennebekk synes om å ha assistenter så tett på.

– Supert. Dei kjenner meg inn og ut, skriver hun på vossamålet hun er vokst opp med.

Så peker arbeidslederen på klokka.

– Ja, nå må vi komme oss av gårde til fysioterapeuten, svarer Andresen og finner fram sko og yttertøy.

EN KORT TUR: De kjører i Tennebekks spesialbygde bil til fysioterapi.

Kathrine Geard

Elsker turer og shopping

Det er bare en kort kjøretur i Tennebekks store spesialbygde bil, så er vi framme hos Legym Fysioterapi. Her får hun behandling to ganger i uka. Andresen blir igjen på venterommet.

– En god del av arbeidstida er passiv venting. Mye handler om å være tilgjengelig. Sånn er det også når hun sitter på PC-en hjemme. Plutselig har hun behov for drikke eller skal på toalettet.

FYSIOTERAPI: Kari får behandling to ganger i uka.

Kathrine Geard

PASSIV TID: Morten sitter igjen på gangen.

Kathrine Geard

Han trekker fram frihet og fleksibilitet som gode sider ved assistentjobben. Fordi han veit hva hun liker å gjøre, er de også litt sammen om hva som skal skje. Trenger han å ta en tur til Ikea, er hun gjerne med på notene.

Shopping er en av Tennebekks store interesser. Ved siden av reality-serier og reising.

Nå står den årlige påsketuren til Gran Canaria for tur. Om sommeren blir det som regel en tur til familiens hus i Sør-Frankrike. De drar også jevnlig til Oslo og København. Andresen får turene betalt av Uloba.

– Det er bonus for meg å være på tur. Selv om det er hektisk, og jeg er godt sliten når jeg kommer hjem, sier Andresen.

Han understreker at turene er ekstremt viktig for sjefen hans.

– Reisene gjør livet verdt å leve for Kari.

Hun er sosial og vil gjerne oppsøke severdigheter, folk, butikker og restauranter. Det er gode opplevelser.

TELEFONTID: Mens han venter kan Morten som også er hovedverneombud, ta noen telefoner.

Kathrine Geard

Kjøkkentjeneste

Etter fysioterapitimen kjører vi innom en matbutikk. Rullestolen fyker av gårde mellom reolene og stopper ved varer hun vil kjøpe.

Kari lurer på om de har kaffetypen hun bruker. Assistenten finner det hun skal ha.

Straks de er tilbake i leiligheten etter handleturen, lager han en cappuccino til henne. Kari drikker kaffen gjennom et sugerør. Hun elsker melkeskummet.

– Rent, advarer Tennebekk, når Andresen åpner oppvaskmaskinen.

– Ja da, svarer han og tømmer maskinen for kopper og kar før han tørker av kjøkkenbenken.

INTERESSE: Shopping, særlig av klær, er noe Kari liker å gjøre.

Kathrine Geard

– Er det noen oppgaver du ikke kan gjøre?

– Nei, jeg står fritt så lenge det er innenfor norsk lov. Jeg tråkker ikke gassen i bånn om hun vil det. Som assistent skal jeg gjøre alt det hun vanligvis ville gjort.

Er det noe assistenter ikke kan gjøre, skal de si tydelig fra og ha det med i stillingsbeskrivelsen.

– Jeg skal følge Karis liv, men blir ikke med på å rane en bank. Jeg hopper heller ikke i fallskjerm.

HANDLETUR: ER det denne du vil ha?

Kathrine Geard

God kjemi

Sjefens interesser eller meninger har aldri satt ham i noe etisk dilemma.

– Men det er klart. Hadde hun hatt sære interesser og vært en rasist som ville gå på møter, ville det vært veldig ubehagelig for meg.

Heldigvis er de i det store og hele ganske samstemte. Like barn leker best, påpeker han.

– Hvis jeg hele tiden skulle være uenig i det hun velger, gjør og mener, så hadde det blitt veldig vanskelig.

Som assistent har han heller ikke noen helsemessig rolle. Tennebekk må leve som hun lyster og ta vare på seg sjøl.

– Jeg blander meg ikke inn og sier: «Nei, nå har du spist for mye sjokolade». Jeg har ikke ansvar for Kari på den måten. Jeg har ansvar for å utføre oppgaver for henne.

FAVORITT: Kari esker melkeskummet, sier kaffemaker Morten Andrsen.

Kathrine Geard

Harde forhandlinger

BPA-assistentene har etter hvert fått tariffavtale og ordnet arbeidstid. Sjøl har han tatt fagbrev som helsefagarbeider underveis. De to siste åra har han vært frikjøpt 50 prosent for å være hovedverneombud i Uloba. Dermed er han hos henne bare to-tre dager i uka. Det synes hun er litt trist.

– Det var harde forhandlinger. Vi måtte snakke om det, sier Andresen.

DØRÅPNER: Assistentene fjerner hindre for å leve uavhengige liv.

Kathrine Geard

Mange kan lene seg på et kollegafellesskap i jobben. Han er vant til å ta alle avgjørelser og stole på egen vurderingsevne. Likevel føler han seg ikke aleine.

– Vi er to sammen i leiligheten eller ute og gjør ting. Det fine er at vi alltid er i bevegelse, vi sitter ikke på et kontor, men er ute og treffer folk. Hvis folk visste hva vi gjorde, og mulighetene vi har, er jeg sikker på at det hadde vært mer rift om jobbene.

Selv om Tennebekk har mange assistenter, ser de aldri hverandre. Vaktene overlapper ikke og de har ingen fellesmøter.

– Det er et ensomt yrke på den måten, for vi har ikke det sosiale som andre yrkesgrupper har. Båttur, lunsjprat og fredagspils. Jeg kjenner jo ikke kollegaene mine. Men vi hadde faktisk et julebord i november og da hilste vi på hverandre.

Andresen går inn på badet og finner fram klær som skal vaskes. Tennebekk følger med fra døråpningen.

– Skal jeg sette på, spør han.

Hun gjør tegn til at hun vil trykke på startknappen sjøl.

KLESVASK: Morten legger i tøyet som skal vaskes

Kathrine Geard

SJØLHJULPEN: Kari vil sjøl starte vaskelmaskinen

Kathrine Geard