OLA TØMMERÅS og Bjørn A. Grimstad

ola.tommeras@fagbladet.no

Det var liten tvil blant representantene til Fagforbundets landsmøte. Kontingenten skal ned, og det enda mer og raskere enn innstillinga fra landsstyret.

Preget av alvor og følelser

Første dag med Fagforbundets landsmøte 2022 startet med landsmøtets viktigste debatt: reduksjon i kontingenten for yrkesaktive medlemmer og økningen i pensjonistenes kontingent.

Debatten var preget av både alvor og følelser før avstemningen ble gjort sent mandag kveld. Da hadde Mette Nord advart og kalt det uansvarlig om saken ble utsatt, flere representanter fortalte om ukentlige tilfeller av medlemmer som meldte seg ut fordi de ikke klarte å betale, og om valget mellom pålegg og smør eller kontingent.

Pensjonistrepresentanter varslet om hvor dårlig råd mange minstepensjonister har og om det usolidariske ved å la alle betale like mye.

Dette vedtok landsmøtet

Yrkesaktive får redusert sin kontingent fra dagens 1,45 prosent til 1,2 prosent av brutto inntekt med et makstak på 746 kroner. Reduksjonen vil skje allerede fra 1. januar 2023. Det vedtatte forslaget går lengre enn innstillinga fra landsstyret, som ba om gradvis reduksjon fra dagens 1,45 prosent til 1,25 prosent i 2026.

– Det ble et lengre nedtrekk enn det vi var innstilt på. Det gir oss et en konkurransedyktig organisasjon, så nå må vi ut og verve for hva det er verdt, sa forbundsleder Mette Nord umiddelbart etter avstemningsdramaet mandag.

Med det nye vedtaket vil Fagforbundet få 125 millioner kroner mindre i årlige kontingentinntekter. Og det allerede fra neste år. Hadde landsstyrets forslag gått gjennom, ville inntektene fra kontingent blitt gradvis mindre over fire år, til 80 millioner kroner fra 2026. Forskjellen mellom de to forslagene er dermed på 45 millioner kroner.

Dermed må Fagforbundets ledelse raskt finne ut hvordan de spare inn store summer på budsjettet til neste år.

– Vi må snu på hver krone og effektivisere arbeidsmetodene. Akkurat hva vi skal kutte i må vi komme tilbake til, dette er litt ferskt enda, sier hun.

Dette lå flere forslag på bordet mandag kveld, blant annet å ikke justere kontingenten i det hele tatt. Mette Nord var to ganger på talerstolen for å be salen om stemme for landsstyrets innstilling.

– Jeg hadde foretrukket en gradvis nedtrapping. Men landsmøtet har talt og jeg er fornøyd med at vi har vært tøffe i prioriteringene våre, sier Nord.

Samtidig øker pensjonistenes kontingent fra dagens 1000 kroner til 1500 kroner i året. Dette skjer også fra nyttår.

De lokale fagforeningene får overført mer av trekkgrunnlaget, slik at de skjermes for inntektstap. Forbundet sentralt tar hele regninga.

Må betale hva det koster

Argumentene for å øke pensjonistkontingenten har vært å dekke gapet mellom kontingenten deres og de faktiske kostnader til innboforsikring, Fagbladet og andre tilbud til pensjonistene.

Mette Nords argument var at en nyutdannet og lavlønnet helsefagarbeider ikke skal betale for pensjonistenes tilbud.

Pensjonistrepresentanter argumenterte med vanskelig situasjon for minstepensjonister og uføre med knapt 200.000 kroner å leve for.

Klarer ikke å betale

Konkurransen om medlemmer, bortfall av medlemmer som forteller at de ikke klarer å betale, har vært argumentene for å redusere kontingenten. Utfordringene Fagforbundet står overfor og usikkerhet om hvordan inntektstapet skal dekkes, har vært argumenter mot.

– Er virkelig dette eneste måte å være konkurransedyktig? Jeg ønsker at dette utredes på nytt og tas opp på neste landsmøte, sa Monica Nilsen Kiltorp.

– Vi står i konkurranse

– La oss gjøre hverdagen til våre medlemmer litt bedre. Hver uke hører om medlemmer som melder seg ut på grunn av kontingenten. Vi Konkurrerer mot flere forbund, sa Rene Hedmark-Holm fra Trøndelag.